Søster Klara Ottersen møter katolsk.no innimellom alt som skal gjøres og ordnes. Hun er katekesekoordinator i St. Olav domkirkemenighet i Oslo.
– Det er jo veldig mange som er opptatt av kall. Noen tenker aktivt på sitt eget kall, ønsker å høre mer om det. De har kanskje noen som de vet ber for dem.
– De som har begynt å gå kallets vei blir så båret av Kirken, sier hun.
Selv ga Elisabethsøsteren evige løfter for seks år siden, i 2019.
Det var ikke like vanlig å snakke åpent om kall og utforske veien sin da hun vurderte om Gud kalte henne til ordenslivet.
Initiativet «Bønn for kall» var allerede aktivt, og søster Klara minnes at det stod store plakater på utsiden av St. Laurentius menighet i Drammen. Men det mest mødre til søstre som bad for sine i klostre i land langt borte som engasjerte seg i «Det åndelige verk i støtte og forbønn for kall», som Elisabethsøstrene driver.
– Det kommer litt spontant at det nå er de unge søstrene i Apostolat for ungdom og kall som prøver å verve unge katolikker til å be aktivt for kall, sier søster Klara.
Hun leder apostolatet og ønsker å vise hvor stor betydning bønn har.
Les mer om hellige Elisabeth av Ungarn
Det åndelige verk i støtte og forbønn for kall
- Et bønnefellesskap for kall.
- Den som blir med i det åndelige verket velger seg en tidsperiode og ønsket bønn (daglig, ukentlig, månedlig eller årlig, til en gitt dato eller livet ut).
- Beslutningen sendes til Elisabethsøstrene og registreres.
- Medlemmene blir innlemmet i en månedlig messeintensjon i ett av Elisabethsøstrenes hjem i Den norske provins.
En bønneliste
Elisabethsøstrenes kongregasjon hadde nylig 145-årsjubileum. Klosteret på Nordstrand i Oslo inviterte til en helg med feiring av søstrenes tilstedeværelse i Kirken i Norge, med kallsmesse, en kveld viet til Jesu hellige hjerte, sakramentstilbedelse med lovsang og søndagsmesse med kirkekaffe.
Vi trenger jo at folk ber for oss også.
Elisabethsøstrene i Norge
- Også kalt «gråsøstrene».
- Kom til St. Mikael menighet i Hammerfest, 13. oktober 1880.
- Ble blant annet kjent for å drive sykehus. Søstrene pleier de syke og eldre, ber for prester og ordenskall, hjelper menighetene med katekese og aktiviteter.
- Den norske provinsen har fire kommuniteter: Oslo (siden 1891), Hammerfest (siden 1880), Tromsø (siden 1906) og Tønsberg (siden 1928).
- Provinshuset, St. Elisabethjemmet, befinner seg i Oslo.
Under jubileumshelgen kunne de som ønsket det melde seg på bønnelisten til Det åndelige verk i støtte og forbønn for kall.
– Det er ikke så veldig forpliktendene, men det krever litt, sier søster Klara om initiativet.
Ideen handler om å formelt bli med og be for kall, i en bestemt periode og gjennom valgte bønner.
Hun forteller at det for mange kan være urealistisk å be alle tidebønner i sin hverdag. Hvis de da vil be for kall, så kan de selv velge en bønn og en tid som passer dem.
Noen ønsker å be en rosenkrans hver dag resten av livet. Andre tenker at dette året kan de be i den intensjonen, altså forplikte seg fast for en periode.
– Noen har sagt daglig, noen har sagt ukentlig, forteller søsteren.
Dette skrives ned, og personen blir offisielt med i bønnefellesskapet.
Under jubileumshelgen var det tolv stykker som skrev sitt navn.
– Det er jo fint. Det er ikke bare for vår kongregasjon, bønnen er for kall generelt, også for dem som allerede lever det ut, sier søster Klara.
Bønn for kall
Første torsdag i måneden ber de troende i Oslo katolske bispedømme spesielt for kall til preste- og ordensliv. Alle menigheter og klostre i bispedømmet oppfordres til å gjøre dette lokalt, og alle katolikker oppfordres til å be alene og i familien.
I St. Olav domkirke i Oslo (eller i en annen kirke om så er angitt) holdes det en egen messe på denne dagen med påfølgende kirkekaffe.
Be for hverandre
Katekesekooordinatoren i St. Olav menighet understreker viktigheten av bønn og at alles bønn er verdifull og har en stor kraft.
– Det er en støtte. Vi trenger jo at folk ber for oss også, sier søsteren.
Hun forteller at når folk kommer til et kloster opplever de det som en oase, der kan man be og hvile, men de som driver stedet kan ofte miste energi hjemme.
Man trenger en gjensidighet i Kirken, understreker hun.
Vise betydningen av bønn
Søstrene bærer også alle medlemmer i bønnefellesskapet i sine intensjoner under en messe én gang i måneden, som er viet spesielt til dem.
Kongregasjonen er opptatt av å be daglig for paven, biskopen, prestene, de syke, kall, de som har bedt om deres forbønn, de som trenger de mest og ulike aktuelle situasjoner.
Vi vil friske opp bønnelivet til folk. I tilbedelsen får de møte Jesus veldig nært. Vi vil gjøre troen aktuell.
På verdensbasis driver Elisabethsøstrene hjem for eldre, sykehus og pilgrimshus, og har ulike oppgaver i menighetene som f.eks sakristaner, organisatorer eller kateketer.
Etter vesper ber de fast en bønn for kall. De skal også arrangere en kallshelg i januar.
Elisabethsøstrene på Norstrand organiserer sakramentstilbedelse og lovsang i St. Hallvard menighet på Tøyen, som en del av Apostolatet for ungdom og kall.
– Vi vil friske opp bønnelivet til folk. I tilbedelsen får de møte Jesus veldig nært, sier søster Klara og legger til:
– Vi vil gjøre troen aktuell.
