Hopp til hovedinnhold

I en tid med stor anglo-amerikansk påvirkning, peker den nye direktøren for Det norske institutt i Roma på Europa: – Vi ser ofte på USA som forbildet for vitenskap og akademia. Jeg tror at vi må se mer til Europa, sier professor Han Lamers. 

Publisert 18. juli 2025 | Oppdatert 25. juli 2025

Han Lamers er den første ikke-nordmann som leder det norske institutt i Roma. Da han holdt årets 17. mai-tale ved historikeren P.A.Munchs grav presenterte han seg slik:

«For meg som nederlender i Norge og nordmann i Roma, er det en spesielt stor ære å kunne holde dagens tale.»

– Hva mener du med «nederlender i Norge og nordmann i Roma», spør katolsk.no når vi møter ham på hans kontor på Det norske institutt.

– Jeg er fra Nederland, så jeg er nederlender. Men her i Roma representerer jeg Norges humaniora, så å si norsk vitenskap i utlandet. Og det gjør jeg med stolthet, smiler Han Lamers.

– Så jeg føler meg norsk her i Roma, fordi jeg representerer Norges humanistiske vitenskap her, sier han.

 

Gir internasjonal tyngde

Det norske institutt har i mer enn 60 år holdt til i en praktvilla på Gianicolo-høyden i Roma, og instituttet har gjort mye for å bringe den europeiske kulturarven til Norge. 

 Tidligere direktør ved instituttet Rasmus Brandt beskrev dette på følgende måte da katolsk.no intervjuet ham for en tid tilbake:

– Ja, det har skapt en hærskare av arkeologer og kunsthistorikere, som delvis gjennom undervisning og delvis gjennom prosjekter, som de har deltatt i her nede, har fått en internasjonal tyngde og bakgrunn som de har tatt med seg inn i norsk forskning og norske forskningsmiljøer.

 

Det norske institutt i Roma i ny drakt

I 2024 åpnet Det norske institutt i Roma sine dører etter en omfattende fornyelse. 
Katolsk.no's reporter Arnt Stefansen dro på besøk for å se resultatet. 

 

Bistår forskere og studenter

– I dag dekker Det norske institutt ikke bare fag som arkeologi og kunsthistorie, men hele det humanistiske feltet, understreker direktør Han Lamers, som selv er professor i klassisk filologi.

– Det er mange studenter og forskere som vil- og må jobbe i Roma for å kunne besøke arkiver og biblioteker, men også museer og arkeologiske steder. Vi tilbyr kontorplasser og bibliotek, og skaffer dem adgang til museer og andre forskningsinstitusjoner her i Roma, forteller direktøren.

 

Mer Europa

– Norge er under veldig sterk innflytelse fra den anglosaksiske kulturkretsen. Er vi for lite opptatt av Europa og Europas historie, spør katolsk.no.

– Vi ser ofte på USA som forbildet for vitenskap og akademia. På samme tid så finnes det flere kunnskapstradisjoner, som er også viktige å ta med, sier Han Lamers.

– Så jeg tror at vi må se mer til Europa, og ikke glemme tradisjonene i vår verdensdel. Derfor er det så viktig at Norge har et institutt i Roma. Det er en internasjonal forbindelse, og vi jobber sammen med italienske- og andre europeiske forskere. Det betyr at vi er et møtested for flere vitenskapelige tradisjoner her i Roma, sier den nye direktøren ved Det norske institutt.

 

– Roma speiler historien

Direktør Han Lamers inntar balkongen i Det norske instituttet, der mange en besøkende har gledet seg over den flotte utsikten over den evige stad.

– De fleste mener vel at det er et privilegium å bo i Roma - hva slags forhold har du til byen? spør katolsk.no.

– Det jeg liker spesielt godt er måten byen gjenspeiler historien på - helt fra antikken og frem til i dag. Her ser man alle historiens ulike lag, og det opplever jeg som veldig fascinerende.

–Du trives i Roma? 

– Ja, veldig godt, smiler direktør Han Lamers – nederlender i Norge og nordmann i Roma.