Rapport fra sr. Ane-Elisabet og Freddy Edderkopp på skriveoppdrag

 

IMG_20180516_134309.jpg

 I ASSISI: Sr. Ane-Elisabet skriver på Freddy Edderkopps siste eventyr i inspirerende og fredlige omgivelser, likevel. – Det blir nok en farlig reise på Freddy i fjerde bok, røper hun. Foto: Privat 

 

Sr. Ane-Elisabet og Freddy Edderkopp befinner seg for tiden i Italia, der arbeider de på sin fjerde bok om Freddys mange katolske eventyr. – Jeg koser meg i sola, stort sett, og så undrer jeg på hva Kirken egentlig er for noe, sier Freddy hengende i en tynn tråd fra et oliventre i en have i Assisi.

 

Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Foto: Privat

 

Det er nå sr. Ane-Elisabet som står for det meste av skrivingen, mens Freddy tar seg av eventyrene, la oss si oppspinnet – og det meste av solbadingen, når sant skal sies. Siden de siste edderkopp-sprellene må holdes hemmelig til boken er ferdig skrevet og lansert, begynner vi samtalen med sr. Ane-Elisabet. Freddy må ha oss unnskyldt.

 

Skriver i litteratenes by

– Det er riktig at jeg arbeider med fjerde bok, og det er et arbeid som gleder meg stort. Bøkene er det største Vår Herre har latt meg utrette, og jeg håper de kan være til glede for mange i årene fremover. Denne fjerde boken har jeg holdt på med de to siste årene. Grunnet andre forhold, har det blitt med forarbeidet, mens skrivingen har latt vente på seg, sier sr. Ane-Elisabet.

Hun håper å ferdigstille boken iløpet av sommeren, men er litt i tvil om planens realisme.

Mye av arbeidet med den nye boken skjer der du er nå, i Italia – Roma, Assisi. Hvorfor skriver du derfra?

– Det er nok andre forhold enn bokens tema, som var avgjørende for at jeg nå sitter i Italia og skriver. Dette skyldes snarere at jeg nylig avviklet mitt mangeårige arbeid og apostolat i Tribunalet i Oslo katolske bispedømme. I den anledning innvilget mitt kloster meg et avbrekk for å samle krefter til nye oppgaver.

Akkurat nå sitter sr. Ane-Elisabet i enhave i Assisi og skriver, men hun var også nylig i Roma. Urbs aeterna har inspirert mange store norske forfattere – Ibsen, Undset, Bjørnson – hva er det med Roma som gir sånn skrivekløe?

– Jeg kan forstå at Roma gir inspirasjon til forfattere og kunstnere. Det er en by med mye historie, på godt og ondt. Lyder, lukter, synsinntrykk og smaker er også inspirerende. To av kapitlene i Freddy bok nummer fire er skrevet i Roma, men det er mer tilfeldig at det ble slik. Mye av handlingen i boken er derimot lagt til denne byen, mer spesifikt til Vatikanet og Peterskirken.

 

«Denne gangen går reisen utenlands: båt til Danmark, tog gjennom Europa til Zürich og derfra buss til det endelige målet: Vatikanet.» 

 

Freddy på langtur med buss og båt

Tidligere har vi fulgt Freddys humoristiske, spennende og lærerike eskapader både i kloster (bok 1, 2012), på søken etter svar på sakramentsmysteriet (bok 2, 2013)  og på helgensafari (bok 3, 2016).  Vi er spent på hvilke fantasifulle eventyr Freddy begir seg utpå denne gang. Og på om sr. Agate er fremdeles med som hans viktigste fremkomstmiddel (Han gjemmer seg i sløret hennes når han er på farten!).

– Det blir nok en farlig reise på Freddy i fjerde bok, avslører og advarer sr. Ane-Elisabet. Som vi skjønner: Den kommende boken er ikke å anbefale for sarte sjeler, den krever lesere med høy spenningsterskel.

– Denne gangen går reisen utenlands: båt til Danmark, tog gjennom Europa til Zürich og derfra buss til det endelige målet: Vatikanet. Underveis skjer mye spennende og overraskende. Mer kan jeg ikke røpe per i dag, annet enn å si at jeg har det gøy selv nå når jeg skriver boken.

Men hva med sr. Agate, sr. Ane-Elisabetm har hun funnet andre blindpassasjerer for sløret enn lille Freddy Edderkopp?

– Slapp av: Ingen Freddy uten sr. Agate og ingen sr. Agate uten Freddy. Så ja, hun er også fremkomstmiddel i denne boken. Hun og br. Yngve er mye av scenariet i serien, og det er ved hjelp av deres feil og mangler at aspekter ved troen eller ved våre liv blir belyst.

 

Liten edderkopp i stor trosvev

De foregående bøkene har tatt opp mange interessante og viktige tros-tema: Hva skjer egentlig i et kloster? Hva handler de syv sakramentene – dåp, eukaristi, ferming, ordinasjon, ekteskap, sykesalving og skriftemål – om? Og til sist: Hva er nå egentlig en helgen, en vernehelgen, en martyr, de helliges samfunn, skjærsilden, himmelen, hellige kilder og mirakler? Tenk hva en edderkopp kan få oss til å lære og forstå – det er jo et lite mirakel i seg selv.

– Fjerde bok om Freddy skal omhandle Kirken, med stor K. Jeg ønsker ikke å røpe detaljer nå. Det jeg kan si i dag, er at jeg forsøker å skrive en bok som formidler noe om Kirkens mystiske natur, så vel som noe om vår rolle og vårt kall som lemmer på den. Altså ikke en bok om kirkens hierarkiske oppbygning, selv om rollene blir forklart, men en bok om det felles kallet som Kirke: misjonsoppdrag, vitneoppdrag, lovsangsoppdrag, hellighetsoppdrag osv..

Det høres ut som du har tatt på deg en krevende formidlingsoppgave, sr. Ane-Elisabet.

– Det er vanskelig å formidle, og jeg ber hver dag om å få det til på en slik måte at både barn og voksne finner veien til troen ved å lese boken senere.

Til nå er det kommet ut tre bøker om Freddy Edderkopp – og de er populære. Er det sant at dette også er den siste boken om Freddy?

– Jeg har lovet å skrive fire bøker i serien om Freddy. Om St. Olav forlag ønsker flere bøker, kan dette selvfølgelig drøftes. Jeg er svært takknemlig overfor forlagssjef Kristine Dingstad, som turte å satse på disse bøkene og som trodde på meg som barnebokforfatter.

 

«Det var en dag jeg satt alene i kapellet og grunnet på dette at en ørliten edderkopp kom spankulerende bestemt over gulvet mot meg.»

 

Da sr. Ane-Elisabet møtte Freddy

Barnebøker er skapt med mange morsomme figurer som effektive handlingsskapere – larver, hunder, muldvarper, kaniner, mus ...  – og vi kjenner jo edderkopper blant annet fra sangen «Lille Petter Edderkopp». Men: Hvorfor ble egentlig Freddy en edderkopp, det undres vi på.  

– At Freddy ble en edderkopp, kan sies å være en tilfeldighet, eller det kan kalles gudommelig inspirasjon. Den enkelte får velge selv. For å svare må jeg beskrive prosessen rundt den første boken i serien, «Freddy Edderkopp i kloster». Da forlagssjef Kristine Dingstad uventet nevnte at hun vurderte å få skrevet en bok om klosterliv for barn, fordi hun ikke hadde funnet noe som forlaget kunne oversette, var det ikke en bok jeg tilbød meg å skrive. Jeg fant snarere temaet usedvanlig kjedelig, og syntes mest synd på de ungene som skulle lese boken. Allikevel grunnet jeg mye på hvordan en slik bok for barn kunne bli. Det var en dag jeg satt alene i kapellet og grunnet på dette at en ørliten edderkopp kom spankulerende bestemt over gulvet mot meg. Slik ble ideen om å se alt fra en edderkopps øyne født, samtidig som hans bosted ble avgjort. Han bor, som leseren vil vite, et stykke over tabernakelet i kapellet på Sta. Katarinahjemmet.

Så Freddy Edderkopp er virkelig virkelig – og han bor hos dere, over tabernakelet i kapellet på Sta. Katarinahjemmet. Spennende. Og hvor kom navnet fra?

– Edderkoppen er oppkalt etter en god venn av meg, p. Fredrik Hansen, uten at det er noen likhet mellom de to for øvrig.

 

Hilsen fra Freddy Edderkopp

 Hva skjer, Freddy – er du på ferie i Roma?

– Jupp. Det er jeg. Eller … jeg er i Roma nå og da. Sr. Agate reiser litt rundt i Italia forstår du.

Hva gjør du der nede? Er det gøy?

– Jeg koser meg i sola, stort sett og undres over hva Kirken egentlig er for noe. Men jeg har også besøkt Vatikanet. Der vandret jeg i Vatikanhagen, og snakket med sveitsergardister og kardinaler og sånt. Så sjekket jeg ut hva pave Frans fortok seg, før jeg snek meg ned i krypten på Peterskirken. Det beste var allikevel utsikten fra kuppelen! Det var svimlende høyt, men jeg klarte å feste en line og fire meg sakte nedover. Helt fantastisk utsikt, må jeg innrømme.

Jeg vet at du er litt dårlig til å skrive prospektkort, så hvis du vil, må du gjerne sende en liten hilsen til vennene dine i Norge, så skal jeg videreformidle den.

IMG_0312.jpg

– Så snilt av deg! Jo jeg vil gjerne hilse til mine venner.

Hei på dere! Jeg håper dere har det bra. Selv er jeg som dere forstår, i Italia. Her funderer og grunner jeg på hva Kirken egentlig er. Er den bare det vi ser og erfarer med sansene, eller er den noe mer? Jeg ville blitt innmari glad om noen vil hjelpe meg og forklare meg dette. Send meg gjerne en tegning eller et par ord om hva kirken er for deg!

(Du kan sende inn en hilsen til Freddy på tips@katolsk.no, red.anm..)
 

Hilsen Freddy Edderkopp

 

 

 

IMG_20180512_150842.jpg

PÅ EKSPEDISJON: Sr. Ane-Elisabet og Freddy Edderkopp har blant annet utforsket Vatikanet sammen. –  Jeg snek meg ned i krypten på Peterskirken. Det beste var allikevel utsikten fra kuppelen, forteller Freddy. Foto: Privat

 
Sanselig forteller-prinsipp

Sr. Ane-Elisabet mener at det mest utfordrende når man skriver for barn, er at man må være 100 prosent ærlig overfor dem, også når man benytter fantasi som virkemiddel. Det ble derfor viktig for henne å støtte historien på noe barna selv kunne se og ta på.

– Så langt mulig har jeg derfor valgt å legge handlingen til steder jeg kjenner selv og som barna kan besøke og gjenkjenne, som Sta. Katarinahjemmet og St. Dominikus kloster i Oslo, St. Olav domkirke i Oslo, valfartssteder i Valdres m.m.. Sta. Katarinahjemmet har hatt mange besøk etter at serien er kommet ut, både av skole- og katekeseklasser, og flere familier har fortalt at de har lagt ferieturen til Valdres etter å ha lest tredje bok, sier sr. Ane-Elisabet.

Det skulle vise seg vanskelig å følge dette prinsippet i arbeidet med den fjerde boken.

– Mye av handlingen er lagt til Vatikanet, som jeg aldri hadde sett fra innsiden. Dette løste seg etter en samtale med en venn av meg, som ordnet det slik at jeg kunne være noen dager i Vatikanet, der jeg ble fulgt opp av to representanter. Noe senere fikk jeg også reist ruten Oslo-Roma med båt og tog, akkurat som Freddy skal i den kommende bok nummer fire.  

Hvordan er det å skrive om trostema for barn? Det er det ikke mange som våger seg utpå.

– Å skrive om åndelige spørsmål for barn, er nok den aller største utfordringen. Barn gjennomskuer fort om vi formidler er noe vi har lest eller studert oss til, eller om boken har utgangspunkt i en levet og erfart tro som de også kan slutte seg til.

 

«Her er det snakk om mysterier som vi tilslutter oss, og ikke en viten vi leser oss til.» 

 

Bønn og gode hjelpere

Sr. Ane-Elisabet ar hovedfag i filosofi og kjenner naturligvis klosterlivet og katolisismen svært godt. Har det vært vanskelig å gjøre de store anliggender i religion og tro forståelig for barn?

– Så absolutt. Det er vanskelig også for meg selv å forstå og å ta inn over meg de store trosaspekter. Her er det snakk om mysterier som vi tilslutter oss, og ikke en viten vi leser oss til. Bøkene tar derfor lang tid å skrive. De er et resultat av min egen bønn, men også av mange samtaler jeg har underveis. Spesielt viktig i denne sammenheng har biskop emeritus av Oslo Gerhard Schwenzer vært. Jeg har også hatt mange samtaler med andre teologer, men også med leserne. Bok én må jeg stå for seg selv, men da bok to og tre ble skrevet, var det først etter flere samtaler med barn, både enkeltvis og i katekese/skolesammenheng. Det samme gjelder for bok fire, som jeg nå forsøker å skrive.

Dersom undertegnende journalist var et nogenlunde typisk barn, så sto ikke trosspørsmål øverst på leselisten. Det var snarere Hardy-guttene og Fem på eventyr, iallfall i tenårene. Hvordan skal man få barn til å ha lyst til å lese bøkene om Freddy?

– For å kunne lese bøkene, må man vite at de eksisterer. Reklame er alltid en mulighet, men det forutsetter at bispedømmet har økonomiske midler å avse til forlaget. En annen mulighet er å gjøre serien kjent for menighetenes prester og kateketer, så vel som for familier. I dag brukes bøkene i skole og katekese flere steder i Norge, og det er en fin måte å introdusere bøkene for barna på. Det viser seg også at bøkene tas godt imot av barn på tvers av nasjonale grupper, og slik kunne det være bra å gjøre bøkene kjent for prestene som tjener nasjonalsjelesorgen. Bøkene er dessuten lettleste og morsomme, og gir en innføring i aspekter ved vår tro og vårt liv som kirke i Norge. Slik kan kanskje bøkene være til hjelp for familier hvor barn og foreldre strever med å danne seg en felles religiøs hverdag. Bøkene er dessuten underholdende.

Hvorfor valgte du å skrive katolske barnebøker, forresten?

– Den første boken skrev jeg uten en avtale med forlaget. Jeg skrev boken først og fremst som en personlig prosess, en refleksjon over hva et klosterliv er. Da den forelå viste jeg den til min skriftefar, som oppfordret meg til å gi det til forlaget, og da gjorde jeg det. Første bok fikk overraskende god omtale ved utgivelse, både i medier og fra leserne. Det førte til et ønske om flere bøker i serien. Jeg kan ikke si at jeg valgte å skrive barnebøker, men jeg er svært takknemlig for at det ble slik. Bøkene vil stå som det største jeg har fått utrette i Kirken. Allikevel er det to andre som må takkes for at Freddy Edderkopp ble en bokserie; forlagssjef Kristine Dingstad, som turte å satse på en helnorsk produksjon fremfor oversettelse, og biskop Gerard Schwenzer, som aldri ga opp og støttet meg på veien.

 

Kloster.jpg

Om Freddy Edderkopp 

  • Antall: Det er kommet ut tre bøker om Freddy Edderkopp, i 2012, 2013 og 2016
  • Forlag: St. Olav forlag
  • Titlene: «Freddy Edderkopp i kloster», «Freddy Edderkopp og sakramentsmysteriet» og «Freddy Edderkopp og helgensafarien»
  • Forfatter: sr. Ane-Elisabet Røer O.P.
  • Illustrasjoner: Roy Søbstad
  • Salg: Bøkene kan kjøpes i St. Olav bokhandel i Akersveien, Oslo, eller i deres nettbutikk.

 

 

Sakrament.jpg

 

 

  

 

 

 

 

 

Helgen.jpg