Pave Frans erklærer Den hellige Josefs år

 

 

KJÆRLIG FAR: Josef med Barnet og blomsterpinnen av Alonso Miguel de Tovar

880px-San_José_-_Alonso_Miguel_de_Tovar.jpg

8. desember, på 150-årsjubileet for Hellig Josefs utnevnelse til Universalis Ecclesiæ Patronum [1] og høytiden for Den salige Jomfru Marias plettfrie unnfangelse, erklærte pave Frans det liturgiske året for Den hellige Josefs år.

 

Tekst: Peder Josef Foss, katekeselærer i St. Olav katolske domsogn, Trondheim, og student ved NTNU

 

Pave Frans gir oss også det apostoliske brev Patris Corde [2] (En fars hjerte), hvori han oppfordrer oss, sine får, til å «styrke vår kjærlighet til denne store helgenen». Brevet er skrevet på engelsk og kan leses på Vatikanets nettsider, men en sammenfatning på norsk av dets innhold gis her sammen med skribentens egne betraktninger.

 

Med en fars hjerte

«Med en fars hjerte elsket Josef Jesus, sin fostersønn.» Slik begynner pavens hyllest til Hellig Josef. De fire evangelier forteller oss at Josef var en tømmermann fra Betlehem, av Davids hus og ætt, en rettskaffen og rettferdig mann, Jomfru Marias ektemann, Jesu Kristi fosterfar, og dermed Den hellige families overhode. Han var «bestandig rede til å gjøre Guds vilje slik den av Loven ble åpenbart for ham». Tross dette storslagne embetet er Josef «mannen som ikke lar seg legge merke til, en dagligdags, diskré og skjult tilstedeværelse». Gud velger som oftest de ydmyke, de som lever «i skyggene» som sine instrumenter i Frelseshistorien.

 

En elsket far

Kristne har fra de tidligste tider æret Den hellige Josef. Hans kjærlige omsorg og ydmyke tjeneste for Den hellige familie har gjort ham til gjenstand for stor hengivenhet blant de troende, fra kirkefedre som Johannes Krysostomos til paver som Pave Leo XIII, Den hellige pave Paul VI, og Den hellige pave Johannes Paul II. Takket være flere helgeners innsats, særlig Den hellige Teresa av Avila, har Kirken over århundrene stadig fordypet sin kjærlighet til Josef, som oppnår stor hjelp fra Gud for dem som setter sin lit til ham.

 

En mild og kjærlig far

Josef var mannen Gud valgte til å oppdra Menneskesønnen, han som lærte Vår Herre å gå, å snakke, og å arbeide sammen med ham, slik at Jesus «gikk frem i alder og visdom. Han var til glede for Gud og mennesker» (Luk 2,52). Jesu karaktertrekk er preget av Josefs oppdragelse og måten han forholdt seg til andre mennesker på. Josef så ikke ned på svakhet, tvert imot aksepterte han sine egne svakheter og stolte på Guds forsyn. Paven minner oss her om at Den onde vil ha oss til å skamme oss over og forakte vår egen svakhet, og således forhindre oss i å søke Guds miskunn og tilgivelse, særlig i Skriftemålets sakrament.

 

En lydig far

Gud åpenbarer sin plan for Josef ved englers bud i drømmer. Skriften gjengir ikke en eneste ting Josef sier, kun at han gjør nøyaktig slik Guds budbringere befaler ham å gjøre, og det uten å nøle. Hellig lydighet er inkarnert i Jesus Kristus, som hele sitt liv lever etter Faderens vilje, inntil døden på Korset, og lydig eksemplifiseres i Marias ‘fiat’. Josef utviser samme dyd i villig og uselvisk tjeneste, selv i møte med stor fare. Han fører sin brud Maria fra Nasaret til Betlehem, og han flykter med Maria og Jesusbarnet til Egypt for å unnslippe kong Herodes. Det var «i skole hos Josef» at Jesus lærte å gjøre Faderens vilje. Josef var «en skygge av Den himmelske Fader» på jorden.

 

En tålmodig far

I alt Gud gav ham takket Josef ‘ja’, både av gleder og av trengsler. Han satte alltid Gud og sin familie foran seg selv, han gjorde alt for å verne om sin hustrus navn og rykte [3], men han lot aldri sine egne forestillinger overstyre Guds vilje. Stor overbærenhet hadde han også for sin familie, han «gikk virkeligheten i møte med åpne øyne og tok personlig ansvar for den». Paven forestiller seg at «det var fra Josef at Jesus fikk inspirasjon for lignelsen om den fortapte sønn og den kjærlige faren».

 

En kreativt modig far

I Josefs varetekt satte Gud sin ene Sønn verdens Frelser, og Den salige Jomfru, den helligste av alle Guds skapninger. Gud overøste derfor Josef med styrke, mot og kløkt til å beskytte og forsørge dem. Å finne husly i Betlehem eller å flykte til Egypt krevde ikke bare mot, men et «kreativt mot». Den hellige far mener med dette at man «gjør en mulighet av et problem ved alltid å stole på Det guddommelige forsyn». De som firer den lamme mannen gjennom hustaket, var kreativt modige og de tok disse drastiske skrittene, både modige og kreative, fordi de var overbevist om Jesu helbredende kraft. Den hellige familie støtte på konkrete farer og vansker, slik som enhver familie, og Josef var først og fremst den som avverget dem. På den måten står han oss svært nær, særlig de som lider stor nød, som lever i fattigdom og de som er på flukt.

Josef står oss også nær fordi vi, som han, «på mystisk vis» får Jesus og Maria «i vår varetekt». Som kristne er vi alle voktere av Troens hellige Mysterier, hvor Jesus og Hans mor står i sentrum. Josef er Kristi verge, vokter av Kristi legeme, og derfor også vokter av Kirken, Kristi mystiske legeme.

 

560px-John_Everett_Millais_-_Christ_in_the_House_of_His_Parents_(`The_Carpenter's_Shop')_-_Google_Art_Project.jpg 

HJEMME HOS: Kristus i ditt barndomshjem (1850) av John Everett Millais.

 
En arbeidende far

Den hellige Josef er også skytshelgen for arbeidere som jobber for å forsørge kone og barn. Josefs forbindelse med arbeid beskrives først av pave Leo XIII i encyklikaen Rerum Novarum [4]. Det er nødvendig i vår tid, som da, å se verdien i «hva det vil si å spise brødet som er frukten av ens eget arbeid», slik som Josef lærte Jesus fra ung alder. Vi påkaller Hellig Josefs, arbeideren, hjelp i å uttrykke vår visse overbevisning om at «ingen familie skal være arbeidsløs!»

 

En far i skyggene

«Barn virker i dag forlatte, faderløse. Kirken trenger også fedre. Den hellige Paulus' ord til korinterne forblir relevante: ‘Om dere så har utallige lærere i Kristus, så har dere ikke mange fedre’ (1 Kor 4,15). Enhver prest eller biskop skal kunne tilføye, med Apostelen: ‘Jeg ble deres far i Kristus Jesus ved Evangeliet’ (Ibid.).» Fedres oppgave er å veilede sine barn i møte med verden, ved å gjøre dem i stand til å stå på egne ben. En fars kjærlighet er «kysk» fordi den ikke er selvopptatt og overbeskyttende. «Kun når kjærlighet er kysk er det virkelig kjærlighet», og Josef gis derfor tilnavnet «Den kyske» – han elsket Jesus og Maria uten å «sette seg selv i sentrum». Josef gav seg selv som en gave, i en villig og tillitsfull selvoppofrelse. «Hans tålmodige taushet var bestandig et forvarsel på konkrete tillitsuttrykk.»

Fedre skal komme ihu sin Himmelske far, som de i sin tjeneste etterligner, og i den etterligningen er Josef den ypperste veiviser. Som skapt i Guds bilde kalles vi alle, ikke bare fedre, til å etterligne Josef i hans kjærlige, skjulte, og modige etterfølgelse av sin Sønn.

  

En ny bønn til Josef, og andre måter å hedre Josef i løpet av året (og i årene etterpå …)

Den hellige far har skrevet en ny bønn til Hellige Josef, som her er oversatt til norsk:

Hill deg, Frelserens vokter,

Den salige Jomfru Marias ektemann.

I din varetekt gav Gud sin enbårne Sønn;

til deg satte Maria sin lit;

hos deg ble Kristus menneske.

Salige Josef, vær en far også for oss, og veiled oss på livets sti.

Oppnå for oss nåde, miskunn og mot, og forsvar oss mot enhver ondskap.

Amen.

 

Hellige Louis de Montfort skrev følgende bønn til Josef, inspirert av Hill deg, Maria:

Hill deg Josef, Den rettferdige, visdom er med deg;

Velsignet er du iblant menn, og velsignet er Jesus,

Marias, din trofaste hustrus frukt.

Hellige Josef, Jesu Kristi verdige fosterfar,

Be for oss syndere og oppnå for oss visdom fra Gud,

Nå og i vår dødstime.

Amen.

 

Josef kan også hedres ved å plassere statuer eller ikoner av ham i huset, ved å be en novene til Hellige Josef, ved å markere hans festdager med ekstra god mat og stor feiring (19. mars, 1. mai), og ved å be Josefslitaniet[5], men aller mest ved å ta ham som eksempel i vårt kristne liv med Guds ære og helliggjørelse i Jesus Kristus som vårt endelige mål.

 

 

 

 

Fotnoter

[1] Pave Pius IX, Quemadmodum Deum, 8. desember 1870, https://osjusa.org/st-joseph/magisterium/quemadmodum-deus/

[2] Pave Frans, Patris Corde, 8. desember 2020, http://www.vatican.va/content/francesco/en/apost_letters/documents/papa-francesco-lettera-ap_20201208_patris-corde.html

[3] Forfatters bemerkning: Josefs ønske om å sende Maria fra seg i stillhet da hun ble med barn er ofte misforstått, delvis på grunn av dårlige Bibeloversettelser (f.eks. tanken om at Josef ville «skille» seg fra Maria). Josefs reaksjon minner om Davids reaksjon da han Ussa tok på Paktkisten og døde. David slås av gudsfrykt når han ser livet som tas ved Paktens Ark, mens Josef slås av gudsfrykt når han ser Livet som gis ved Den nye Paktens Ark (Matt 1,18-19). Begge reagerer ved å sende Arken til Judea i tre måneder (sammenlign Sam 2,6-11 og Luk 2,35-44).

[4] Pave Leo XIII, Rerum Novarum, 15. mai, 1891, http://www.vatican.va/content/leo-xiii/en/encyclicals/documents/hf_l-xiii_enc_15051891_rerum-novarum.html

[5] Litaniæ Sancti Ioseph. På latin og engelsk: http://www.preces-latinae.org/thesaurus/Ioseph/LitStIoeseph.html