Christine Amadou er professor i idéhistorie på instituttet for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo. Hun har selv hatt et nært forhold til Gunnes bibeloversettelse fra hun var barn, og har også jobbet med den da hun satt i oversettelsesutvalget til Bibelselskapet med overssetelsen Bibel 2011. Hun har nylig skrevet en ny biografi om Erik Gunnes for norsk oversetterleksikon.
Erik Gunnes, født i Bodø i 1924, var katolsk prest og tilknyttet dominikanerordenen fra 1955 til 1965. Senere var han ansatt ved Universitetet i Oslo som middelalderhistoriker, først som forskningsstipendiat, deretter som dosent og professor.
Møtte katolsk familie under krigen
Erik Gunnes' far Lars drev forskjellig slags forretningsvirksomhet og var politisk engasjert på ytterste høyre fløy, skriver Amadou om bakgrunnen til den kjente bibeloversetteren. «På 1930-tallet meldte han seg inn i Nasjonal Samling (NS), og i en periode var Lars Gunnæs leder av NS i Telemark. Etterhvert brøt han med partiet og søkte mot aktivistmiljøet rundt det fascistiske tidsskriftet «Ragnarok». Vinteren 1937 meldte han seg som frivillig til den spanske fremmedlegionen. I november samme år kom det melding om at han var drept i slaget ved Toledo, som eneste nordmann som falt på Francos side under den spanske borgerkrigen. Etter farens død flyttet Erik og moren Antonie, født Berg, tilbake til hennes hjemby Bodø. Da store deler av byens sivilbefolkning ble evakuert ved krigsutbruddet i 1940, ble Erik sendt til Oslo. Der ble han innlosjert hos en katolsk familie, og deres trostilhørighet spilte antakelig en viktig rolle for hans videre livsvalg.»
I arbeidet med Gunnes-biografien, og ved å lese reaksjonene han fikk i sin samtid, har jeg fått en ny forståelse for hvor radikal denne oversettelsen var da den kom
Mens han bodde hos den katolske familien, begynte han å studere filologi, ble tatt opp i Kirkens fulle fellesskap og sluttet seg til dominikanerordenen. I 1965 forlot han ordenen og arbeidet resten av sitt liv som oversetter.
Radikal oversettelse
I tiden rundt Det annet Vatikankonsil ble det et behov for nye bibeloversettelser, skriver Amadou i sin artikkel. Spesielt La Bible de Jérusalem, en fransk oversettelse direkte fra grunnspråkene, ble en stor inspirasjonskilde for Gunnes. Idealet var å gjengi tekstens helhetlige mening. Etter mye arbeid over flere år ble oversettelsen endelig utgitt i 1968.
– I arbeidet med Gunnes-biografien, og ved å lese reaksjonene han fikk i sin samtid, har jeg fått en ny forståelse for hvor radikal denne oversettelsen var da den kom, forteller Amadou.
Amadou sitter i redaksjonen for Norsk Oversetterleksikon og er opptatt av å skrive historien om viktige oversettere.
– Hvis vi sammenligner med forfatter kommer oversettere ofte i skyggen.
– Vi mener det er viktig å løfte frem oversettere som en del av kulturhistorien.
- Les biografien HER.
