Ved å gi til peterspenger får hver katolikk i verden være med og støtte pavens misjon. I omsorg for de fattige, i fredsarbeid, og i forkynnelsen av evangeliet. Gaven er også et uttrykk for fellesskap med Peters etterfølger, Den hellige far.
– Peterspenger er en årlig verdensvid solidaritetsaksjon, der alle katolikker i alle land er invitert til å bidra med støtte til pave Leo og Den katolske kirkes misjon og karitative arbeid i verden.
Det sier pater Sigurd Markussen, generalvikar i Oslo katolske bispedømme.
– Hvert enkelt bidrag vil bety mye for mange, forteller han videre.
Takket være gaver til peterspenger har Kirken i løpet av det siste året kunnet støtte 236 prosjekter i 76 land (kilde: årsrapport 2024).
Formålet med gavene til peterspenger er, ifølge Den hellige stol:
- å støtte Den hellige fars misjon
- å støtte pavens karitative initiativer
- å gi hjelp i humanitære kriser
Presentasjon av peterspenger
Historisk bakgrunn
Peterspenger (lat. Denarius Sancti Petri; it. Obolo di San Pietro) er en århundregammel tradisjon i Kirken. Den fikk fast form på 600-tallet, i forbindelse med europeiske folks omvendelse. Gaver ble gitt til Peters etterfølger, paven, som et uttrykk for takknemlighet, troskap og enhet. I middelalderen ble peterspenger også samlet inn i Norge.
Allerede i Det nye testamente står det at Jesus og apostlene mottok støtte for å forkynne evangeliet og hjelpe de fattige (Luk 8,1–3; Joh 12,4–7). Etter pinsedagen ble det også vanlig at de troende bidro til å forsørge dem som viet seg fullt og helt til forkynnelsen. Paulus organiserte blant annet en innsamling til støtte for menigheten i Jerusalem (1 Kor 16,1–4).
Foto: Wikimedia / Michael Garlick (CC BY-SA 2.0)
Den moderne ordningen med peterspenger som vi kjenner i dag, ble innført av pave Pius IX i 1871. Da Kirkestaten (Pavestaten) gikk tapt og paven mistet sine inntekter fra den, oppsto det en bevegelse blant legfolket som ønsket å støtte Den hellige far. Fra begynnelsen av ble deler av midlene brukt til å hjelpe mennesker som var rammet av nød og katastrofer – som etter det store jordskjelvet i Kroatia i 1880.
Pave Leo XIV om almisser
«Å bli værende i ideenes og teorienes verden uten å gi dem uttrykk gjennom hyppige og praktiske nestekjærlighetsgjerninger, vil til slutt føre til at selv våre kjæreste håp og ambisjoner svekkes og forsvinner. Nettopp av denne grunn må vi kristne ikke slutte å gi almisser. Det kan gjøres på forskjellige måter, og sikkert mer effektivt, men det må fortsatt gjøres. Det er alltid bedre å gjøre noe enn ingenting. Uansett hvilken form det tar, vil det å gi almisser berøre og myke opp våre forherdede hjerter. Det vil ikke løse problemet med fattigdom i verden, men det må likevel gjøres, med intelligens, flid og sosialt ansvar. For vår del må vi gi almisser som en måte å nå ut til og berøre de fattiges lidende kropper.» (Den apostoliske formaning Dilexi te, nr. 119)
Les mer
- Vatikanets nettside om peterspenger (engelsk)
- Administrasjonen av Den apostoliske stols patrimonium
- Dikasteriet for nestekjærlighetens tjeneste
