Skuespiller Rolf Sand er død
FRA SCENEN: I 1972 spilte Rolf Sand (t.v.) Gammel-Bør i «Bør Børson» på Det norske teatret, Oslo. Rolv Wesenlund spilte Bør Børson jr.. Foto: Aage Storløkken Aktuell / Scanpix
Den markante skuespiller og katolikk Rolf Sand (1920 – 2018) gikk bort søndag 20. mai. – Han var urokkelig i sin tro. Det var gjennom den han fant ro og mening og så den store sammenhengen, sier svigersønn og filmregissør Erik Gustavson.
Tekst: Petter T. Stocke-Nicolaisen
Rolf Sand (bildet) debuterte som skuespiller i 1949 i tittelrollen i Holbergs «Den pantsatte bondedreng» ved Nationaltheatret. Han har vært ansatt ved Trøndelag Teater 1952 – 54, Nationaltheatret i 1952 og 1961 – 62, Riksteatret 1954 – 58, Oslo Nye 1975 – 76 og Det Norske Teatret fra 1962 til han ble pensjonist i 1987. Han hadde en rekke freelance-oppdrag for Radioteatret og Centralteatret og underviste også ved Statens Teaterhøyskole.
Sterk livshistorie
Tidligere kulturjournalist i NRK Radio Julie Løddesøl ble kjent med Rolf Sand da hun skulle lage en radiodokumentar om ham i 1987:
– Det var iallfall da jeg ble godt kjent med ham. Jeg visste hvem han var fra før gjennom noen av hans barn, som jeg sang i kor med. Dessuten var han en etablert skuespiller, så som kulturjournalist i NRK leste jeg om ham rett som det var.
Hvorfor skulle du gjøre en radiodokumentar om nettopp Rolf Sand?
– Jeg ble klar over at Rolf hadde en veldig spesiell livshistorie, og som journalist fattet jeg interesse for den. Jeg ville simpelthen fryktelig gjerne fortelle radiolytterne om hans oppvekst. Det gjelder å ha en sterk historie, og det kunne han virkelig by på. Rolf ville også selv gjerne fortelle om sitt liv. Vi samarbeidet over et par måneder i 1987.
Løddesøl forteller at Rolf Sand hadde en varme som ihvertfall for henne var gjenkjennelig med én gang.
– Samtidig hadde han en sårbarhet som kom av den vanskelige oppveksten og det krevende livet som ung. Han vokste opp under så vanskelig og traumatiske kår, fant deretter sin store kjærlighet og ble en vellykket skuespiller og far til fem – det var noen kontraster i den historien som også frembragte kontraster i ham selv, sier hun.
Overlatt til St. Josephsøstrene
Rolf var det man det man på 20-tallet kalte et «uekte barn», en betegnelse på «barn som en gift kvinne fikk med en annen enn ektemannen», ifølge naob.no.
– Han ble rett og slett satt bort av familien til katolske nonner. Han åpnet seg om en svært vanskelig oppvekst hos nonnene. Jeg husker for eksempel at han fortalte at han var sengevæter som 6 – 7-åring. Nonnene kjeftet på ham for det. Samtidig fortalte Rolf om hvilken åpenbaring det var for ham å være korgutt under messen. Hvilken skjønnhet han ble til del, hvilken stolthet han følte. Hvilken meningsfylt sammenheng han følte at han var i når han hadde oppgaver ved siden av presten – i det hele tatt som barn i kirken.
I et intervju i første nummer av St. Olav kirkeblad 2016 forklarer Rolf Sand bakgrunnen for at han bodde på internat ved St. Sunniva i perioden 1926 – 1934 og var elev ved St. Olav menighetsskole:
«... 6 1⁄2 år gammel, med en koffert og trehjulssykkel, ble [han] plassert ved inngangen til St. Sunniva med instruks om å si: ‘Her skal jeg bo.’ Moren hadde dratt til USA for å prøve seg som ballettdanser, og meningen var at sønnen skulle komme etter. Men da moren sendte sin søster og sønn bil- letter til Amerikabåten, solgte tanten billettene og plasserte nevøen hos St. Josephsøstrene. Etter at moren forgjeves hadde stått på kaien for å ta imot sønnen sin, mistet familien all kontakt med henne.’
– Hans forhold til Det katolske Norge var veldig sammensatt. Det opplever jeg at han klarte å formidle på en åpen, direkte og autentisk måte i våre samtaler. Han følte en livslang og dyp takknemlighet overfor Kirken, til tross for den uforstand som han også ble møtt med.
«Jeg fikk følelse av at troen var livsnerven i livet hans. Han var et sterkt eksempel på hva tro kan bety og hvilken vekt og virkning den kan ha i et liv.»
Journalist Julie Løddesøl
Troen var livsnerven
Fikk du noen forståelse av hva troen betydde for ham?
– Jeg fikk følelse av at troen var livsnerven i livet hans. Han var et sterkt eksempel på hva tro kan bety og hvilken vekt og virkning den kan ha i et liv. Det synes jeg kommer frem i dokumentaren: Han var ingen enkel mann. Han tok meg med på prøver, der han instruerte unge skuespilleramatører. Han var krevende, dominerende og streng – og samtidig – hva skal jeg si – kjærlighetsfull og overstrømmende overfor disse ungdommene, sier Løddesøl.
På den ene siden opplevde Rolf Sand krenkelser i sin oppvekst, på den annen side en stor glede over messen, troen og Gud:
– Sangen var veldig viktig for ham, sa han. Han var et musisk menneske. De sang i kor hele familien, han ble ikke sanger, men skjønnheten i messen, ikke bare røkelsen, messehagelen, men også lyden: sang, trakk han til stadighet frem. Han var en sanselig mann.
Hvordan preget oppveksten hos St. Josephsøstrene ham?
– Det var en bitterhet i ham. Han var veldig klar på hvor ille dette hadde vært, han la ikke skjul på det. Han visste at han talte på riksdekkende radio, så det var et poeng for ham å fortelle om hva som skjedde. Flere av nonnene var han ikke glad i, men Kirken var han veldig glad i.
Dokumentaren om Rolf Sand åpner med lyden av noen som raker singel. Det er den lyden han husker fra en augustdag i 1926. Hans onkel, gift med hans kjødelige tante, tok ham ut av huset, fulgte ham til St. Josephsøstrene og etterlot ham der. Han forsto ingenting.
– Så fikk han en fantastisk kone, fem skjønne barn og levde et så rikt liv med sin egen familie. Rolf var laget av et bra materiale, mange ville nok gått nedom og hjem etter slike opplevelser. Ikke Rolf. Jeg ble veldig glad i ham.
«Han var sentrum for begivenhetene i vår klan, en levende kunstner med et bankende hjerte for sine egne, for de mange barna i familien og for barn i hele verden som ikke hadde samme trygghet som våre.»
Erik Gustavson
Nøkkelen til å forstå livet
Rolf Sand og hans hustru Bitten ble velsignet med fem barn og en stor familie. Filmregissør Erik Gustavson er gift med Rolf og Bitten Sands datter Elisabeth. Sand introduserte Gustavson for sin datter da sistnevnte arbeidet som scenearbeider på Det Norske Teatret høsten 1971.
– Vi har vært sammen siden februar 1972. Jeg var bare 16 år da jeg traff Rolf, så han ble også en slags far for meg, sier Gustavson. Han tenker nå tilbake på Rolf Sand med både stor glede og sorg.
– Vi er en veldig stor familie som var svært knyttet til både Rolf og hans Bitten, som falt bort for tre år siden. Han var sentrum for begivenhetene i vår klan, en levende kunstner med et bankende hjerte for sine egne, for de mange barna i familien og for barn i hele verden som ikke hadde samme trygghet som våre. En smertefull erfaring han selv bar med seg hele livet som foreldreløs og oppvokst på barnehjem. Han vil fortsette å være til stede i små og store øyeblikk for alltid.
Har du et inntrykk av hva Kirken og troen betød for ham?
– Mitt inntrykk er at troen og kirken var selve nøkkelen til å forstå livet. Rolf var meget liberal, og åpen for at andre så livet på en annen måte enn ham. Selv var han urokkelig i sin tro. Det var gjennom den han fant ro og mening og så den store sammenhengen. Etter familien og Kirken var det teatret som sto ham nærmest.
Hva er ditt beste minne om Rolf?
– Å se ham finne roen når han så utover havet, fjorden eller Mjøsa, der han tilbragte så mye tid med sin elskede. Evighetsperspektivet han da kom i kontakt med. Nå er han der. Med henne.
Erik Gustavson og Rolf Sand laget en kortfilm sammen for rundt 30 år siden. Du kan se den her:
Æresmedlem i Skuespillerforbunder
I 2015 ble Rolf Sand utnevnt til æresmedlem av Norsk Skuespillerforbund. I begrunnelsen kan man blant annet lese: «Sand beskrives av sine tidligere kolleger som omtenksom, ansvarsbevisst, morsom og fantasifull: ‘Han hadde en egen evne til å finne muligheter i alle situasjoner – en ekte skuespiller.’ ‘Han har et stort komedietalent’. Mange av hans rolletolkninger framheves, blant annet tittelrollen i ‘Erasmus Montanus’ som han gjorde både ved Trøndelag Teater og Riksteatret.»
Begravelsen finner sted i Mariakirken på Stabekk mandag 4. juni kl. 12.00.
Rolf Sand (1920 – 2018)
- Yrke: skuespiller og instruktør.
- Foreldre: Ole Paulsen Sand (1897–1954) og Alfhild Johanne Heier (f. 1897).
- Familie: Gift (1951) med barnepleier Britt Elisabeth («Bitten») Joner (26.6.1929 – 14.2.2015). Fem barn.
- Utdannelse: Statens gartnerskole (1937 – 40), elevskolen på Nationaltheatret (1947–49)
- Teaterkarrière: Debuterte ved Nationaltheatret i 1949 med tittelrollen i Holbergs «Den pantsatte bondedreng». I 1952 gikk han til Trøndelag Teater, deretter til Riksteatret fra 1954 og Nationaltheatret igjen fra 1958. 1962 begynte han ved Det Norske Teatret, hvor han ble en viktig del av ensemblet i over 25 år. Han er også kjent fra en rekke roller i Radioteatrets oppsetninger.
- Filmkarrière: Sand har spilt i nærmere 30 filmer, oftest små roller i komedier som «Sønner av Norge», «Olsenbanden» og «Bør Børson jr.». Han var leder av Unge skuespilleres forening 1949 og har hatt mange verv innenfor den katolske kirke.
- Utdrag fra Norsk biografisk leksikon: «Å være skuespiller har alltid vært mer enn et yrke for Rolf Sand, det har hatt med religion, sosial samvittighet, engasjement og kjærlighet til barn å gjøre. Han var leder av Unge skuespilleres forening 1949 og har hatt mange verv innenfor den katolske kirke. Han har mottatt Det Norske Samlagets pris for nynorsk scenemål, Oslo bys kulturstipend og Statens stipend for eldre fortjente kunstnere.»
Les mer