Bispesynodens sluttrapport: Seksuallæren må formidles på nye måter

 

Ungdomssynoden 3. – 28. oktober 2018 

td3d21b9.jpg

HENVENDT TIL DE UNGE: Ansikt til ansikt med Kirkens biskoper henvendte pave Frans seg til de unge torsdag 3. oktober. Det samme har selve bispesynoden om «De unge, tro og kallsbedømmelse» gjort. Foto: REUTERS/Tony Gentile 

 

 

Den endelige rapporten fra bispesynoden om ungdom er offentliggjort. Den tar opp vanskelige tema som kjønnsidentitet og seksualitet. 

 

Tekst: Hannah Brockhaus, The Catholic Herald/CNA
Vatikanstaten
Oversettelse og bearbeidelse: katolsk.no

 

Årets bispesynode hadde som agenda «De unge, tro og kallsbedømmelse». Sluttrapporten ble offentliggjort på italiensk lørdag 27. oktober. Dokumentet sier at Kirken må finne nye måter å formidle sin seksuallære på og fortsette å «støtte» og «lytte til» dem som tiltrekkes av det samme kjønn.

Det siste utkastet til sluttrapport ble presentert for synodefedrene lørdag 27. oktober før avstemningen, som ble delt inn i to intervaller. Utkastet ble vedtatt i sin helhet. Det ble stemt over hvert eneste avsnitt i det fremlagte forslaget. For at et avsnitt skulle bli vedtatt og innlemmet i det endelige synodedokumentet, måtte det oppnå 166 ja-stemmer, altså to tredjedels flertall.

Alle avsnitt ble vedtatt med god margin.

 
Kjærlighet og seksualitet

Dokumentet består av 167 avsnitt og konstaterer at «Kirken sliter med å uttrykke skjønnheten i det kristne synet på kropp og seksualitet», og nettopp derfor «haster det å finne mer passende læremetoder».

«Det er nødvendig å legge frem en lære om kjærlighet og seksualitet som gjør det mulig for unge mennesker å verdsette kyskhet og som på en pedagogisk måte viser dem den mest ekte betydning av menneskelig vekst», skrev synodefedrene.

Den 55 sider lange sluttrapporten er delt i tre, hver del har fått navn etter Det nye testamentets beretning om Jesu møte med disiplene på veien mot Emmaus: Han gikk sammen med dem; øynene deres ble åpnet; og de de brøt opp med en gang. Hver del består av egne kapitler med tilhørende avsnitt.

 

Se pavens angelus 28. oktober: «Synoden handlet om å lytte»

 

Seksuell orientering og identitet

Dokumentet inneholder to avsnitt som spesifikt handler om menneskets seksualitet. Den krever et fokus på «å lytte med empati, å støtte og å utvise dømmekraft, langs de samme linjer som nedtegnet i den nylige Magisterium.»

Det finnes spørsmål vedrørende kropp og seksualitet som behøver «en mer dyptpløyende antropologisk, teologisk og pastoral utforskning», fortsetter dokumentet, inkludert forskjellene mellom «mannlig og kvinnelig identitet og seksuelle tilbøyeligheter», men synodefedrene bekreftet at det var «reduktivt» [nedsettende, forminskende] å anvende seksuell lyst eller orientering som utgangspunkt for å definere en persons identitet.  

Synoden fordømmer all diskriminering eller voldsutøvelse basert på kjønn, den bekrefter at Gud elsker alle og at Kirken elsker alle. Den understreker samtidig at de utfyllende forskjellene mellom menn og kvinner har en «avgjørende antropologisk betydning».

 
Støtte fra Kirken

En av synodens anbefalninger er sterkere «støtte» i folks streben etter «å lese sin egen historie; til fritt og ansvarlig å følge sitt dåpskall; til å ta innover seg sitt behov for å tilhøre og bidra til menighetslivet». Synodedokumentet mener at dette er en måte å hjelpe unge mennesker til «i større grad å integrere den seksuelle dimensjonen i deres personlighet».

De to avsnittene kalt «Seksualitet: et klart, fritt og autentisk ord» møtte motstand fra henholdsvis 26 og 65 synodefedre.

 

Vekk fra anklager og fordømmelse

Et annet avsnitt som provoserte en viss opposisjon fra synodefedrene bærer tittelen «Unge menneskers spørsmål». Det begynner med å forklare at Den katolske kirken har en rik tradisjon og forståelse som den kan bygge og forslå ny seksuallære på grunnlag av. Denne tradisjonen sies å bestå av Den katolske kirkes katekisme, pave Johannes Paul IIs katekese om kroppens teologi, pave Benedikt XVIs encyklika Deus caritas est og pave Frans’ apostoliske ekshortasjon Amoris Laetitia. «Men unge mennesker, selv de som kan og lever ut denne læren, uttrykker et ønske om å få et tydelig, menneskelig og empatisk budskap fra Kirken.»

Sluttdokumentet fortsetter med å konstatere at seksualmoral ofte er en kilde til «misforståelse og fremmedgjøring fra Kirken, fordi den blir oppfattet som et sted for anklager og fordømmelse.»

 

Kall til å leve sammen

Unge mennesker verdsetter ekthet, konstaterer dokumentet, men er ofte forvirret av de mange sosiale endringene som foregår: «De uttrykker et spesielt behov for å samtale om tema som er relatert forskjellene mellom mannlig og kvinnelig identitet.»

Når det gjelder spørsmålet om forskjellen mellom menn og kvinner, viser dokumentet til at menn og kvinner er like for Gud og sier at «å dominere eller diskriminere andre på basis av kjønn krenker menneskeverdet». Det konstateres at Kirken også må fri seg fra egne feil.

«Forholdet mellom mann og kvinne må bli forstått som et kall til å leve sammen i gjensidighet, i dialog, i fellesskap og gjennom å høste fruktene av delte menneskelige erfaringer: parforhold, arbeid, utdannelse og mer», heter det i synodedokumentet.

 

td4f03f3.jpg

BREV TIL DE UNGE: Etter søndagsmessen 28. oktober ble et brev fra synodefedrene til undommen lest opp. Der heter det blant annet: «I løpet av disse dager, har vi vært samlet for å høre Jesu stemme, ‘den evig unge Kristus’, og for å gjenkjenne i Ham deres mange stemmer, deres gledesrop, deres klager og deres stille stunder.» Foto: Claudio Peri/Pool via REUTERS

 

Digital pornografi

Dokumentet tar også opp seksualmoral som del av kroppstemaet, slik som et tøylesløst kjønnsliv, sexturisme og «fascinasjon for risikabel adferd», digital pornografi og fremvisning av egen kropp på internett.

«Disse fenomenene, som de nye generasjonene er eksponert for», innleder dokumentet, «utgjør et hinder for en harmonisk modning. De indikerer en sosial dynamikk uten sidestykke i historien; den har stor innflytelse på unges personlige erfaringer og valg, og det på en måte som gjør dem til et mål for en form for ideologisk kolonisering.»

Det er i denne konteksten at Kirken og kristne familier forsøker å formidle seksualitetens gave til unge mennesker, slik at de kan «leve i forhold som er i harmoni med evangelienes budskap», heter det i rapporten fra Synoden.  

Skjønt, ønsket om å lære bort dette blir ikke alltid omsatt til «en passende utdannelse i følelser og seksualitet» utover «sporadiske og tilfeldige taler», fortsetter rapporten og argumenterer for at Kirken bør legge mer krefter inn på dette området.

 

Andre tema 

Andre tema som tas opp er synodalitet, misbruk av barn og sårbare voksne, migrasjon, den digitale tidsalder, musikk, idrett og forfølgelse, utdannelse og presteseminarenes virksomhet.

Synodens sluttdokument kommer også inn på Den hellige ånds virke i Kirken, kall, kunsten å oppnå innsikt, samvittighetens dannelse, de unges rolle i fornyelse av menighetsarbeidet og liturgiens sentrale betydning i Kirkens liv.  

 

Les mer