Kanadiske urfolk: Møter paven i desember
VIDEOKONFERANSE: Lederne i urbefolkningsgruppen Cowesses First Nation, Florence Sparvier og Cadmus Delorme, forteller om oppdagelsen av de umerkede gravene. Bilde fra en videokonferanse i Grayson, Saskatchewan i Canada 24. juni år. FOTO: REUTERS/NTB
I midten av desember skal representanter for ulike canadiske urbefolkningsgrupper, samt en liten gruppe canadiske biskoper, møte pave Frans i Vatikanet.
Besøket ble kunngjort etter at man i Canada tidligere i år avdekket et stort antall umerkede barnegraver på steder hvor skoler med katolsk tilhørighet underviste barn fra urbefolkningsgrupper. Dette skjedde på oppdrag fra den canadiske stat, skriver signum.se. Formålet med undervisningen var å følge opp Canadas bestrebelser på å assimilere urbefolkningen og motarbeide urbefolkningens opprinnelige kultur.
Enkeltmøter
Hver enkelt gruppe i den canadiske delegasjonen vil få møte paven i separate samtaler, og besøket avrundes med en felles audiens hvor også de canadiske biskopene vil delta.
Pave Frans har tidligere uttrykt stor sympati for, og varm støtte til, verdens urbefolkninger. Det er ventet at han vil diskutere spørsmål som kolonialisering og kirkelige institusjoners rolle i utdanningssystemene.
ENKELTMØTER OG FELLES AUDIENS: Pave Frans vil i desember møte representanter for canadiske urfolk etter de grusomme oppdagelsene av massegraver i landet. Her fotografert i Paul VIs audienshall i Vatikanet 26. juni. FOTO: REUTERS/Remo Casilli
I tillegg til katolske ordenssamfunn og bispedømmer har også andre kristne fellesskap drevet skoler i Canada, men de katolske var i flertall. De canadiske urbefolkningsgruppene består av First Nations (i sør), inuitter (i de arktiske områdene) og mestis (som har røtter i urbefolkning og i Europa).
Tre store tragedier
I slutten av juni ble ytterligere 182 umerkede graver funnet ved den tidligere kostskolen St Eugene's Mission School ved Crankbrook i provinsen British Columbia i Canada. Dette funnet var det tredje store siden slutten av mai.
Skolen ble katolsk drevet fra 1912 til tidlig på 1970-tallet.
Funnet kommer etter at levningene av 215 barn ved en tidligere kostskole i Kamloops i provinsen British Columbia ble funnet i mai. Kort etter det ble levningene av 751 personer, de fleste barn, funnet i umerkede graver ved den tidligere kostskolen Marieval Indian Residential School i Saskatchewan i Canada.
Canadiske urbefolkningsgrupper har bedt myndighetene om å granske alle landets tidligere skoler for urfolkbarn.
Kirkebranner fordømmes
Etter de to første funnene er sju katolske kirker vandalisert eller brent ned i canadiske urfolksområder. Disse brannene fordømmes av lederne for urbefolkningsgruppene. Kirkene har ingen tilknytning til internatskolene, og noen av dem er sågar bygget av inuitter og folk i First Nations, og har vært avholdt gjennom generasjoner.
Mange av internatskolene for urbefolkningen i Canada ble drevet av katolske ordener og bispedømmer. Skolene ble brukt for å få barna til å vende sin egen kultur ryggen og tilegne seg vestlig kultur. De var i drift fra 1831 til 1997, og det var minst 130 slike skoler i Canada.
Innrømmer vold
Den canadiske regjeringen har innrømmet at fysisk straff og vold var utbredt på skolene, og elever skal ha blitt fysisk avstraffet for å snakke morsmålene sine.
Mange, men ikke alle, av Canadas biskoper har bedt urbefolkningen om unnskyldning og har uttrykt forferdelse over det som er kommet frem. Men den canadiske bispekonferansen har også påpekt utdanningssystemets desentraliserte struktur, og at hver enkelt orden – primært misjonsordener – som har drevet skoler bør be særskilt om unnskyldning, i likhet med de bispedømmer som har drevet skoler.
Erstatningskrav kan komme
Samtidig finnes det også kritiske stemmer som hevder at vanskeligheten med å få formelle unnskyldninger også har en juridisk side: innrømmer bispedømmer sitt ansvar, kan det også åpne døren for stevninger og erstatningskrav.
Den canadiske regjeringen ba om forlatelse i 2008 og erkjente da betydelige overgrep og avstraffing ved skolene.
Dårlig oppfølging
Den canadiske sannhets- og forsoningskommisjonen, som undersøkte forholdene ved internatskoler for urbefolkningen i 2015, har påpekt at skolene - som var finansiert av staten - var systematisk underbudsjetterte, lite kontrollerte og at staten ikke sørget for helsetilgang og at det ikke var regelverk for begravelser. Da staten tok over skolene på slutten av 1900-tallet, ble det ikke laget dokumentasjon av gravplassene ved skolene.
Den canadiske bispekonferansen uttrykker håp om at den felles reisen til Roma og audiensene hos paven skal kunne bidra til bedre relasjoner. Gruppen kan trolig også komme til å be paven om gi en formell unnskyldning, hvilket da kan innebære en pavelig reise til Canada. Men som National Catholic Reporter poengterer, et pavelig besøk til Canada forutsetter en kollektiv invitasjon fra Den canadiske bispekonferansen. Der er man ikke ennå. (Signum/CNA/AP/NTB).