Corpus Christi: – Gjennom fest og prosesjoner feirer vi både vårt mangfold og Ham som forener oss.

35016449330_dd4d600a5d_o.jpg

KATOLIKKENES 17. MAI: – Corpus Christi er på en måte katolikkenes 17. mai, hvor vi gjennom fest og prosesjoner feirer både vårt mangfold og Ham som forener oss. 

 

Søndag 14. juni feirer Kirken Kristi legeme og blods fest, også kalt Corpus Christi. Feiringen pleier å bestå av prosesjonen mellom ulike altere, ledsaget av sang, bønn, røkelse, bjeller og førstekommunionsbarn som sprer ut blomster.  – Det er ingen tvil om at det blir en annerledes Corpus Christi i år, sier p. Josef Ottersen i St. Olav domkirkemenighet i Oslo. 

 

På grunn av smittevernreglene blir det dessverre ikke mulig å invitere til den storslåtte feiringen mange er vant til i St. Olav domkirkemenighet. Vanligvis slår de sammen så mange som det går an av de rundt 17 messene som feires på en søndag i menigheten – til en stor feiring. – Selv om dette ikke blir mulig i år kan vi kanskje glede oss enda mer til å gjenoppta den storstilte feiringen i fremtiden, sier p. Josef Ottersen.

 

P. Josef Ottersen.jpeg

 

Det er først mandag 15. juni de nye smittevernrestriksjonene slår i kraft. Fra denne datoen vil det bli mulig å samle opp til 200 personer til messefeiring. På grunn av dette vil noen menigheter utsette feiringen til søndag 21. juni. 

– Det viktigste ved feiringen av Kristi Legeme og Blod er at de troende kommer sammen for å feire messe, sier p. Josef. 

– Selv om vi fortsetter å strømme messer på nett for dem som av ulike grunner er forhindret, vil jeg oppfordre alle som har mulighet til å oppsøke Kristi realpresens.

P. Josef Ottersen, kapellan i St. Olav domkirkemenighet i Oslo

 

 
Annerledes feiring

48120188338_812290ebdb_o-kopi.jpg

TEGNER ET KORS: – Den mest høytidelige velsignelsen er når presten løfter monstransen og med Kristus selv tegner et stort kors over de troende, sier p. Josef. 

 

– Hvordan blir feiringen i år p. Josef Ottersen?

– Jeg har inntrykk av at mange menigheter vil avslutte messen med en kort tilbedelse og sakramental velsignelse. Det er den mest høytidelige velsignelsen vi har, hvor presten løfter monstransen og med Kristus selv tegner et stort kors over de troende. For menighetene som utsette festen til neste søndag, er det vel mulig å også organisere prosesjoner. Det er ingen tvil om at det blir en annerledes Corpus Christi i år. I St. Olav i Oslo hadde vi endelig fått booket et musikkorps til prosesjonen, men det får vel vente.

– Men er det ikke egentlig skjærtorsdag som er festdagen for nattverdens sakrament? Hva er forskjellen?

– Skjærtorsdag feirer vi innstiftelsen av messen og prestedømmet. Men siden den tiden er så preget av Jesu lidelse, er det passende å sette av en egen dag til å feire den store gave at vi har Eukaristien. Det er et mektig mysterium at Gud virkelig er personlig til stede på vårt alter: her foran våre øyne er Kristi Legeme og Blod, Sjel og Guddom. Det er et stort privilegium som fyller oss med takknemlighet, glede og ikke minst stolthet. Corpus Christi er på en måte katolikkenes 17. mai, hvor vi gjennom fest og prosesjoner feirer både vårt mangfold og Ham som forener oss. Festdagen er også et godt eksempel på at liturgien ikke bare feirer hva vi tror: den lærer oss hva vi tror.

 

«Corpus Christi er på en måte katolikkenes 17. mai, hvor vi gjennom fest og prosesjoner feirer både vårt mangfold og Ham som forener oss.»

 

Kristi nærvær ut til folket

– Hvordan oppstod Corpus Christi?

– Man hører ofte at det var Thomas Aquinas som «fant på» denne festdagen. Men den oppstod egentlig i den fransktalende delen av Belgia på begynnelsen av 1200-tallet. Der var det noen nonner som dedikerte seg spesielt til sakramentstilbedelse og en av dem fikk i 1208 noen mystiske opplevelser hvor Jesus uttrykte ønske om en Kristi Legemsfest.

Biskopen av Liège lot seg etter hvert overtale og opprettet i 1246 en årlig festdag på torsdagen etter Treenighetssøndag. Etter noen år ble den tatt inn i den liturgiske kalenderen for Sentral- og Nord-Europa (Tyskland, Dacia, Bohemia, Moravia og Polen). Erkediakonen av Liège var en av nøkkelpersonene bak festen, som senere skulle bli pave Urban IV. Han hadde sin kurie i Orvieto da en pilegrimsgruppe i nærheten opplevde at brød og vin ble forvandlet til kjøtt og blod i en messe. Presten som hadde begynt å tvile på transubstansiasjonen ble helbredet fra sin vantro og paven imponert.

 

Prosesjon maleri.jpg

PROSESJON: Lovprisningene av Det hellige sakrament inspirerte Kirken til å bringe Kristi nærvær ut til folk gjennom liturgiske prosesjoner.

 

Pave Urban IV ga Thomas Aquinas, som på den tiden skrev og underviste samme sted, i oppdrag å sette sammen tekster til Corpus Christi og promulgerte det som en universell høytid i 1264. Av det Aquinas har skrevet kjenner vi blant annet Pange Lingua (som inkluderer sekvensen Tantum Ergo), Panis Angelicus og Sion, Pris din Saliggjører

Lovprisningene av Det hellige sakrament inspirerte Kirken til å bringe Kristi nærvær ut til folk gjennom liturgiske prosesjoner. Mange pyntet med blomster og lys utenfor husene og falt på kne når prosesjonen gikk forbi. I Norge er det vel polske katolikker som i løpet av de siste tiårene har vekket Corpus Christi til live. Mange steder foregår prosesjonen mellom ulike altere utendørs, ledsaget av sang, bønn, røkelse, bjeller og førstekommunionsbarn som sprer ut blomster.

 

 

Vokst opp med sakramentet

Forberedelse våkenatt (Foto Sara Kapek).jpeg– Hva betyr sakramentet for deg?

– Det er umulig å overdrive sakramentets betydning for meg som person og som prest. Jeg vokste opp med sakramentsandakter allerede i barndommen, og det var alltid et av høydepunktene på leir. Jeg var på kne foran sakramentet sammen med titusenvis unge fra hele verden da jeg kjente et stikk i hjertet og følte at denne gleden måtte jeg dele med ungdom hjemme. Og det var foran sakramentet i et kloster i Norge at Gud la meg på hjertet den endelige beslutningen om å søke presteseminaret. Etter ordinasjon har jeg bare rukket å være med på to store Kristi Legemsprosesjoner, i Stavanger og Oslo, og satser på at det blir mange flere.

 

SAKRAMENTSANDAKT: Sakramentsandaktene var ett av
høydepunktene for p. Josef på leir under oppveksten
. Foto: Sara Kapek

 

 

– Har du en oppfordring til hva man kan gjøre for å markere dagen?

– Som sagt, kom deg i kirken om du kan! Så lenge det er ledige billetter på https://billett.katolsk.no/ til messe på et språk du forstår, har man ingen unnskyldning spør du meg. Jeg er redd en del har glemt litt den fysiske kirken i løpet av koronatiden, eller antar at det ikke er plass. Men du må kanskje bare ta til takke med et annet tidspunkt enn du pleier. For de som følger messen digitalt, gjelder det å fornye troen på transubstansiasjonen du forener deg med. Bønn om åndelig kommunion er både vakker, kraftfull og dypt pedagogisk.

 

Søndag 14. juni direktesendes Kristi legeme og blods fest fra St. Olav domkirke i Oslo kl. 11.00. Du kan følge den på forsiden til katolsk.no, katolsk.no´s Facebookprofil eller YouTube-kanal

 

Les mer:

 

av Kathrine Låver publisert 13.06.2020, sist endret 13.06.2020 - 16:05