Hopp til hovedinnhold

En drøy måned er gått siden Leo 14. inntok pavestolen. Hva vil han med Kirken og verden? Katolsk.no har intervjuet en ledende ekspert på Vatikanet:

Publisert 20. juni 2025 | Oppdatert 20. juni 2025

Marco Politi har i nærmere 20 år dekket Den katolske kirke for storavisen La Repubblica, og han har skrevet en rekke pave-biografier. Nå er han pensjonist, men han er fortsatt i full virksomhet som journalist og kommentator – for blant andre CNN og BBC.

Katolsk.no møtte ham i bydelen Trastevere i Roma, der han er bosatt. Vi spurte ham hvordan han vurderer den nye paven:

– Det globale sør vant pavevalget. Resultatet er en fortsettelse av ønsket om at en pave kan komme fra alle deler av kloden, og at han er åpen mot hele verden, sier Marco Politi, og fortsetter:

– Den nye paven er en fin og dannet person. Han er også besluttsom, har stor evne til å lytte, og han har svært klare ideer om hvordan han vil styre. Det man ser er at han ikke vil vende tilbake til det gamle. Han vil fortsette reformarbeidet som ble innledet av pave Frans – gradvis og moderat, men i samme retning, sier Vatikan-eksperten.     

 

Den nye paven har jo snakket om nødvendigheten av et «samliv i mangfold». Og i samtaler med folk i kurien har han omtalt den som «kirkens hukommelse»

Marco Politi

 

En splittet kirke

Det var om ettermiddagen 8. mai i år at den hvite røyken steg opp fra pipa i Det sixtinske kapell, og fortalte verden at en ny pave var valgt. 

En drøy time senere kom den nye paven, Leo 14., ut på Peterskirkens balkong og velsignet de fremmøtte og verden. Hva er den største utfordringen han står overfor? 

– Den største utfordringen er å gjenskape enhet i Den katolske kirken, svarer Marco Politi.

– I de siste ti årene, under Frans’ pontifikat, har det vært en «borgerkrig» i Kirken, utløst av ultrakonservative personligheter som ikke godtok at man ga nattverd til skilte som gifter seg på nytt, at skeive ble akseptert på linje med andre i Kirken, og at man vurderte muligheten for å velsigne skeive par.

– Disse konservative ville heller ikke høre snakk om kvinnelige diakoner, og de vendte seg mot pave Frans, sier kommentatoren.

 

Arnt Stefansens korrespondentbrev

Katolsk.no's Roma-korrespondent om én paves død og en ny paves tilblivelse. 

 

Den romerske kurie

Vatikanets administrasjon, den såkalte kurien, er en sterk maktfaktor i Den katolske kirke. Og selv om det globale sør nå får mer makt, minner den nye paven om kuriens betydning for Kirken:

– Leo 14. forstår at man må gi tilbake innflytelse til kurien, sier Marco Politi.

– Ikke på den tradisjonelle, gamle måten, der kurien på militært vis styrte den katolske verden, men ved å bruke dens kunnskaper og evne til å koordinere og skape enhet i en katolsk verden som blir stadig mer mangfoldig. Den nye paven har jo snakket om nødvendigheten av et «samliv i mangfold». Og i samtaler med folk i kurien har han omtalt den som «kirkens hukommelse», sier Politi i intervjuet med katolsk.no.   

 

Nå har vi kanskje en pave som kan sy eller lappe sammen de ulike interessene og skape en harmonisk enhet.

Marco Politi

 

En stemme for fred

Leo 14. inntar pavestolen i en tid med ekstrem voldsbruk og dype konflikter i verden. Hvem kan vi vende oss til for å finne en vei til fred og forsoning, spør katolsk.no. Marco Politi mener at Leo 14. kan være en viktig stemme:

– Trump har jo sagt at Vatikanet muligens kan bidra til forhandlinger i Ukraina-konflikten. Putin har ringt til pave Leo og takket ham for å ha tilbudt Den hellige stol som møtested for fredssamtaler. Pave Leo mottok like etter at han ble valgt Ukrainas president Zelenski, og han har sendt et brev til jødiske foreninger.

– Så det er åpenbart at dagens pave har til hensikt å føre videre den sterke rollen hans forgjengere har hatt som en fredens stemme, sier den italienske pave-eksperten.

 

Kirken etter pave Frans     

Marco Politi har skrevet flere bøker om nylig avdøde pave Frans. En av dem er oversatt til norsk, med tittelen «Frans blant ulvene». 

 Nylig utkom han med en ny bok: «La rivoluzione incompiuta. La chiesa dopo papa Francesco», «Den ufullendte revolusjonen. Kirken etter pave Frans»:

– Pave Frans åpnet broer og laget sprekker i murer. Men han handlet ofte på impuls, og ofte i konflikt med mer konservative krefter innen Kirken. Nå har vi kanskje en pave som kan sy eller lappe sammen de ulike interessene og skape en harmonisk enhet, sier journalisten og kommentatoren Marco Politi til katolsk.no. 

 

Bli med til 7 kirker i Roma

La Roma-kjenner Øyvind Lone ta deg med til syv av byens viktigste pilegrimskirker.