P. Myron: – Krigen har gjort oss sterkere i troen

Markerer ettårsdagen for Russlands angrep på Ukraina

BØNN FOR FRED: Biskop Bernt I. Eidsvig begynte dagen med fredsbønn for Ukraina i sitt private kapell, deretter deltok han i den økumeniske fredsbønnen i Trefoldighetskirken, Oslo, der han tente lys. – Å forsvare seg mot angrep er ethvert folks rett. Idag ber vi om en fredelig utgang av krigen, men fred forutsetter god vilje. Måtte Gud gi dem det, sier han. Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

På ettårsdagen for Russlands invasjon av Ukraina samles norske troende til økumenisk bønn for fred. – Ukrainske troende deltar mye i frivillig arbeid og prosjekter for å hjelpe militære og sivile. De føler at Gud er veldig nær dem i denne krigen, at Han er på deres side, at Han kjemper for dem og med dem, sier p. Myron i St. Hallvard menighet om de troende i sitt krigsherjede hjemland.

Tekst: katolsk.no / Vatican News / NTB

Biskop Bernt I. Eidsvig skal delta i ettårsmarkeringen for krigen i Trefoldighetskirken i Oslo. Han deltok også for ett år siden. Tirsdag 1. mars 2022 ble kirken fylt av økumenisk bønn for fred i Ukraina. Biskopen holdt dengang en sterk fredsappell og kronprinsparet tente lys.

– Den som er beseiret av en brutal fiende, har en appellinstans: Gud. Omtrent dette skrev Sigrid Undset i 1940. Vi er her for å appellere, mens det ennå er håp om at Ukraina ikke blir beseiret. Vi tenner våre små lys i troen på at mørket kan overvinnes. Og vi håper at disse lysene vil sette mot i dem som kjemper, dem som sørger over falne soldater og sivile ofre. Bønnen er et mysterium det er lett å trenge inn i, nemlig ved selv å be sammen med andre og alene, og ved å la Gud komme til orde i bønnen, sa biskop Eidsvig i 2022.

Nå forbereder han seg atter til fredsbønn i den samme kirke, mens krigen fortsatt raser.

– For ett år siden fryktet vi at Russlands veldige krigsmaskineri ville rulle over Ukraina på kort tid. Slik ble det ikke. Vi har kunnet beundre ukrainernes mot og slagkraft på slagmarken. Forhåpentlig har det lært verdens diktatorer at det ikke er risikofritt å lefle med andre lands uavhengighet og nasjonalfølelse, sier biskop Bernt, som følger krigen tett, både nyhetsrapporteringen fra fronten og budskapene fra paven i Roma.

– Å forsvare seg mot angrep er ethvert folks rett. Idag ber vi om en fredelig utgang av krigen, men fred forutsetter god vilje. Måtte Gud gi dem det, ber han.

Be for Ukraina med biskop Bernt

SJOKK OG HANDLING: – Det tok litt tid for å akseptere den nye realiteten:
Fra idag vil Russland gjøre alt for å ødelegge den ukrainske stat og det ukrainske folk.
Så kom behovet for og ønsket om om å gjøre noe for å bidra, sier p. Myron Kuspys. Foto: Kristin Svorte

P. Myron: – Vi vinner takket være de som gir sine liv for vår fremtid

Pater Myron Kuspys i St. Hallvard menighet er prest i Den ukrainsk-katolske kirken med paven som overhode. Han ble presteviet i St. Olav domkirke av biskop Petro Kryk i 2017. Rundt 4,3 millioner ukrainere tilhører hans kirke. De fleste holder til vest i Ukraina, i områdene som er minst berørt av russernes krigføring. Gjennom det siste året har p. Myron reist i skytteltrafikk mellom Norge og Ukraina med hjelpeforsendinger og bønn.

– 24. februar 2022 vil aldri bli glemt i ukrainsk historie. Da begynte krigen i den full skala. Idag er det akkurat ett år siden Russlands invasjon. Ukraina har mistet tusenvis av sine forsvarere, men landet holder ut. Nå er det vanskelig å finne en ukrainsk familie, som ikke er blitt berørt av krigen, sier p. Myron.

Han forteller at den første reaksjonen for de fleste da de fikk høre om krigen, selvfølgelig var sjokk.

– Det tok litt tid for å akseptere den nye realiteten: Fra idag vil Russland gjøre alt for å ødelegge den ukrainske stat og det ukrainske folk. Så kom behovet for og ønsket om om å gjøre noe for å bidra. Først og fremst å hjelpe som prest, sier han.

Myron mener at krigen har gjort flere til aktivt troende. Troen er viktigere for dem i hverdagen.

– Krig og tro er alltid et tema som kommer til syne når så mange liv er rammes, slik som i Ukraina nå. Når mennesker hører nyheter om drap, tortur og dødsfall, hat og ødeleggelse, så melder ofte spørsmålet seg om hvor Gud er. Mange har nok opplevd en følelse av å være forlatt av Gud eller å være sint på Gud og tenke at det som skjer er urettferdig. Jeg vet at mange mennesker prøver å finne svar på slike spørsmål. For noen er det begynnelsen på en ny relasjon til Gud, en fordypelse av troen. Andre opplever en krise, fordi troen artet slik at «jeg betaler Gud med min tid og bønner og Han gir meg det jeg trenger». Jeg vil si at krigen kan fortelle oss om vår tro. Min oppgave er å vise at Kirken kan hjelpe til å bygge tro, som gir håp om at ondskapen vil tape, fordi sannheten er på vår side.

Da Herren steg opp, overlot Han ikke menneskene til seg selv. Han veileder og leder oss idag også. Med Guds hjelp kommer vi oss gjennom alt dette, sier p. Myron.

Han har opplevd Kirken som en aktiv deltager i en mektig frivilligbevegelse. Det gjelder både Kirken i Ukraina og i utlandet.

– Men det viktigste er å vise at Gud er med oss i den krigen, Han er med hver eneste som lider.

– Hvordan har krigen, nøden og lidelsen påvirket ukrainernes tro?

– Troen ble definitivt sterkere og det ble mer bønn, lydighet og ydmykhet blant ukrainske troende. Mange har samlet seg i grupper som ber rosenkrans døgnet rundt. De leser salmer for fred og seier i Ukraina. Følelsen av trosfellesskap økte, sier p. Myron og forteller om sin opplevelse av troende som ofrer seg og støtter dem som lider og er i nødt.

– Ukrainske troende deltar mye i frivillig arbeid og prosjekter for å hjelpe militære og sivile. De føler at Gud er veldig nær dem i denne krigen, at Han er på deres side, at Han kjemper for dem og med dem.

– Hva er ditt håp for fremtiden?

– Mitt håp er at det ukrainske folket vinner. Vi vinner takket være de mange mennesker, som gir sine liv for Ukrainas eksisens og fremtid. Vi vinner takket være vår venner, altså andre land. Verden støtter oss i vår kamp mot det totalitære russiske regimet. Jeg håper at Ukraina etter krigens slutt klarer å bygge demokratiske institusjoner og nedkjempe også sine interne problemer, spesielt korrupsjon.

(Svarene er skrevet med hjelp fra Zoriana, Lesja og Nina.)

SLAVA UKRAINI: Biskop Bernt Eidsvig sammen med pater Myron med familie og St. Joseph-søstre fra Grefsen etter fredsbønnen i Trefoldoghetskirken fredag 24. februar. Formaningen er: - Be for fred i Ukraina! Foto: Petter T. Stocke-Nicolaisen

Les også: Markeringer i forbindelse med ettårsdagen for krigen i Ukraina

MINNEMARKERING: I Ukrainas president kjempet mot tårene da han fredag hedret soldater og andre som har bidratt til å redde liv i løpet av krigen det siste året. Helsepersonell og ansatte i energisektoren var også blant dem som ble hedret med landets fremste utmerkelser i en seremoni utenfor St. Sofia-katedralen i den ukrainske hovedstaden Kyiv. – Vi er stolte av dere. La denne stoltheten fylle skyttergraver og torg, sa Volodymyr Zelenskyj da han hedret dem som har kjempet for landet sitt, inkludert dem som har ofret livet i krigen. Foto: NTB / Reuters

President Zelenskyj: – Et år med smerte, sorg, tro og samhold

Årsdagen for Russlands invasjon markerer «et år med smerte, sorg, tro og samhold», sier Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, som tror på seier i år.

– Gjennom dette året har vi forblitt uovervinnelige. Vi vet at 2023 blir året for vår seier, skriver Zelenskyj på Twitter.

Meldingen ble lagt ut på Twitter i grålysningen fredag 24. februar, på dagen ett år etter Russlands storstilte invasjon som har utviklet seg til en brutal krig i Ukraina.

– 24. februar tok millioner av oss et valg. Ikke et hvitt flagg, men et blått og gult et. Ikke flukt, men motbør. Motstand og kamp, skriver presidenten.

Advarsel om mulige angrep

Fredag skal Zelenskyj holde en pressekonferanse for å markere den bitre milepælen. Det blir markeringer i hele landet og i en rekke andre land.

Flyalarmen har vært stille i Kyiv natt til fredag i Kyiv, men Ukrainas etterretning advarer om at det kan komme nye russiske angrep på årsdagen, også rakettangrep.

– Ondskapen er fortsatt til stede, og kampen fortsetter. Men vi vet at den vil ende med seier for oss, sa presidenten torsdag kveld.

En av seremoniene på årsdagen for invasjonen holdes i Butsja, som forbindes med grusomheter begått av russiske styrker.

Fakta: Det første året av Ukraina-krigen

ANGREP KYIV: 22. februar 2022 angrep Russland Ukriana, blant målene var Det ukrainske forsvarsdepartementet i hovedstaden Kyiv. Foto: NTB / Reuters, Valentyn Ogirenko

Februar 2022

Februar: Forhandlinger mellom Russland og Ukraina går i stampe, og spenningsnivået stiger i Europa. USA advarer gjentatte ganger om hva som er i ferd med å skje.

februar: Russland anerkjenner de to utbryterstatene Donetsk og Luhansk, etter forespørsel fra dem. Senere samme dag hevder president Vladimir Putin at Ukraina er en kunstig skapt stat, og at Ukraina ble skapt i sin helhet av Russland.
februar: Russland invaderer Ukraina fra flere hold – også gjennom Belarus. President Putin påstår at målet er å «avmilitarisere og avnazifisere» Ukraina. En rekke land erklærer unntakstilstand.
februar: Etter at Russland har inntatt Slangeøya i Svartehavet, deler Ukraina lydklipp av soldater som blir bedt om å overgi seg. Disse svarer «Russisk krigsskip, dra til helvete», noe som blir et slagord for Ukraina og deres støttespillere.
februar: EU, USA og andre innfører nye, kraftige sanksjoner mot Russland. Dette fører til en finanskrise i landet, og mange vestlige selskaper trekker seg ut.
februar: Samtaler mellom russiske og ukrainske utsendinger i belarusiske Gomel ender uten resultat.

Februar-mars: Store demonstrasjoner mot krigen skjer i russiske storbyer, men slås hardt ned på. Samtidig strammes borgerrettighetene kraftig inn i Russland. Det blir forbudt å uttale seg mot den «spesielle militæroperasjonen», som er det offisielle russiske begrepet for invasjonen.

Februar-mars: En rekke land, deriblant Norge, varsler at de skal sende våpen til Ukraina.

Februar-mars: Millioner av flyktninger strømmer ut av Ukraina.

Februar-mars: Russland og Belarus utestenges fra en mengde internasjonale organisasjoner og idrettsarrangement.

Februar-mars: Russland gjør et kraftig framstøt mot hovedstaden Kyiv. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj nekter å forlate byen.

Mars 2022

mars: Zelenskyj taler til EU-parlamentet, den første av mange taler til ulike parlament i de kommende måneder. Samme dag angriper Russland TV-tårnet i Kyiv, et angrep som også gjør skade på minnesmerket for holocaust-massakren ved Babijn Jar.
mars: Russland omringer havnebyen Mariupol og beleirer den fram til 20. mai. Beleiringen fører til tusenvis av sivile dødsfall og internasjonal fordømmelse. Samme dag faller Kherson, som blir den eneste fylkeshovedstaden Russland erobrer.

Mars: En rekke forsøk på å evakuere sivile fra Mariupol og andre omringede ukrainske byer ender stort sett resultatløst.

mars: Russland inntar Zaporizjzja-kraftverket, Europas største kjernekraftverk.
mars: Russiske styrker inntar Butsja og Hostomel nord for Kyiv.
mars: Ukraina gjeninntar flyplassen i Mykolajiv. EU blir enige om å vurdere medlemskapssøknader fra Ukraina, Georgia og Moldova.
mars: Et sykehus i Mariupol blir bombet av russiske styrker og minst fire blir drept. Bildene sjokkerer verden og angrepet blir regnet som krigsforbrytelse av OSSE.
mars: Ukraina styrker beredskapen rundt havnebyen Odesa, der man frykter at Russland skal forsøke å gjennomføre en landgang og åpne en korridor til utbryterstaten Transnistria i Moldova. Landgangen skjer aldri.
mars: Polens, Slovenias og Tsjekkias statsministre besøker Ukrainas hovedstad Kyiv etter at russiske styrker måtte oppgi forsøkene på å innta byen.
mars: Et teater i Mariupol, der hundrevis av sivile søker ly for krigen, blir ødelagt i et russisk luftangrep. Over 600 blir drept.
mars: FNs migrasjonskontor IOM anslår at 6,5 millioner er drevet på flukt innad i Ukraina. I tillegg har 3,2 millioner forlatt landet.
mars: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg forlenger sin periode i posten med ett år.
mars: Russland varsler at de nå konsentrerer seg om å innta hele Donbas-regionen av Ukraina. Få dager senere trekker de seg ut av områdene rundt Kyiv.
mars: USAs president Joe Biden sier i en tale i Warszawa at «Putin ikke kan forbli ved makten». Senere avfeier Det hvite hus at Biden snakket om å gjennomføre regimeendring i Russland.
mars: Zelenskyj taler til Stortinget.

April 2022

april: Massegraver blir oppdaget etter at russiske styrker har trukket seg ut av Kyiv-forstaden Butsja. Flere hundre kan være begravd i disse gravene.
april: Russland suspenderes fra FNs menneskerettsråd med klart flertall.
april: Minst 30 blir drept i et russisk angrep mot jernbanestasjonen i byen Kramatorsk.
april: Biden anklager Russland for folkemord i Ukraina. Samme dag brenner og synker det russiske krigsskipet Moskva. Ukraina hevder å stå bak.
april: Zelenskyj sier Russland har begynt en offensiv i Donbas.
april: Russland stanser eksporten av gass til Polen og Bulgaria.
april: Russland angriper Kyiv med raketter mens FNs generalsekretær António Guterres besøker byen. Guterres hadde tidligere vært i Moskva.

Mai 2022

mai: Utenriksminister Anniken Huitfeldt og stortingspresident Masud Gharahkhani (begge Ap) besøker Kyiv. Samme dag besøker USAs førstedame Jill Biden Vest-Ukraina.
mai: Ukraina vinner Eurovision Song Contest med klar margin, en konkurranse der både Russland og Belarus er utestengt. Gruppa Kalush Orchestra vinner med sangen «Stefanija», og benytter seierstalen til å trygle om hjelp til de ukrainske soldatene og sivile i stålverket Azovstal i Mariupol.
mai: Stoltenberg uttaler at Ukraina kan vinne krigen mot Russland.
og 16. mai: Finland og Sverige kunngjør at de vil søke om Nato-medlemskap. Prosessen bremses imidlertid av Tyrkia.
mai: Minst 87 blir drept i et angrep mot en ukrainsk base i landsbyen Desna.
mai: De siste ukrainske soldatene i Mariupol legger ned våpnene sine. Den bombeherjede havnebyen inntas av Russland.
mai: Den første russiske soldaten blir dømt i ukrainsk rett for krigsforbrytelser. Han får livstid i fengsel for drapet på en 62 år gammel sivilist.
mai: EU-landene blir enige om et forbud mot oljeimport fra Russland.

Mai-juni: Det utkjempes et brutalt slag om industribyen Sievjerodonetsk. Russiske styrker ender opp med å erobre byen.

SIVILE MÅL: En russisk rakett treffer et kjøpesenter i Krementsjuk i slutten av juni 2022. Ifølge Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, var det over 1000 personer på kjøpesenteret under angrepet. – Bare fullstendig hensynsløse terrorister, som ikke har noe her på jorden å gjøre, kan rette raketter mot et slikt mål, sa president Zelenskyj. Foto: Reuters / NTB

Juni 2022

juni: USA går med på å sende artillerisystemet Himars, som har svært lang rekkevidde, til Ukraina. Betingelsen er at de ikke brukes for å angripe russisk territorium. Russland reagerer sterkt.
juni: To briter og en marokkaner som kjempet for Ukraina, blir dømt til døden av opprørermyndighetene i Donetsk.
juni: Litauen innfører en blokade av all godstransport til den russiske eksklaven Kaliningrad. Denne oppheves en måned senere.
juni: Ukraina og Moldova blir såkalte kandidatland i EU.
juni: Et kjøpesenter i byen Krementsjuk blir angrepet med russiske raketter, og minst 20 blir drept.
juni: Tyrkia, Sverige og Finland blir enige om en kontroversiell avtale som skal sikre de to siste Nato-medlemskap tross tyrkisk motstand.
juni: Ukraina gjeninntar den strategisk viktige Slangeøya.

Juli 2022

juli: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) besøker Kyiv og lover 10 milliarder kroner i støtte. Samme dag blir mer enn 20 personer drept i et rakettangrep mot en boligblokk i Odesa.
juli: 26 blir drept i et russisk rakettangrep mot byen Vinnytsia.
juli: Russland, Ukraina, Tyrkia og FN undertegner en avtale om trygg eksport av ukrainske landbruksprodukter over Svartehavet for å lette på verdens matvarekrise. Etter hvert begynner ukrainsk korn sakte, men sikkert å forlate ukrainske havner.
juli: Mange titalls ukrainske krigsfanger blir drept i et angrep mot Olenivka-fengselet på russisk-okkupert område i Ukraina. Partene anklager hverandre for å ha gjennomført angrepet.

August 2022

August: Frykten brer seg for en alvorlig ulykke ved det russiskokkuperte kjernekraftverket Zaporizjzja.

august: Lederen for FNs atomenergibyrå IAEA, Rafael Grossi, sier situasjonen ved Zaporizjzja-kraftverket er ute av kontroll.
august: Ukraina hevder å ha ødelagt den siste broen over Dnipro ved Kherson.
august: Den russiske redaktøren og analytikeren Darja Dugina blir drept i et bombeattentat like utenfor Moskva. Russland hevder Ukraina står bak attentatet.
august: Ukrainske raketter rammer et hotell i den russiskokkuperte byen Kadiivka. Begge parter hevder det er den andre står bak angrepet.
august: Ukraina hevder å ha startet en offensiv sør i Ukraina.

September 2022

september: IAEA-inspektører ankommer Zaporizjzja-kraftverket.
september: Den uavhengige russiske avisa Novaja Gazeta mister utgiverlisensen etter 32 år.
september: Ukraina går på offensiven i Kharkiv-fylket og andre områder i nordøst. De inntar raskt viktige byer som Kupjansk og Izium.
september: Russland innrømmer at de trekker seg tilbake i Kharkiv-fylket.
september: Ukraina hevder å ha gjenerobret 6.000 kvadratkilometer med territorium.
september: Nye massegraver blir funnet i Izium, som ukrainske styrker nettopp har gjenerobret.
september: Vladimir Putin kunngjør delvis mobilisering av russiske styrker. Hundretusenvis av russere rømmer landet i de påfølgende dagene.
september: Fire russiskokkuperte regioner avslutter folkeavstemninger om å la seg annektere av Russland. Verdenssamfunnet anerkjenner ikke folkeavstemningen.
september: Det blir oppdaget lekkasje på gassledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen. Trolig skyldes lekkasjene sabotasje.
september: Russland kunngjør planer om å innlemme fire ukrainske fylker i landet. Verdenssamfunnet anerkjenner ikke annekteringen.
september: Ukraina kunngjør at de søker om Nato-medlemskap som svar på Russlands annektering av fire fylker. Minst 30 sivile blir drept når en russisk rakett treffer en humanitær kolonne i Zaporizjzja.

Oktober 2022

oktober: Ukraina inntar byen Lyman. Samme dag blir 24 drept i et russisk rakettangrep mot en humanitær kolonne i Kharkiv-området.
oktober: Ukraina påbegynner en offensiv i Kherson-regionen.
oktober: Direktøren for kjernekraftverket i Zaporizjzja slippes fri etter å ha blitt bortført av russiske styrker.
oktober: Ukrainske Senteret for sivile rettigheter, russiske Memorial og belarusiske Ales Bjaljatski vinner Nobels fredspris.
oktober: En eksplosjon på Kertsjbroen mellom Krim og Russland fører til at minst tre blir drept, og setter broen ut av drift i flere dager. Ukraina tar ikke ansvar for angrepet.
oktober: Russland gjennomfører et massivt rakettangrep mot store deler av Ukraina, angivelig som hevn for eksplosjonen på Kertsjbroen.
oktober: Russland beordrer evakuering av byen Kherson idet ukrainske styrker nærmer seg. Ukraina kaller evakueringen deportasjon, ettersom mange av de evakuerte havner i Russland.
oktober: Marinebasen i Sevastopol på Krim angripes med en rekke droner og ubemannede ubåter. Russland trekker seg ut av kornavtalen, men slutter seg til den få dager senere.

Oktober: Russland trapper opp rakettangrepene mot ukrainske byer og infrastruktur, særlig strømnettet. Blant annet benyttes iranskproduserte såkalte «kamikazedroner».

November 2022

november: Ukrainske styrker inntar Kherson.
november: Ukrainske raketter på avveie lander i en polsk landsby og dreper to. I flere timer frykter man at rakettene er russiske, og Polen går i alarmtilstand.
november: Halvparten av det ukrainske strømnettet trenger reparasjon etter flere dagers intense russiske rakettangrep.
november: EU-kommisjonen foreslår et krise-pristak på gass.
november: EU-parlamentet erklærer Russland «statlig sponsor av terror».
november: Ukrainske ambassader og flere andre mål blir utsatt for brevbombeangrep. En ambassadeansatt blir lettere skadd.

INGEN JULEFRED: 29. desember rammet russiske rakettangrep et boligstrøk i Kyiv. Foto: NTB / Reuters, Vladyslav Musiienko

Desember 2022

Desember: Slaget om den viktige byen Bakhmut tilspisser seg, siden august har mange tusen soldater fra begge sider blitt drept i de brutale kampene.

desember: Zelenskyj kåres til årets person av det amerikanske nyhetsmagasinet Time.
desember: Zelenskyj møter USAs president Joe Biden i Det hvite hus og taler til Kongressen.

Januar 2023

januar: Ukraina hevder å ha drept 400 russiske soldater i et rakettangrep mot byen Makiivka.
januar: Russland kunngjør at de holder våpenhvile 6. og 7. januar i forbindelse med ortodoks jul. Både russiske og ukrainske styrker bryter imidlertid våpenhvilen.
januar: Storbritannia kunngjør at de vil levere Challenger 2-stridsvogner til Ukraina. De neste dagene og ukene lover flere land å sende stridsvogner til Ukraina.
januar: Ukrainas innenriksminister og 13 andre dør i en helikopterstyrt i Kyiv-forstaden Brovary.

BIDEN MARKERTE: USAs president Joe Biden besøkte mandag 20. februar Kyiv for å markere at det snart er ett år siden Russlands angrep på Ukraina. Her spaserer Biden sammen med den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj utenfor St. Mikael-katadralen. Foto: NTB / Reuters, Gleb Garanich

Februar 2023

8.–9. februar: Zelenskyj reiser til London, Paris og Brussel i forbindelse med et offisielt besøk i Storbritannia og EU.

februar: Ukrainsk og moldovsk etterretning bekrefter at de har oppdaget planer fra russiske hemmelige tjenester om å gjennomføre statskupp i Moldova.
februar: Stortingsflertallet blir enige om en pakke på 75 milliarder kroner over fem år til Ukraina, samt 5 milliarder kroner til utviklingsland som rammes av krigen – det såkalte Nansen-programmet.
februar: USAs president Joe Biden besøker Kyiv. Det er Bidens første besøk siden den russiske invasjonen.

Bønn for Ukraina

Gode Gud, vi vender oss til deg i bønn,

i bønn om rettferdig fred i Ukraina.

Krigen er brutal. Mange mennesker lider og er drevet på flukt.

Livets Gud, vi ber for barn og unge som lever i frykt,

for alle som har mistet sine hjem,

for den som er såret og har mistet noen de var glade i,

for alle som arbeider for en fredelig løsning,

for den som er nedbrutt og ikke ser håp for morgendagen.

Fredens Gud, led verdens ledere inn på fredens vei,

Gi vilje og visdom til fred,

Gi trøst til sørgende og håp til alle.

La ditt rike komme. Amen.