Siden pave Leo XIV ble valgt 8. mai, har flere – inkludert ham selv – trukket linjer tilbake til hans forgjenger Leo XIII (pave fra 1878 til 1903). I møte med samfunnsendringer og den industrielle revolusjon la han grunnlaget for moderne katolsk sosiallære, som den nye paven har beskrevet som en «skattkiste».
En liten del av denne skattkisten, i form av tekster av pave Leo XIII, ble raskt oversatt til norsk. De ble utgitt av St. Olafs Trykkeri i serien «Kristelige smaaskrifter» fra 1889 til 1896. Imprimatur (trykketillatelse) ble gitt av mgr. Johannes Olav – født Jean-Baptiste – Fallize.
Han kom fra Luxembourg og var fra 1887 apostolisk prefekt og fra 1892 apostolisk vikar for Norge, en stilling han hadde frem til 1922.
– Biskop Fallize var like engasjert som han var ambisiøs på Kirkens vegne. Derfor mente han det var norske katolikkers rett å bli like godt informert om det som skjedde i Kirken som de som kunne latin, italiensk eller fransk, sier biskop Bernt Eidsvig av Oslo.
Det er snakk om fem av Leo XIIIs mange encyklikaer eller rundskriv, som i utgangspunktet var rettet mot Kirkens biskoper – bortsett fra ett, som egentlig er et apostolisk brev. Disse tekstene er samlet i en bok som i mange år har vært tilgjengelig gratis på Nasjonalbibliotekets nettsider.
De fem tekstene
«Det kristelige liv» er den norske tittelen på Exeunte iam anno (1888), som ble utgitt på norsk i 1889 – samme år som St. Olafs Trykkeri ble opprettet. Encyklikaen understreker behovet for å følge kristne prinsipper i både det offentlige og det private liv.
«Kristelige samfundspligter» er den norske tittelen på Sapientiae Christianae (1890). Encyklikaen fastslår katolikkers plikt til å forsvare Kirken og prioritere Guds lov fremfor motstridende krav fra statlige myndigheter.
«Arbeider-spørgsmaalet» er den norske tittelen på Rerum novarum (1891). Encyklikaen er grunnleggende for katolsk sosiallære og tar til orde for rettferdig lønn, arbeidernes rett til å danne foreninger og Kirkens rolle i å fremme sosial harmoni.
«At alle maa være ett» er den norske tittelen på Praeclara gratulationis (1894), som ikke er en encyklika, men et apostolisk brev. Det oppfordrer til gjenforening av østlige og vestlige kirker i både tro og styre, og advarer mot frimureriet i katolske land.
«Kirkens enhed» er den norske tittelen på Satis cognitum (1896). Encyklikaen forsvarer Kirkens enhet og læreembedets rolle i å bevare denne enheten, særlig gjennom pavens primat. Den inviterer ikke-katolske kristne til å bli forent med Den katolske kirke.
Tekstenes relevans
Tekstene ble som nevnt utgitt av St. Olafs Trykkeri, forløperen til dagens St. Olav forlag, som Fallize opprettet i 1889. I en serie om det 19. århundres katolske litteratur i Norge, skriver dr. Johan J. Duin i St. Olav tidsskrift:
Foruten bladet «St. Olaf» var det enda noe annet som også regelmessig gikk ut av St. Olafs Trykkeri, helt fra året 1899 [egentlig 1889, red.anm.], nemlig de «Kristelige smaaskrifter». Mgr. Fallize selv og tidens redaktør for St. Olaf, først pastor Ortved og seinere pastor Wang, opptrer flere ganger som forfatter; pave Leo XIII’s rundskrivelser kommer også ut i denne serien. Innen århundrets utgang, altså i 11 år utkom tyve numre av denne serien, som seinere helt kom opp til 34.
Ifølge biskop Bernt Eidsvig vil nok de fleste av tekstene virke utdaterte for moderne lesere, særlig for dem som ikke kjenner pave Leos samtid. Han peker på Rerum novarum som den teksten som nok er mest tilgjengelig i dag.
– Pave Leo XIII var en moderne teolog for sin tid. Han argumenterte blant annet sterkt for arbeidernes rettigheter og for demokratisering av eiendom, sa biskopen kort tid etter valget av Leo XIV.
Katolsk.no ble tipset om tekstene på Nasjonalbibliotekets nettsider av Håkon Remøy, manusredaktør i Det Norske Samlaget.
Les mer
- Tekstene på Nasjonalbibliotekes nettsider
- Dokumenter under pave Leo XIII (1878–1903)
- Katolsk sosiallære (dokumenter og artikler)
