Kun et klikk unna

Bokomtalen ble først publisert i St. Olav magasin for religion og kultur 1-2022

TERESE RANEK: Rådgiver ved Kateketisk senter skriver i sin bokomtale av «Pornoprat» at: – Det ligger et stort, men dessverre ofte ubrukt, potensial i å vise barn og unge Guds kjærlighet for oss, også ved at Han forteller oss hvordan vi kan leve ut seksualiteten vår uten at det fornedrer oss eller andre. Foto: Linda Therese Utstøl

 

Hvordan og hvorfor snakke med barn og unge om porno?

 

Tekst: Terese Ranek;
rådgiver ved Kateketisk senter, Oslo katolske bispedømme

PORNO: – Et akutt problem voksne må ta ansvar for,
mener Terese Ranek fra Kateketisk senter. Omslag: Spartacus forlag.

Hvis du (som jeg) forestilte deg at porno kun dreier seg om ymse seksuelle handlinger mellom to samtykkende, voksne mennesker, og at det kun var voksne som så på, er vi nok – både du og jeg – temmelig naive. 

 

Jeg bruker en del tid på toget, og sitter ofte med jobbrelatert lesestoff på vei til og fra jobb. Da jeg for en tid siden ble spurt om å skrive en anmeldelse av en bok for St. Olav Katolske magasin for religion og kultur, følte jeg dette ville fungere så lenge jeg kunne utnytte tiden på toget. Her må jeg komme med en innrømmelse. Istedenfor å sitte med papirkopien av «Pornoprat» i hånda slik at bokas tittel ble synlig for alle mine medreisende, var jeg takknemlig for litt mer diskret å kunne lese den digitale pressekopien på laptoppen. Det virker litt voldsomt å skulle forklare vilt fremmede medreisende at boka jeg leser ikke handler om folk som liker å prate om porno, noe tittelen lett kan gi ideer om. I stedet åpner boka leserens øyne opp for en verden – våre barns og unges verden – der porno har blitt en naturlig del av tilværelsen. Ifølge bokas forfattere, Jeanette Kalmar Frøvik og Ragnhild Lindahl Torstensen, er porno tilgjengelig for barn helt ned i 6 – 7 års alderen.  

 

Vi som er foreldre, lærere, kateketer, eller jobber med barn og unge på andre arenaer, har kjennskap til hvor mye tid den yngre generasjonen bruker foran skjermen. Det mange ikke helt har kontrollen på er hva de unge ser på. Heldigvis er mange barn og unge fornuftige, og nettsider der de kan stille spørsmål og ta opp temaer de lurer på blir hyppig brukt. I «Pornoprat» kan vi lese om en gutt (13) som stilte nettstedet Ung.no spørsmål om hvor tidlig det var normalt å begynne å se på porno. Til dette får han som svar at «barn i Norge begynner å se porno når de er mellom 9 og 10 år.»  Sitat slutt. Ingen kontekst eller veiledning. Og hva er det da de ser på, disse 9 og 10-åringene? Hva slags porno er det snakk om? Jeg for min del hadde ingen aning om at pornoindustrien blant annet tjener rått på å presentere voldelige overgrep av mindreårige. For de som vet hvor de skal søke, kan man lett plotte inn «Two teens getting fucked by 80 men» og – det er dette du får se.  

 

Hvem ser på slikt? 

Forfatterne Frøvik og Torstensen slår til med det ene sjokkerende faktum etter den andre, det vekker selv den mest naive leser opp til at dette dreier seg om et akutt problem. De fleste ungdommer i dag vet hvordan man klikker seg frem til porno på nettet, og forfatterne bekrefter at de har snakket med mange ungdommer som innrømmer at de uten store problemer kan få tilgang på slike voldelige pornografiske filmer. Mange ungdommer er likevel ikke klar over at menneskene de ser i slike filmer ofte er offer for menneskehandel. Frøvik og Torstensen kan blant annet fortelle at det ble populært med såkalt «refugee porn» etter den store flyktningkrisa i Europa rundt 2015.  

 

Ifølge Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse fra 2020 har «halvparten av norske 13 – 18 åringer sett porno på nettet», mens «bare 12 prosent av norske foreldre tror at barna i den nevnte aldersgruppen eksponeres for nettporno.» Det er sjokkerende mange familier som f.eks. aldri installerer de svært anbefalte nettfiltrene som skal hindre barn i å eksponeres for upassende innhold. Når så mange foreldre er såpass godtroende rundt hva deres barn bedriver tiden med på nettet, hvor mange er det da som samtaler med barna sine om sex og porno? For, hvordan snakker man egentlig om dette på best mulig måte? 

 

Gjennom den internasjonale ungdomsorganisasjonen Lightup, har forfatterne Frøvik og Torstensen i en årrekke reist rundt og besøkt tusenvis av elever på ungdomsskoler og videregående skoler og holdt foredrag om overgreps- og menneskehandeltematikk, og om hvordan dette er tett knyttet opp mot pornoindustrien. En viktig faktor i disse foredragene har vært å bevisstgjøre ungdommene om deres rolle og makt som forbrukere av porno. Her har de oppdaget hvor lite ungdommen vet om hva de eksponeres for, og hvor stort behov det har vært for å få til gode samtaler rundt dette. En del jenter sier de er engstelige for å ha kjærester, de er redde for at guttene skal presse dem inn i ukomfortable og fornedrende situasjoner. Gutter på sin side kan bli engstelige fordi de føler et press på å skulle prestere på sammen nivå som pornostjerner. Når studier viser at 90% av scenene i de mest populære pornofilmene inneholder fysisk og verbal vold, får svært mange ungdommer et ødelagt bilde av hvordan de skal oppføre seg overfor det annet kjønn.  

 

UTFORDRER UNGES PORNOVANER: 
Jeanette Kalmar Frøvik og Ragnhild Lindahl Torstensen
åpner for samtale om porno. Foto: Spartacus forlag.

Hvordan snakke om porno? 

I «Pornoprat» gir Frøvik og Torstensen oss verktøyene vi trenger for å innlede disse samtalene. Selv om foreldre er hovedmålgruppen, vektlegger forfatterne behovet for mer seksualundervisning i skolen og oppfordrer lærere til også å snakke om porno. Naturlig nok vil det være stor forskjell på å snakke med en 16 åring og en 9-åring om et slikt sensitivt tema, men Frøvik og Torstensen har gjennom egne erfaringer og studier kommet frem til en slags mal, nærmest et manus tilpasset de forskjellige aldersgruppene. Her får vi forslag til innledende setninger/åpninger, settingen man bør være i og forslag til progresjon i samtalen. Noe av det aller viktigste, påpeker de, er å ikke gi barna - uansett alder - en skyldfølelse fordi de har sett eller fremdeles ser på porno. Løfter man pekefingeren, lukkes som regel alle mulige dører og luker som kunne gjort det mulig å i det hele tatt nå frem. Det er viktig å være klar over, sier forfatterne, at svært mange unge ikke selv har oppsøkt porno. Pornoen har oppsøkt dem. På samme måte som vi voksne kan bli bombardert med reklame for alt fra ørevoksfjernere (grunnet vår alder) til ferieturer som er skreddersydde etter våre siste søk, blir spesielt unge gutter kjapt målskiver for pornoreklame. Uten nettfiltre og oppsyn av voksne når barn og unge bruker nettet, er det lett for aktørene å nå frem til målgruppen. Som mange andre nettbaserte selskaper, får pornoindustrien store inntekter gjennom reklame. «Tjenestene» er svært ofte kostnadsfrie, og kan dermed heller ikke avsløres på foresattes internettfakturaer. 

 

I tillegg til å bli servert harde fakta om pornoens påvirkning på dagens unge, og å få gode maler til hvordan å samtale om dette, møter vi i «Pornoprat» flere tenåringer som har delt sine historier, tanker, erfaringer og opplevelser med forfatterne. Vi møter «Elisa» som er supertakknemlig for at Frøvik og Torstensen dukket opp på nettopp hennes skole, og gjorde det mulig for henne og hennes medelever å prate om porno. Pornoen blir fort et vanlig samtaleemne blant kamerater og venner. Slik som på nettsider som Ung.no blir det ofte normalisert, og unge føler kjapt at «alle» ser på porno. Jenter blir rangert i forhold til de heteste pornostjernene. Sjargongen ungdommene imellom blir fort sterk preget av det seksuelle og det voldelige. Deling av bilder fra pornofilmer og av ungdommenes favorittpornoskuespiller forkommer stadig. Unge påvirkes til å sende nakenbilder, og i verste fall selv bli offer for sexindustrien. 14-år gamle «Rose» ble filmet mens hun i flere timer ble brutalt voldtatt. Senere oppdaget hun at filmene hadde blitt lagt ut på en mainstream pornoside.  

 

Dette er en kultur, noe mange unge automatisk blir en del av med mindre de blir introdusert for andre alternativer. Mye av problemet ligger i mangelen på innblanding, veiledning og informasjon fra oss voksne. Med mindre ungdommene selv får verktøyene de trenger for å leve ut seksualiteten sin på en god og sunn måte, er det lett å tro de er nødt til å ta del i denne kulturen. Her har vi voksne et stort ansvar.      

 

I mitt arbeide med katekese for barn og unge, tenker jeg stadig over hvordan jeg kan møte disse der de er i livet, slik at jeg best kan nå frem til dem med kirkens lære, så de kan oppleve Guds kjærlighet. Men skal man møte dem der de er, trenger vi kunnskap om hvilke utfordringer og fristelser de faktisk står overfor. Vi må også ha mot til å ta opp selve problemet som kanskje gjør oss ukomfortable. Vi kan ikke bare håpe det går over av seg selv. Hvis man skal nå frem med kirkens lære, må den forklares grundig i et språk de unge kan forstå. Det er ikke nok å slå fast et dogme om at sex tilhører ekteskapet. Om ungdom skal forstå skjønnheten i katolsk seksualetikk og friheten kroppens teologi kan gi oss, kan det være lurt å snakke om hva sex kan være på sitt verste og de faktiske konsekvensene av det. Konsekvenser som ifølge «Pornoprat» veldig mange barn og unge allerede lever med.  

 

Det ligger et stort, men dessverre ofte ubrukt, potensial i å vise barn og unge Guds kjærlighet for oss, også ved at Han forteller oss hvordan vi kan leve ut seksualiteten vår uten at det fornedrer oss eller andre. I kirkens lære ligger retningslinjene til en kultur rundt seksualitet som ivaretar alles verdighet. Et godt ekteskap gir tryggheten som trengs for et fritt og kreativt sexliv. Og å hengi seg fult og helt til noen på livstid er et mye mer drøyt prosjekt, og dekker behovet for «spenning» mye bedre enn hva pervertert pornografi noen gang kan gjøre.  

 

I tillegg til å lese «Pornoprat» oppfordrer jeg alle til å lese sr. Sofies siste bok «Elsk og gjør hva du vil», som St. Olav Forlag nylig har utgitt på norsk. I denne snakker sr. Sofie direkte til tenåringene. Poenget med boka er å presentere Kroppens Teologi slik at dagens unge bedre kan forstå hvordan kirkens sakrament er med på å beskytte dem og ikke vanskeliggjøre deres liv og deres valg. Selv om porno ikke er hovedtema i denne boka, viser sr. Sofie klart og tydelig at dette er en del av de unges liv og kultur, og at det svært ofte er med på å skape en barriere mellom kirkens lære og de valgene som tas av de unge. Sammen med sr. Sofie kan vi alle være med på å vise dagens unge det vakre med kirkens seksuallære. Da må vi først og fremst skaffe oss kunnskap om hva de unge er opptatt av, og så lære den beste måten å samtale om disse sensitive temaene slik at vi kan hjelpe den kommende generasjon med å komme på riktig kurs igjen. 

 

Europarådet vil verne barn mot pornografi

Europarådets parlamentariske forsamling var enstemmig da de fattet vedtak om at alle digitale enheter burde ha mekanismer som beskytter barn og unge mot pornografi. Ifølge rapporten forslaget er basert på er pornografi skadelig både for den psykiske og fysiske utviklingen til individet, og den er skadelig på samfunnsnivå. Alle medlemslandene inviteres til å ta dette på alvor og i større grad verne barn mot pornografisk innhold. De oppfordrer også til offentlig debatt om pornografi, og de anbefaler at land innfører aldersgrense på porno.  

Les mer

 

Ressurser 

• Pornoprat.no
• Intervju med Sr. Sofie Hamring – Kirken må snakke om seksualitet, spesielt med unge
• Jomfruelighet som kilde til frihet og opprør
• Kroppens teologi NUK
• Fight the new drug

 

Abonner gratis på St. Olav magasin

Ønsker du å motta kirkebladet gratis i posten, må du registrere deg som abonnent på én av følgende måter:

• Via dette skjemaet
• Send en SMS til nr 969 43 490 med kodeord STOLAV etterfulgt av navn og adresse
• Send e-post med navn og adresse til abonnement@katolsk.no