I et brev publisert torsdag 21. november etterlyser pave Frans en dyptgripende fornyelse i studiet av kirkehistorien. Han oppfordrer seminarister, geistlige og troende til å omfavne historien, som fortsatt spiller en rolle i deres daglige liv.
Historien som kollektivt minne
I brevet reflekterer paven over historiens verdi som en felles arv, og understreker at studiet av Kirkens historie handler om mer enn å memorere datoer og hendelser.
Det handler om å holde i live «den kollektive samvittighetens flamme», skriver han, og forklarer at ved å gjøre dette kan de troende navigere nåtiden med et klarere perspektiv, forankret i Kirkens levde erfaring gjennom århundrene.
Pave Frans skriver også om «dekonstruksjonisme», som han beskriver som en voksende trend i dagens kultur.
Det eneste dekonstruksjonismen kan etterlate seg, skriver han, «er trangen til grenseløst forbruk og uttrykk for tom individualisme».
Disse tendensene, advarer paven, viser seg ofte som «en form for blindhet som får oss til å kaste bort energien vår på en verden som ikke eksisterer, skape falske problemer og lede oss mot utilstrekkelige løsninger».
Det er slik ulike ideologier opererer: De ødelegger (eller dekonstruerer) alle forskjeller, slik at de kan herske uten motstand. Men for å gjøre det trenger de unge mennesker som ikke ser noen verdi av historien, som forakter den åndelige og menneskelige rikdommen de har arvet fra tidligere generasjoner, og som er uvitende om alt som har skjedd før dem.
Kirken i all sin ufullkommenhet
Pave Frans advarer videre mot å idealisere Kirken i så stor grad at man ikke lenger ser dens menneskelige, og ofte mangelfulle, reise.
Sann kjærlighet til Kirken, insisterer paven, er forankret i dens virkelighet, ikke i en innbilt fullkommenhet.
Han understreker viktigheten av å elske Kirken slik den virkelig er, og legger vekt på styrken i å lære av dens feil.
«En kirke som, selv i sine mørkeste øyeblikk, er bevisst sin dypeste identitet, kan være i stand til å forstå den ufullkomne og sårede verden hun lever i», skriver han. «I sitt arbeid med å bringe helbredelse og fornyelse til verden, vil hun bruke de samme midlene som hun bruker for å helbrede og fornye seg selv, selv om hun til tider ikke lykkes.»
Minne og forsoning
I det han skriver om hvor viktig det er å bevare historien i Kirken og i samfunnet, advarer pave Frans mot «kanselleringskultur» og partiske historiske narrativer som forvrenger fortiden for å rettferdiggjøre nåtidens ideologier.
I stedet, fortsetter han, trenger vi en balansert tilnærming til historien, der vi anerkjenner både menneskehetens mørkeste kapitler og øyeblikk av ekstraordinær nåde.
Minne, understreker han, «er ikke et hinder for fremskritt, men et grunnlag for rettferdighet og brorskap».
Virkeligheten, enten i fortid eller nåtid, er aldri et enkelt fenomen som kan reduseres til naive og farlige forenklinger. Enda mindre til forsøkene fra dem som tror de er som fullkomne og allmektige guder og ønsker å utslette deler av historien og menneskeheten.
Fornyelse av historiske studier
Mot slutten av brevet berører pave Frans flere områder for fornyelse i studiet av Kirkens historie.
Han kritiserer tilnærminger som reduserer kirkehistorien til rene kronologiske fakta, og fremhever behovet for et lidenskapelig og engasjert studium av historien.
Han etterlyser også større vekt på primærkilder, og oppfordrer seminarister til å dykke dypt ned i tidlige kristne skrifter.
«Det som trengs, er en personlig og kollektiv lidenskap, et engasjement som er passende for dem som er opptatt av evangelisering, og som ikke har valgt en nøytral eller steril posisjon», skriver paven. Han understreker også viktigheten av å gi rom for marginaliserte stemmer.
Martyriet
Til slutt reflekterer paven over martyriets sentrale plass i kirkehistorien, og minner de troende om at Kirken ofte har funnet sin største skjønnhet i øyeblikk av forfølgelse og lidelse, da hennes vitnesbyrd om Kristus lyste klarest.
«Kirken erkjenner også selv at hun har og fortsetter å ha nytte av motstanden fra sine fiender og forfølgere», forklarer paven.
Som avslutning på brevet understreker paven viktigheten av å studere historien, og minner de troende om at «studier ikke er sladder».
Sanne studier, konkluderer han, krever mot til å stille dype spørsmål og stå imot den kulturelle konsumerismens distraksjoner.
Derfor er det et presserende behov for større historiebevissthet i en tid hvor vi ser en tendens til å avfeie minnet om fortiden, eller å finne opp et som passer de dominerende ideologienes krav.
Les mer
- Den opprinnelige saken hos Vatican News (engelsk)
- Brevet i sin helhet på Vatikanets nettside (engelsk og flere språk)
