ARINZE Francis (1932- )

ARINZE FrancisKardinalbiskop. Kurien, prefekt emeritus for Kongregasjonen for Gudstjenesten og Sakramentsordningen (2002-2008).

Født: Francis Arinze ble født tirsdag den 1. november 1932 i Eziowelle i erkebispedømmet Onitsha i Nigeria. Som 15-åring begynte han på sin videregående utdannelse ved seminaret Alle helgener (Ognissanti) i Nuewi, og han fullførte den i 1950 på seminaret i Enugu. Deretter underviste han i to år på seminaret i Enugu før han i 1953 begynte på filosofistudiene på seminaret "Bigard Memorial" i Enugu. I 1955 flyttet han til Roma og begynte å studere teologi ved Det pavelige kollegiet Urbaniana "de Propaganda Fide".

Prest: Han ble presteviet den 23. november 1958 kirken på Urbaniana i Roma, 26 år gammel. Deretter fortsatte han studiene i Roma. I 1961 reiste han tilbake til hjemlandet, hvor han underviste i liturgi, logikk og grunnleggende filosofi ved seminaret Bigard Memorial i Enugu og var regionalsekretær for katolsk utdannelse i Øst-Nigeria. I 1963 dro han til London i England for videre studier ved London University, hvor han i 1964 fikk diplom i pedagogikk.

Biskop: Han ble den 6. juli 1965 utnevnt til titularbiskop av Fissiana og koadjutor-erkebiskop av Onitsha i Nigeria av pave Paul VI (1963-78), bare 32 år gammel. Han ble konsekrert 29. august 1965 av Charles Heerey, erkebiskop av Onitsha. Den 26. juni 1967 overtok han som metropolitterkebiskop av Onitsha. Han var president for den nigerianske bispekonferansen (1979-84).

Han deltok på den første ordinære bispesynoden høsten 1967, den første ekstraordinære bispesynoden høsten 1969, den andre ordinære bispesynoden høsten 1971, den fjerde ordinære bispesynoden høsten 1977 og den femte ordinære bispesynoden høsten 1980. Han ble i 1982 valgt til afrikansk visepresident i United Biblical Societies.

Den 8. april 1984 ble han hentet til Vatikanet som pro-president for Det pavelige sekretariatet for ikke-kristne, som var opprettet av pave Paul VI den 19. mai 1964. Han fortsatte som erkebiskop av Onitsha i påvente av en etterfølger, men han gikk av den 9. mars 1985.

Kardinal: Han ble den 25. mai 1985 kreert til kardinaldiakon av Giovanni della Pigna av pave Johannes Paul II. Den 27. mai 1985 ble han utnevnt til president for Det pavelige sekretariatet for ikke-kristne. Den 28. juni 1988 fikk sekretariatet det nye navnet Det pavelige rådet for interreligiøs dialog, og Arinze fortsatte som dets president. Inkorporert i rådet er også Kommisjonen for religiøse forbindelser med muslimer. Han ble den 29. januar 1996 "forfremmet" til kardinalprest, men beholdt sin titularkirke, som midlertidig (pro hac vite) ble "oppgradert" til et sete for en kardinalprest. Den 25. april 2005 ble han av pave Benedikt XVI ytterligere forfremmet til kardinalbiskop av det suburbikariske titularsetet Velleteri-Segni, som var kardinal Joseph Ratzingers titularsete før han ble pave Benedikt XVI.

Han ble medlem av Troslærekongregasjonen, Kongregasjonen for østkirkene, Helligkåringskongregasjonen, Kongregasjonen for folkenes evangelisering (Propaganda Fide), Det pavelige rådet for legfolket, Det pavelige rådet for fremme av kristen enhet, Det pontifikale rådet for kulturen, Den pavelige komiteen for internasjonale eukaristiske kongresser og Komiteen for jubileumsåret 2000.

Han deltok på den andre ekstraordinære bispesynoden høsten 1985, den syvende ordinære bispesynoden høsten 1987, den åttende ordinære bispesynoden høsten 1990, den første bispesynoden for Europa høsten 1991, bispesynoden for Afrika våren 1994 som president, var medlem av rådet i generalsekretariatet for Afrika-synoden, deltok ved den niende ordinære bispesynoden høsten 1994, bispesynoden for Amerika høsten 1997, den andre bispesynoden for Europa høsten 1999 og den tiende ordinære bispesynoden høsten 2001.

Han var pavens spesiallegat til feiringen av 100-årsjubileet for innføringen av kristendommen i Kenya høsten 1991 i Nairobi, til den nigerianske nasjonale eukaristiske kongress i Owerri i desember 1992 og til feiringen av 10-årsjubileet for pave Johannes Paul IIs besøk i Marokko i oktober 1995. Han var pavens spesialutsending til feiringen av 100-årsjubileet for Den katolske kirke i Malawi i Lilongwe i juli 2001.

Som president for Det pavelige rådet for interreligiøs dialog organiserte han religionsledernes fredsmøte i Assisi i 1986, som ble kraftig kritisert av konservative kretser. Den 24. oktober 1999 fikk han gullmedalje fra Det internasjonale rådet av kristne og jøder for sine "fremragende resultater innen inter-religiøse forbindelser".

Han ble utnevnt til prefekt for Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen den 1. oktober 2002. Den 9. desember 2008 innvilget pave Benedikt XVI hans avskjedssøknad, og han ble etterfulgt av den spanske kardinal Antonio Cañizares Llovera, erkebiskop av Toledo.

Neste konklave: Han fylte åtti år den 1. november 2012 og mistet dermed stemmeretten ved pavevalg.

Kilder: Boberski, Miranda, dailycatholic.org, catholic-pages.com, insidethevatican.com, vatican.va - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

av Webmaster publisert 09.12.2008, sist endret 31.10.2012 - 19:29