150 år med ordenssøstre i Norge

– status ved et jubileum

Av sr. Anne Bente Hadland OP.


Det er i år 150 år siden de første ordenssøstre slo seg ned i Norge igjen etter reformasjonen. Fra en sped begynnelse med to søstre fra den franske kongregasjonen "Filles du Coeur de Marie" (Mariadøtrene), til i dag hvor det samlet er omkring 160 ordenssøstre. Pioneren etablerte seg i Kristiania. Det var en fransk kongregasjon som  kom til Norge via Sverige, men som bare var her i fem år. Helt hvorfor de fant å trekke seg tilbake så kort etter at de kom, går ikke klart frem av annalene, sier sr. Else-Britt Nilsen, som arbeider med ordenssøstrenes historie i Norge i nyere tid. "Det var tydelig at det var alvorlige vanskeligheter," sier hun, "de var kommet for å bidra til 'undervisning av pikene i menigheten og arbeid for et vakrere gudstjenesteliv'. Det siste klarte de visst, men skolen var ingen ubetinget sukssess." I en redegjørelse fra søstrene selv heter det: "Vi ser med glede at St. Joseph- og St. Elisabethsøstrene med suksess fyller den karitative rolle som Mariadøtrene tidligere alene kunne utøve ..."

"Disse to søsterkongregasjonene overtok etter Mariadøtrene og har betydd så uendelig mye for vår kirkes anseelse i Norge. St. Josephsøstrene av Chambery kom i 1865 og St. Elisabethsøstrene i 1880", sier hun videre. "Søstrene har fremfor noen andre vært bindeleddet mellom Den katolske kirke og det norske samfunn. Gjennom skolevirksomhet og sykehus - især det siste - har de hatt en helt unik kontaktflate med folk flest. Grupper av mennesker som ingen prest eller biskop ville være i nærheten av å komme i kontakt med. Deres fremmede fremtoning til tross, så maktet de å bygge opp en autoritet og en anseelse som har vært og er uvurderlig."

Og det liten tvil om søstrenes betydning. Overalt hvor det ble grunnlagt menigheter fulgte søstrene med. Og de var mange. Fra de to første søstre i Kristiania i 1857, vokste antallet til nærmere 600 hundre på 1940-tallet - da utgjorde de 20% av katolikkene i Norge - på 1960-tallet var 6% av landets katolikker ordenssøstre mot ca 0,3 % i dag - et tall som allikevel er mer "normalt". "Årsakene er sammensatte. Barnerike familier og mange kall fra utlandet, ikke minst Tyskland, Nederland og Polen, en dynamisk politikk fra katolske biskopers side og et stort behov for helseinstitusjoner i Norge hadde ført til et uforholdsmessig høyt antall ordenssøstre i forhold til andre katolikker. Av religiøse institusjoner hadde katolske sykehus i 1940 over halvparten av alle sykehussenger i Norge, og det på en katolsk befolkning på 3000!" "Etter 2. verdenskrig ble kallene færre," fortsetter sr. Else-Britt, "og norske helsemyndigheter satte opp et program som skulle bedre det offentlige sykehustilbudet. Begge forhold forandret søstrenes situasjon, en forandring som skulle bli enda mer radikal i perioden 1965-75 hvor reformene fra Det annet vatikankonsil også skulle settes ut i livet."

Søstrene sto da overfor en dobbelt utfordring: Klosterlivet skulle i støpeskjeen i verdensmålestokk, og lokalt var søstrenes rolle i kirke og samfunn radikalt forandret. Antallet søstre har tilsynelatende rast nedover, men samtidig har det skjedd og skjer det mye på klosterfronten i Norge, sier hun, og peker på det faktum at mens det i løpet av Kirkens første 90 år etter gjenetableringen i 1843 kom 14 nye ordener og kongregasjoner til landet, så har det kommet 10 nye i løpet av de siste 17 år. "Klosterlivet har alltid gått i bølger," sier hun, "og klostrene avspeiler de samfunn vi lever i på godt og vondt. Den mangel på stabilitet som gjør seg gjeldene på skilsmissestatistikken, ser vi også i klostrene. Vi ser også at noen kongregasjoner dør ut, mens nye vokser frem. Var det sosiale kall til sykepleie og skole som drev kvinner til klostrene i første halvdel av det forrige århundre, så er det ofte det mer spesifikt 'religiøse' som driver unge kvinner dit i dag; liturgi, bønn, stillhet og liv i fellesskap. Klostrene fremstår i dag som 'åndelige hospitaler' som mange mennesker søker seg til uten nødvendigvis å ville slutte seg til dem. Men de søker åndelig veiledning, fornyelse og ro." Sr. Else-Britt ser på ingen måte mørkt på fremtiden: "Fortsatt går norske kvinner i kloster. I dag er det ca 20 norskfødte søstre, og fortsatt kommer majoriteten fra Tyskland. Men bildet endrer seg. Flere av de nye kommer langveisfra: Filippinene, India, Indonesia, Mexico, USA og Vietnam - helt i tråd med innvandringen forøvrig." Heller ikke det er nytt, skal vi tro sr. Else-Britt som henviser til utvandringsbølger til andre kontinenter hvor prester og ordensfolk fulgte i kjølvannet av sine landsmenn for å sørge for dem. "Også det ser vi tydelig i det katolske Norge i dag, og det er både en normal og ønsket utvikling," avslutter hun. 


Kvinnelige ordenssamfunn i Norge fra 1857-2007

Navn Fra Periode
Mariadøtrene (Société des Filles du Coeur de Marie) Frankrike 1857-1862
St. Josephsøstrene av Chambéry Frankrike 1865-
St. Elisabethsøstrene (av Neisse, Schlesien) Tyskland 1880-
Søstrene av Det hellige Sakrament (Soeurs Zélatrices du Saint Sacrement) Frankrike 1888-1891
Franciskanerinnene (Franciscaines de la Miséricorde) Luxembourg 1891-1902
St. Franciskus Xaveriussøstrene Norge 1901-
St. Carolus Borromeussøstrene Nederland 1923-
St. Antonuissøstrene Nederland 1924-2002
Vår Frue søstre (Our Lady School Sisters) Nederland 1924-1934
Dominikanerinnene av Notre-Dame de Grâce Frankrike 1928-
Dominikanerinnene (kontemplative - Lunden) Frankrike 1951-
Dominikanerinnene av Stone-kongregasjonen England 1953-2007
Jesu små søstre Frankrike 1953-2007
St. Bonifatius Institutt Tyskland 1962-
Karmelittnonnene (Tromsø) Island/Polen 1990-
Søstrene av det hellige kors av Qui Nhon Vietnam 1991-
Dominikanerinnene (St. Katarina av Siena, Manilla) Filippinene 1991-2002
Klarissene (Larvik) Storbritannia 1995-
Birgittasøstrene (Hesselblad) Italia 1998-
Cistercienserinnene (Tautra) USA 1999-
Missionary Servants of The Holy Trinity Filippinene 1999-
Nestekjærlighetens misjonærer (Missionnaries of Charity - apostoliske) India 2002-
Søstrene av det hellige kors av Nha Trang Vietnam 2003-
Dominikanerinnene (Our Lady of Remedies) Filippinene 2005-

Katolske hospitaler i Norge eid av Katolske ordener

By og navn på hospitalet Periode Orden
Hammerfest, St. Vincents 1882-1944 St. Elisabeth
Oslo, Vor Frue 1883-1979 St. Joseph
Fredrikstad, St. Joseph 1887-1971 St. Joseph
Halden, St. Joseph 1887-1972/74 St. Joseph
Trondheim, St. Elisabeth 1887-1982 St. Elisabeth
Porsgrunn, St. Joseph 1894-1976 St. Joseph
Kristiansand, St. Joseph 1891-1967 St. Joseph
Stavanger, St. Franciskus 1898-1973 Fransiskanere (From 1902 Francis Xavier)
Bergen, St. Franciskus 1898-1946 Fransiskanere (From 1901 Francis Xavier)
Drammen, St. Joseph 1903-1975 St. Joseph
Tromsø, St. Elisabeth 1907-1972 St. Elisabeth
Arendal, St. Franciskus 1911-1972 Franciskus Xavierus
Bergen, Øyenklinikken 1923-1961 Franciskus Xavierus
Molde, St. Carolus 1923-1967 Carolus Borromeus
Hamar, St. Torfinn 1925-1972 Carolus Borromeus
Haugesund, St. Franciskus 1926-1970 Franciskus Xavierus
Harstad, St. Elisabeth 1927-1976 St. Elisabeth
Bergen, Florida 1929-1984 Franciskus Xavierus
Tønsberg, St. Olavs Klinikk 1929-1974 St. Elisabeth
Kristiansund, Stella Maris 1934-1956 Carolus Borromeus
Hønefoss, St. Franciskus 1935-1967 Franciskus Xavierus
Oslo, Grefsen Nerveklinikk 1937-1974 St. Joseph
Hammerfest, St. Elisabeth 1949-1979 St. Elisabeth

Statistikk

Antall søstre i Norge Totalt antall romersk-katolske søstre (noviser inkludert) og totalt antall St Joseph- og St Elisabethsøstre i Norden 1860-2000
av Webmaster publisert 19.09.2007, sist endret 19.09.2007 - 12:05