Det ufødte barn kan stå uten rettigheter

Folkeavstemning om abort i Irland 25. mai

tcdec015.jpg

AVGJØRENDE FOLKEAVSTEMNING: Utenfor et stemmelokale i Dublin, Irland, henger plakater fra både livsvernforkjempere, nei-siden, og aborttilhengere, ja-siden. Foto: REUTERS/Clodagh Kilcoyne 

 

– Din stemme er det ufødte barnets stemme, sier livsvernsforkjempere i den irske abortdebatten. Dagen før den avgjørende folkeavstemningen ledet aborttilhengerne knepent på meningsmålingene, men ingen tør forutsi det endelige resultatet. 

 

Tekst: Catholic News Agency / katolsk.no

 

Foran folkeavstemningen om abort i Irland fredag 25. mai har livsvernsforkjempere og aborttilhengere barket sammen over spørsmålet om det ufødte liv fortsatt skal ha konstitusjonelt vern, slik det er lovfestet i Irlands åttende grunnlovstillegg. Velgerne skal stemme over om dette grunnlovstillegget skal fjernes (JA) eller ikke (NEI).

– Det regjeringen har forslått, er en ekstrem lov, som stripper det ufødte barn for enhver rettighet i grunnloven. De fjerner retten til liv og legger til retten til å ta liv, sier Maria Steen, en talsperson ved The Iona Institute, ifølge Catholic News Agency. 

Grunnloven anerkjenner nå lik rett til liv for mor og det ufødte barn. Grunnlovens formuleringer skriver seg tilbake til en folkeavstemning i 1983, og ble dengang støttet av 67 prosent av dem som stemte.  

 

Usikker på resultatet 

Meningsmålerne klarer ikke å forutsi hvilken av sidene som kommer til å gå av med seieren i folkeavstemningen. En måling foretatt av Irish Times viser at ja-siden (aborttilhengere) leder med 44 prosent mot nei-sidens (livsvernsforkjempere) 32 prosent. Hele 24 prosent av de spurte svarer at de ennå ikke har bestemt seg, eller at de ikke kommer til å stemme.

En stor gruppe av «ubestemte» velgere vil bestemme seg på selve valgdagen, noe som gjør usikkerheten stor. Flere målinger tyder dog på at flertallet av dem sannsynligvis kommer til å stemme «ja» til å fjerne Det åttende grunnlovstillegg (som gir det ufødte barn beskyttelse).

 

Dramatisk kjennelse i Høyesterett

I en debatt på irsk TV3s «Pat Kenney Show» sa Irlands sosialminister Regina Doherty, som representerer partiet Fine Gael, at abortmotstanderne ikke har lykkes med å presentere gode alternativer til regjerningens abortforslag, og at  de «ikke hadde vært villig til å se på alternativer eller støtte noe nytt iløpet av de siste 35 år».

Doherty, som beskriver seg som «livsvernsforkjemper» til tross for hennes støtte til regjeringens forslag om å fjerne Det åttende grunnlovstillegg, hevdet at å beholde tillegget vil være det samme som å ignorere kvinner i krise, ifølge den irske nyhetssiden BreakingNews.ie.

I mars 2018 kom irsk høyesterett med en kjennelse som mange sammenligner med den kontroversielle amerikanske høyesterettskjennelsen «Roe v. Wade». Irlands høyeste domstol konkluderte med at ufødte barn ikke har noen andre rettigheter unntatt dem som garanteres nettopp i og med Det åttende grunnlovstillegg. 

 

Nytt lovforslag i vente

Hvis regjeringens forslag om å fjerne Det åttende grunnlovstillegg oppnår flertall i folkeavstemningen, er det forventet at den kommer til å legge frem et lovforslag som åpner for abort til og med 12. uke av svangerskapet og til og med 6. måned i tilfeller der svangerskapet utgjør en fare for mors fysiske eller psykiske helse, skriver Catholic News Agency.

Rundt 3000 irske kvinner reiser til Storbritannia hvert år for å ta abort. Inngrepet er stort sett forbudt også i Nord-Irland.

 

Fortjener bedre enn abort

Under nevnte TV-debatt benektet den uavhengige senatoren Ronan Mullen at det finnes noe bevis for at psykisk helse er gyldig grunn for abort. Han siterte også en kvinne som vurderte å reise til Storbritannia for å ta abort, men som senere ombestemte seg. 

– Denne kvinnen sa til meg ‘den tiden det tok for meg å avtale time ved en engelsk abortklinikk, var også den tiden det tok for meg å ombestemme meg’.

Sosialminister Doherty repliserte at det foreløpige lovutkastet som etterhvert skal legges frem for nasjonalforsamlingen, inneholder en 72-timers «tenkepause» før aborten faktisk utføres.

En annen debattant, Colm O’Gorman fra Amnesty Irland, sa: – Det åttende grunnlovstillegget har ikke hindret at det utføres aborter. Det har stoppet noen fra å utføre abort, men det har også tvunget andre til å gjennomføre uønskede svangerskap.

Steen ved The Iona Institute oppsummerte sin argumentasjon mot forslaget om å fjerne grunnlovstillegget slik: – Kvinner som trenger helsehjelp fortjener bedre enn å bli tilbudt muligheten til å ta abort. Vi mener dette er å gå for langt. Å frata alle ufødte barn sine rettigheter er simpelthen ikke rettferdig.

Ifølge Catholic News Agency har forslaget om å fjerne Det åttende grunnlovsforslag støtte fra alle de største partiene i øystaten.

 

Utenlandsk innblanding

Utenlandsk innblanding i debatten har også skapt kontroverser i kampanjens sluttfase. Investor og filantrop George Soros’ Open Society Foundation og dens “ja til abort”-allierte Amnesty Irland, Abortion Rights Campaign og Irish Family Planning Association har havnet på kant med Irlands kampanjelover. De forbyr nemlig utenlandsk finansiering av politiske kampanjer.

Irland er en del av Soros-stiftelsens bredere strategi mot katolske land med sterkt juridisk vern av det ufødte liv, ifølge dokumenter som skal være hacket fra stiftelsen og publisert på nettsiden DCLeaks.com.

«En seier i Irland, som har én av de strengeste abortlovene I verden, vil kunne ha stor innvirkning på andre sterkt katolske land i Europa, slik som Polen. Det vil også legge frem etterlengtet bevis for at forandring er mulig», heter det i stiftelsens strategi for«Kvinners rettigheter 2016 – 2019». 

Internettgiganten Facebook har forbudt utenlandske annonser relatert den irske folkeavstemningen, inkludert småannonser fra irsk-amerikanske livsforkjempere.  Google har også forbudt både utenlandske og innenlandske kampanjeannonser.

Sistnevnte forbud blir sett på som et tap for den irske livsforkjemper-leiren. Save the 8ths (Redd Det åttende grunnlovstillegget) strategi baserte seg på en intensiv internettkampanje de siste ukene før morgendagens avstemning.

 

Moderne liv har ogs krav på vern

Biskop Bernt Eidsvig deltok den 6. mai i radioprogrammet Ytring på NRK Radio. Tema var den irske folkeavstemningen.

– Dette er et moralsk spørsmål. Den katolske kirke mener, som de fleste andre kristne kirker, at livet begynner ved unnfangelsen. Da blir abort å avslutte et menneskeliv, sa biskopen til programleder Kari Ørstavik.

På spørsmål om Kirkens holdning til abort er «moderne», svarte han: 

– Det moderne menneskelige liv har også krav på beskyttelse. Jeg tror nok vi vil få følelsesmessige reaksjoner på begge sider av debatten. Her vil nok også mennesker stå frem å si at «min mor ønsket å ta abort. Hun kunne ikke på grunn av lovgivningen, og derfor lever jeg.» 

Den katolske kirkes posisjon i Irland er sterk, og Kirken er tydelig mot regjeringens forslag om å fjerne Det åttende grunnlovstillegget.

– Situasjonen i Irland minner om situasjonen i Polen; det er Kirken som har holdt nasjonen samlet under den engelske administrasjonen, i Polen mot den prøyssiske og russiske innflytelse. Irsk identitet er katolsk.

Programleder Ørstavik utfordret biskopen på hvilken abortlov han ville ønsket seg i Norge.

– Jeg er ikke politiker. Mitt ansvar er overfor mine troende. Jeg vil appellere til deres samvittighet. Lovgivning er utenfor mitt fagfelt. Før så man på abort som et onde. Det har endret seg. Dagens abortlovgivning skulle bidra til å begrense antall aborter. Mitt anliggende vil være å redusere antall aborter. De kvinner som kan tenke seg å avslutte svangerskapet, må få anledning til å tenke seg om og få hjelp til å kunne bære frem barnet fremfor å ta abort.

 

Du kan høre hele programmet her: 

Innslaget med biskopen begynner 41.02. 

 

Hør også debatt fra Sveriges Radios P1, hvor livsvernsforkjemperen Helena D'Arcy, leder i den katolske organisasjonen Respekt, møter aborttilhengeren Katarina Bergehed i Amnesty Sverige.