Paven mintes møtet med de ukrainske troende i Peterskirken tidligere for noen dager siden hvor han sa til de ukrainske gresk-katolske troende at han deler deres smerte.
Synge Fadervår
Paven avsluttet talen sin med å be gjestene sine om å synge Fadervår, akkurat som de hadde gjort 28. juni i Peterskirken i hans nærvær.
Vi likte veldig godt å høre Fadervår på ukrainsk. Hvis dere synger for oss, synger vi også Fadervår, sa han.
Meningsløs krig
Paven oppfordret til å fornye det kristne håpet som er grunnlagt på Guds kjærlighet i Jesus Kristus, vår Herre. Paven innrømmet at det ikke er lett å snakke om håp i dagens verden, eller finne trøstende ord til familier som har mistet sine kjære i denne «meningsløse krigen».
Jeg kan tenke meg at det også er vanskelig for dere, som hver dag kommer i kontakt med mennesker som er såret i kropp og sjel, sa pave Leo.
Vitnesbyrd om tro
Til tross for dette forsikret paven om at han hadde fått mange vitnesbyrd om tro og håp fra ukrainske menn og kvinner, som han sa er et tegn på Guds styrke som manifesterer seg midt i ødeleggelsens ruiner. Paven oppfordret til ikke å miste denne styrken i møte med utfordringene og behovene de møter i kirken og på det humanitære plan:
-Dere er kalt til å tjene Kristus i hver en såret og bedrøvet person som henvender seg til deres menigheter og ber om konkret hjelp. ... Jeg er med dere, og gjennom dere er jeg med alle troende i deres kirke. La oss forbli forenet i én tro og ett håp. Vårt fellesskap er et stort mysterium: Det er et ekte fellesskap også med alle brødre og søstre hvis liv er revet bort fra denne jord, men som er tatt imot av Gud. I Ham lever alt og finner sin fulle mening, sa paven.
Pave Leo avsluttet sin tale med en bønn om at, gjennom forbønn fra Guds hellige mor, «fred må vende tilbake» til Ukraina «så snart som mulig».