Undervisningsopplegg for film 17
Film 17: KALLETS BETYDNING
Undervisningsopplegg - Deltakerressurser
SPØRSMÅL TIL DISKUSJON
17A:
Har du noen gang følt deg kalt eller inspirert til å gjøre noe?
Hvilket kall finner du mest inspirerende og hvorfor? Kan du komme på noen kristne helgener og hvilke kall de enkelte fulgte?
Hvordan oppdaget du ditt eget kall eller livsvei? Hvilke ”tegn” talte til deg underveis? Hvor søkte du veiledning? Eller hva søker du nå?
Hvilke andre tanker eller spørsmål melder seg ut fra denne delen av filmen?
17B:
Hva hjelper for å få til et godt ekteskap og en lykkelig familie?
Kan du komme på noen ektepar som har vært et godt eksempel på ekteskapet for deg og hvorfor?
Hva er de viktigste verdiene for et familieliv? Hva kan gjøre familielivet vanskelig? Hva kan hjelpe familier til å gjenoppdage helbredelse og fred igjen?
Hvilke andre tanker eller spørsmål melder seg ut fra denne delen av filmen?
17C:
Kjenner du noen prester, ordensbrødre og -søstre, munker, nonner osv.?
Hva vet du om deres levesett, arbeid og bønn?
Hvilke gaver tror du de kan bringe inn i Kirken og samfunnet?
Hvilke andre tanker eller spørsmål melder seg ut fra denne delen av filmen?
TEKSTER FRA YOUCAT TIL DENNE ØKTEN
OBS: Lesestoffet for denne økten er betydelig lengre enn vanlig. Om mulig ville det være bedre å dele opp lesestoffet over to uker – Del A og Del B – slik at du kan bruke nok tid til hvert emne. Hør med lederen eller kateketen din om de har lagt inn en ekstra uke til dette, og hva planen er for gruppen din.
DEL A:
#145 – Det gudviede liv [1 side]
#248 til #259 – Ordinasjonens sakrament [6 sider]
#260 til #271 – Ekteskapets sakrament [7 sider]
DEL B:
#400 til #425 – Kjærlighet, seksualitet, kyskhet, og gaven barn er [14 sider]
LENGRE TEKSTER FRA DEN KATOLSKE KIRKES KATEKISME
#897 til #945 – Legfolks kall og det gudviede liv
#1536 til #1600 – Ordinasjonens sakrament
#1601 til #1666 – Ekteskapets sakrament
#2331 til #2400 – Kjærlighet, seksualitet, kyskhet, barn, og trofasthet i ekteskapet
VISDOM FRA BIBELEN
Paulus’ brev til efeserne 4,11-13
Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde.
Første Mosebok 1,27-28
Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden.»
Matteus 19,4-6
Jesus sier: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne og sa: ‘Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.’ Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»
Markus 1,16-18
En gang han gikk langs Galileasjøen, fikk han se Simon og Andreas, bror til Simon. De holdt på å kaste not i sjøen, for de var fiskere. Jesus sa til dem: «Kom og følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» Straks lot de garnet ligge og fulgte ham.
Markus 3,13-15
Så gikk han opp i fjellet. Han kalte til seg dem han ville, og de kom til ham. Han pekte ut tolv, som han også kalte apostler, for at de skulle være sammen med ham, og for at han kunne sende dem ut for å forkynne og ha makt til å drive ut de onde åndene.
Paulus’ første brev til korinterne 7,32-34
Den ugifte er opptatt av det som hører Herren til, hvordan han kan være til glede for Herren. Men den som er gift, er opptatt av det som hører verden til, hvordan han kan glede sin kone, og så blir sinnet delt. Den ugifte kvinnen og den unge jenta er opptatt av det som hører Herren til, så de kan være hellige både på kropp og sjel. Men den gifte kvinnen er opptatt av det som hører verden til, hvordan hun kan glede sin mann.
HOVEDTANKER FRA FILMEN
17A – HVA ET KALL ER
Ordet “kall” betyr simpelthen en oppfordring. Det er noe som trekker i oss, eller noen ganger en følelse av å bli dyttet. Noe i deg vet at dette er den riktige veien fremover. Det kan være hjertet ditt, samvittigheten din, eller en pliktfølelse, eller til og med en følelse av skjebne.
For en kristen er eventyret i å følge Jesus Kristus i tro det grunnleggende kallet.
Men Gud kaller mange mennesker til en spesiell forpliktelse, til en særskilt livsform. Det kan være ekteskapet, eller ordinasjonen – til diakon, prest eller biskop; eller til et gudviet liv i et munke- eller nonnekloster; eller en annen form for gudviet liv; eller til en forpliktelse til å leve som enslig.
Men hvordan vet vi hva vi skal gjøre? Hva er tegnene? Vel, den vanlige måten Gud snakker til oss på er gjennom våre hjerters dypeste ønsker. Det enkleste tegn på et kall er tiltrekning. Det er litt som å bli forelsket. Du føler en tiltrekning, en dragning, mot ekteskapet eller prestegjerningen eller noe annet.
Gud kan tale til oss på forskjellige måter: når vi ber, når vi leser i Bibelen, når vi snakker med folk, når noe uventet skjer. Noen ganger får vi en følelse av at han sier noe til oss. Det virker som et tegn.
Det kan være en dyp, mørk viten om at vi må gjøre noe; en pliktfølelse som vi ikke har valgt og ikke kan forklare. Gud kan overrumple oss. Han gjorde det da han viste seg for Paulus på veien til Damaskus i et blendende lysglimt.
Fremfor alt må vi be om veiledning og om et sjenerøst hjerte. Og deretter være åpne for Guds vilje.
Hvis du er singel, betyr ikke det at livet ditt står “på vent” helt til du oppdager et livslangt kall. Livet ditt har umåtelig verdi akkurat nå. Du er kalt til hellighet – akkurat nå. Du kan stole på at i dette øyeblikk er du der du er ment å være, og at Gud har store planer for fremtiden din. Han har ikke glemt deg.
17B – Ekteskap og familieliv
La meg gi deg den kristne forståelsen av ekteskapet. Jeg mener ikke hva ekteskapet betyr bare for kristne, men ekteskapet slik kristne forstår det.
Her er den, i en setning: Ekteskapet er en offentlig forpliktelse, der en mann og en kvinne lover å elske hverandre trofast livet ut og være åpne for den gave barn er, som deres seksuelle forening kan gi liv til.
Ekteskapet er frivillig: Du kan ikke tvinge noen til å gifte seg mot sin vilje. Det må være et valg. De må si ja.
Ekteskapet er trofast: Du gir livet ditt til denne personen og ikke til noen annen.
Ekteskapet er fruktbart: Det er åpent for barnas gave og for å bygge opp en familie. Nå kan ektepar aldri være sikre på at de vil unnfange et barn, men de kan være sjenerøse og åpne for nytt liv i sin seksuelle intimitet.
Og ekteskapet er for livet: Det finnes et “ekteskapsbånd”. Ekteskapsløftene skaper noe nytt. Det opprettes et åndelig bånd, selv når enkelte ikke har noen tro, fordi Gud velsigner løftene som alle ektepar avlegger. Dette båndet kan vanligvis bare brytes av døden.
Ut fra dette kristne perspektivet er ekteskapet alltid mellom én mann og én kvinne. Dette er ikke på grunn av fordommer eller diskriminering. Ut fra kristen forståelse finnes det noe betydningsskillende og enestående ved forholdet mellom en mann og en kvinne, mellom det mannlige og det kvinnelige, fordi disse utfyllende mannlige og kvinnelige egenskapene er det som gjør gaven et nytt liv er mulig. Dette er en vesentlig del av ekteskapets betydning, selv om et par ikke kan få barn.
Man trenger selvsagt ikke å være kristen for å gifte seg. Men når to kristne faktisk gifter seg, blir denne vakre, naturlige foreningen forvandlet til ekteskapets sakrament.
Det kristne ekteparet er kalt itl å elske hverandre med Jesu Kristi kjærlighet, og gjøre hjemmet sitt til et troens sted. Han gir dem ekstra nåder så de kan vokse i hellighet og sjenerøsitet. Det er derfor ekteskapet er et kristent kall, fordi det blir en måte å følge Kristus på – som ektefeller og som foreldre.
17C – Ordinasjonen og det gudviede liv
I Bibelen forklarer apostelen Paulus hvordan de som velger å forbli ugift har en særskilt gave, fordi de kan fokusere på det som tilhører Gud. De kan gi Herren udelt oppmerksomhet (1 Kor 7,32-35). Det vi kaller ”det gudviede liv” er ikke noe som begynte på 1800-tallet. Det går helt tilbake til kristendommens begynnelse.
Det forekommer i stort mangfold. Noen kommuniteter lever i klausur, med fokus på bønn og fellesskap. Andre kommuniteter er mer aktive og engasjert i verden: i undervisning, helsevesen, sosialt arbeid, menighetsarbeid, misjonsarbeid, eller i tjeneste for de fattige. Enkelte lever sitt gudviede liv på mer personlige eller skjulte måter, utenom noe fellesskap.
Det gudviede liv innebærer å leve etter de “evangeliske råd”: de tre løftene om fattigdom, kyskhet og lydighet. Du lover å forbli fattig, uten private eiendeler; å forbli ugift, i livslangt sølibat; og å være lydig mot dine overordnede, i tjeneste for evangeliet.
Dette er et meget spesielt kall fra Gud. Det gir personen en større frihet til å følge Kristus og til å stå til tjeneste for andre, med udelt hjerte.
Presteembetets tjeneste er en annen kallsform. Nå har hver eneste kristen et prestelig kall: til å tilbe Gud og vise verden Jesu Kristi kjærlighet. Det er dåpens prestedømme. Men gjennom ordinasjonens sakrament, gjennom sitt presteembete, representerer presten Kristus som Kirkens hode og hyrde. Han står ”i Jesu Kristi sted”.
Ordinasjonens sakrament omfatter også diakoner, som hjelper til i liturgien, preker og underviser, og hjelper til med å tjene fellesskapet. Og det omfatter biskoper, som representerer apostlene og mottar fylden av sakramentet.
Presteembetet er en så stor gave. Når en prest underviser med Kirkens autoritet, er det Kristus som underviser. Når han tilgir våre synder i skriftemålets sakrament, er det Kristus som tilgir. Når han feirer Messen, er det Kristus som frembærer det eukaristiske offer. Når han viser sitt folk omsorg, er det Kristus som tar seg av dem.