Søster Beate Grevenkamp in memoriam

Sr. Beate Grevenkamp R.I.P.

Født: 24. januar 1951 i Osterfeine/Damme, Tyskland

Død: 1. september 2007 i Oslo

Requiem fredag 7. september 2007 kl. 11.30 i St. Hallvard kirke, Enerhauggt. 4, 0651 Oslo

Gravlegges 7. september 2007 på Grefsen Kirkegård

"JEG HAR KALT DEG VED NAVN, DU ER MIN!" Jes 43,1

Sr. Beate var ganske ung da Gud kalte henne ved navn og sa: "Du er min". Hennes kall modnet i det stille, i bønn og tro, i en bondefamilie som var grunnfestet i en katolsk tradisjon.

Da hun var 27 år, kom hun til St. Josephsøstrene og begynte sitt postulat i 1978 i Venåsveien i Oslo. Hun avla sine første løfter den 15. august 1981 og sine evige løfter 15. august 1986 i St. Josephs Kapell, Oslo.

Sr. Beate hadde virket som organist i sin hjemmemenighet i flere år og hadde diplom i sosialpedagogikk før hun kom til Norge. Hun arbeidet som ungdomsreferent i Katholische Jugend Hamburg og lærte Kirken i Norge å kjenne gjennom de skandinaviske ledertreningskurs for ungdommer i Hamburg/Reinbeck. Det falt nokså naturlig at hun fortsatte å arbeide som ungdomsassistent i Oslo katolske bispedømme og Oslo fra 1981-87. I perioden 1987-2001 var hun menighetsassistent i St. Hallvard og koordinator for det pastorale team. I den tiden (1991-94) tok hun en videreutdannelse hos jesuittene i Boston, USA, som åndelig veileder. I 2001 ble hun leder for St. Joseph retrettsenter. Hennes hovedoppgave var å lede retretter og gi åndelig veiledning, dessuten var hun med som leder for grupper i den lutherske kirkens presteforening for "Åndelig veiledning og Spiritualitet".

Sr. Beate var kjent for sin dyktighet, klokskap, viten og sindighet. Hun var realistisk, flink til å få oversikt og en god organisator. Hun var kvikk og rask i sin tankegang, trakk trådene sammen og hadde kontroll. Dette ble av og til til irritasjon. Som hun sa selv, "det har jeg slitt med hele livet". Tålmodighet var ikke hennes sterke side.

Hun var ansett som en god åndelig veileder, meget diskret, og i første omgang heller litt tilbakeholden. Følte hun seg trygg, var hun veldig kjærlig og omsorgsfull. Hun hadde gode kontakter på et dypt plan.

Hennes egne medsøstre viste Sr. Beate stor tillit. I flere omganger var hun provinsrådsøster og er også kjent i vår kongregasjon fra internasjonale møter.

Sr. Beate har vært en stor ressurs både for ungdomsarbeidet med ledertreningskurs og for menighetsarbeidet, særlig i St. Hallvard menighet som medarbeider i det pastorale team.

I sitt ungdoms- og siden i menighetsarbeid tenkte hun i store linjer og hadde fremtidsvisjoner for hvordan en aktiv menighet kunne bli ledet. Hun sa alltid: "Jeg kunne godt ha tenkt meg å være prest!" Hun stilte store krav til seg selv og andre og var vel forberedt når hun preket som medlem av det pastorale teamet i St. Hallvard. Hennes prekener hadde en teologisk dybde og gjenspeilet hennes åndelige erfaringer og innsikt om Gud. Hun hadde et velfundert åndelig liv, var belest og fulgte med i utviklingen i kirke og samfunn.

På dødsleiet sa hun at Gud var nær i all den kjærlighet hun erfarte.

Hun hadde et godt forhold til sin familie, sine tre brødre og storfamilien. En av brødrene ringte hver kveld de siste ti dager og sendte henne hilsener "over månen". Han hadde sittet nattevakt hos henne og visste at månen en spesiell tid på natten lyste inn i hennes sykerom, hvor hun slet med pusten.

Vi takker Sr. Beate for det fine mennesket og den gode medsøsteren hun har vært og alt som hun har klart å gjøre for Guds rike. Da hun for 1½ år fikk kreft, viste hun sin indre styrke i troen. Hun kjempet modig, som så mange andre, og var realistisk og åpen for at Guds vilje måtte skje. Hun ønsket å LEVE, enten "her" eller "der". Måtte hun leve i Guds kjærlighet og fred!

St. Josephsøstrene