CIC: Bestemmelser for menighetsråd

Vedlegg til Bestemmelser for menighetsråd

Henvisninger til Den kanoniske lovbok, Codex Iuris Canonici (CIC).

Manuskript eller utkast til oversettelse av "CODEX IURIS CANONICI", Bodø 2005 (utgitt av Torbjørn Olsen).

102
§ 1. Bopel erverves ved tilhold på et eller annet sogns eller i det minste på et bispedømmes territorium når det enten er forbundet med det i sinne å forbli der bestandig dersom intet siden skulle tale for oppbrudd, eller det har strukket seg over en full femårsperiode.
§ 2. Midlertidig bopel erverves ved tilhold på et eller annet sogns eller i det minste på et bispedømmes territorium når det er forbundet med det i sinne å forbli der over i det minste tre måneder dersom intet siden skulle tale for oppbrudd, eller det i virkeligheten har strukket seg over tre måneder.
§ 3. Bopelen eller den midlertidige bopel på et sogns territorium betegnes som hjemsogn; på et bispedømmes territorium betegnes den - selv om den ikke er innenfor et sogn - som hjembispedømme.
119
Hva angår kollegiale handlinger, gjelder - medmindre noe annet forutsettes i gjeldende rett eller i statuttene -:
  1. dersom det handler om valg, har det resultat kraft ut fra gjeldende rett som har fått tilslutning fra det absolutte flertall av de som er nærværende når dog flertallet av de som skal kalles sammen, har vært nærværende; etter to resultatløse avstemningsrunder skjer avstemning mellom de to kandidater som har oppnådd størst stemmeandel eller dersom det er flere, mellom de to aldersmessig eldste; dersom det forblir paritet etter tredje avstemningsrunde, regnes den som valgt som aldersmessig er eldst;
  2. dersom det handler om andre anliggender, har det resultat kraft ut fra gjeldende rett som har fått tilslutning fra det absolutte flertall av de som er nærværende når dog flertallet av de som skal kalles sammen, har vært nærværende; dersom det etter to avstemningsrunder måtte være like mange stemmer, kan formannen med sitt votum løse opp pariteten;
  3. men det som berører alle som enkeltindivider, skal approberes av alle.
127
§ 1. Når det i gjeldende rett fastsettes at en superior for å utføre en handling trenger samtykke eller råd fra et kollegium eller en gruppe personer, skal kollegiet eller gruppen kalles sammen i samsvar med bestemmelsen i kan. 166 - medmindre det er forutsatt annerledes i partikularretten eller egenretten, og da bare når det handler om å innhente råd -; men for at handlingene skal være gyldig, kreves det at det oppnås oppslutning fra et absolutt flertall av dem som er nærværende eller at det blir innhentet råd fra alle.
§ 2. Når det i gjeldende rett fastsettes at en superior for å utføre en handling trenger samtykke eller råd fra noen personer enkeltvis, gjelder:
  1. dersom samtykke fordres, er superiors handling invalid om han ikke har innhentet samtykke fra vedkommende personer eller han handler mot votumet fra dem eller en av dem;
  2. dersom råd fordres, er superiors handling invalid om han ikke har hørt vedkommende personer; selv når det ikke påligger superior noen forpliktelse til å følge deres votum, selv ikke ved enstemmighet, bør han likevel ikke avvike fra deres votum - særlig ikke ved enstemmighet - uten at han ut fra sin vurdering anser at det foreligger en fortrinnlig begrunnelse for det.
§ 3. Alle dem hvis samtykke eller råd kreves, påligger det forpliktelse til oppriktig å fremlegge sin oppfatning og dersom anliggendenes alvor fordrer det, taushetsplikt som blir å overholde omhyggelig; denne forpliktelse kan eventuelt av superior innskjerpes.
213
De kristtroende har rett til å ta imot hjelp fra de geistlige hyrder, hentet fra Kirkens åndelige verdier, særlig fra Guds ord og sakramentene.
396
§ 1. Det påligger biskopen forpliktelse til årlig å visitere bispedømmet helt eller delvis slik at han i det minste for hver femårsperiode har visitert bispedømmet som helhet; visitas må skje enten personlig eller - dersom biskopen er legitimt forhindret - ved koadjutorbiskopen eller en hjelpebiskop, ved generalvikaren eller en biskoppelig vikar eller ved en annen prest.
§ 2. Det er helt i orden at biskopen selv velger klerikerne han foretrekker til følgesvenner og medhjelpere under visitasen - idet ethvert motstridende privilegium og enhver motstridende sedvane forkastes.
511
For så vidt som de pastorale omstendigheter tilsier det, etableres det i de enkelte bispedømmer pastoralråd som det hører inn under - under biskopens autoritet - å undersøke, overveie og i denne sammenheng foreslå praktiske tiltak på alle områder som sikter inn på det pastorale arbeid i bispedømmet.
512
§ 1. Et pastoralråd består av kristtroende som er i full kommunion med Den katolske kirke - så vel klerikere som medlemmer av institutter for viet liv, og særlig legfolk -, og de utpekes på den måte som er bestemt av stiftsbiskopen.
§ 2. De kristtroende som blir uttatt til pastoralrådet, må plukkes ut slik at det stykke Guds folk som helhet som utgjør bispedømmet, faktisk blir gjenspeilet gjennom dem; det må skje med tanke på bispedømmets ulike områder, på de sosiale og yrkesmessig forhold, foruten på den del i apostolatet som medlemmene enten individuelt eller sammen med andre har.
§ 3. Til pastoralrådet uttas ingen medmindre de er kristtroende som markerer seg ved sikker tro, god moral og klokskap.
513
§ 1. Pastoralrådet etableres for et visst tidsrom iht. forskriftene i statuttene som gis av biskopen.
§ 2. Når bispestolen blir vakant, bortfaller pastoralrådet.
514
§ 1. Pastoralrådet innehar bare konsultativt votum; det hører alene inn under stiftsbiskopen iht. apostolatets behov å kalle det sammen og der føre forsete; det tilligger også helt og holdent ham å offentliggjøre det som er ferdigbehandlet i rådet.
§ 2. Det kalles sammen i det minste en gang i året.
528
§ 1. Det påligger sognepresten forpliktelse til å sørge for at Guds ord fullt og helt blir forkynt for dem som oppholder seg i sognet; derfor må han sørge for at de lege kristtroende undervises i trossannhetene, særlig ved homilien som holdes på søndager og påbudte festdager, foruten ved den kateketiske opplæring som gis; han må fremme de former for innsats som befordrer en evangelisk ånd, også hva angår sosial rettferdighet; særskilt må han ta ansvar for den katolske oppdragelse av barn og unge; han må videre med all kraft anstrenge seg for at evangeliets budskap også når frem til dem som har gitt opp den religiøse praksis eller ikke bekjenner den sanne tro, også ved å assosiere med seg bistand fra kristtroende.
§ 2. Sognepresten må sørge for at den hellige Eukaristi blir sentrum i de troendes sognesamling; han må arbeide for at de kristtroende næres ved hengiven feiring av sakramentene, og særlig på den måte at de hyppig går til den hellige Eukaristi og botens sakrament; han bør strebe etter å føre dem til bønn også i deres familier og til å ta samvittighetsfullt og aktivt del i den hellige liturgi; sognepresten skal - under stiftsbiskopens autoritet - lede liturgien i sitt sogn, og det påligger ham å våke over at misbruk ikke sniker seg inn.
529
§ 1. For omhyggelig å ivareta sitt hyrdeembete må sognepresten anstrenge seg for å bli kjent med de troende som er overdratt til hans ansvar; derfor må han besøke familiene idet han særlig tar del i de troendes bekymringer, engstelser og sorger og styrker dem i Herren foruten dersom de på noen måte har veket av, på en klok måte korrigerer dem; han må hjelpe de syke og særlig de døende med hengiven kjærlighet idet han omsorgsfullt styrker dem med sakramentene og anbefaler deres sjeler til Gud; han må med særlig aktpågivenhet oppsøke de fattige, de lidende, de ensomme, de landflyktige og likeledes dem som er tynget av særlige problemer; han må også arbeide for at ektefeller og foreldre støttes i å ivareta sine egne plikter og fremme det kristne livs vekst i familiene.
§ 2. Sognepresten må anerkjenne og befordre den særegne del som lege kristtroende har i Kirkens sendelse ved å fremme deres foreninger for religionens formål. Han må samvirke med sin egen biskop og med bispedømmets presbyterium; han må også arbeide for å sikre at de troende tar ansvar for sognemenigheten og likeledes for at de både føler at de er lemmer både på bispedømmet og på verdenskirken og for at de deltar i og støtter opp om de former for innsats som befordrer dette felleskap.
532
I alle former for rettshandel personifiserer sognepresten sognet i samsvar med det som er bestemt i gjeldende rett; han må sørge for at sognets formuesgoder forvaltes i samsvar med det som er bestemt i kann. 1281-1288.
536
§ 1. Dersom det ut fra stiftsbiskopens vurdering, etter at presterådet er hørt, vil være hensiktsmessig, etableres det pastoralråd i hvert enkelt sogn; sognepresten fører forsete i rådet, og der hjelper kristtroende sammen med dem som i kraft av sitt embete tar del i det pastorale ansvar i sognet, til med å fremme den pastorale aktivitet.
§ 2. Pastoralrådet har bare konsultativt votum og er underlagt de bestemmelser som er fastsatt av stiftsbiskopen.
537
I hvert enkelt sogn må det være et finansråd som utenom den universelle rett retter seg etter de bestemmelser som er utstedt av stiftsbiskopen; i dette er kristtroende - plukket ut ifølge de samme bestemmelser - til hjelp for sognepresten i forvaltningen av sognets formuesgoder, dog så at forskriften i kan. 532 står fast.
937
Medmindre en alvorlig begrunnelse står i veien for det, må en kirke der den hellige Eukaristi oppbevares, daglig stå åpen for de troende i det minste noen timer, for at de innfor Det allerhelligste sakrament kan trekke seg tilbake for bønn.
1220
§ 1. Alle som det hører inn under, må sørge for at den renslighet og skjønnhet blir overholdt i kirkene som sømmer seg for Guds hus, og at alt det holdes unna dem som er i disharmoni med stedets hellighet.
§ 2. For å verge sakrale og kostbare verdier må det anvendes ordinære konserveringstiltak og hensiktsmessige sikringsmidler.
1279
§ 1. Forvaltningen av kirkelige verdier tilkommer den som umiddelbart styrer den person som formuesgodene tilhører - medmindre partikularretten, statuttene eller legitime sedvane sier noe annet, dog så at ordinariusenes rett til å intervenere i tilfelle av forsømmelse fra forvalterens side står fast.
1280
Enhver juridisk person må ha sitt finansråd eller i det minste to rådgivere som hjelper forvalteren i samsvar med det som er bestemt i statuttene med å fylle oppdraget.
1282
Det påligger alle - enten de er klerikere eller legfolk - som på et rettmessig grunnlag har del i forvaltningen av kirkelige verdier, å fylle sine oppdrag i Kirkens navn i samsvar med det som er bestemt i gjeldende rett.
1284
§ 1. Det påligger alle forvaltere med aktpågivenhet og som gode familiefedre å oppfylle sitt oppdrag.
§ 2. Derav følger at de skal:
  1. våke over at ikke formuesgoder hvis ansvar er dem betrodd, på noen måte går tapt eller pådrar seg tap, og med dette formål - for så vidt som situasjonen gjøre det aktuelt - inngå forsikringsavtaler;
  2. sørge for at eiendomsretten til de kirkelige verdier på gyldig borgerlig vis blir ivaretatt;
  3. overholde forskriftene i gjeldende rett - så vel kanonisk som borgerlig - eller som er pålagt av stifter, donator eller rettmessig myndighet, og særlig vokte seg for at ikke manglende iakttagelse av borgerlige lover påfører Kirken skade;
  4. til nøyaktig og riktig tid fordre inntektene av eiendeler og utkomme, ta sikkert vare på det innkasserte, og anvende det ut fra stifterens mening eller rettmessige bestemmelser;
  5. til fastsatt tid betale renter - som må betales på grunn av vanlig lån eller pantelån - og sørge for at det på hensiktsmessig vis blir foretatt tilbakebetaling av selve kapitalbeløpet i gjelden;
  6. anbringe penger som er til overs etter utgiftene og som på nyttig vis kan investeres, med samtykke fra ordinarius i samsvar med formålene for den juridiske person;
  7. ha godt ordnede bøker over inn- og utbetalingene;
  8. sette opp regnskap over forvaltningen ved det enkelte års utløp;
  9. ordne dokumenter og belegg på hvilke Kirkens eller innretningens rettigheter til eiendeler støttes, på ordentlig vis og forvare dem i et passende og skikkelig arkiv; og deponere autentiske eksemplarer av dem - hvor det med fordel lar seg gjøre - i sentraladministrasjonens arkiv.
§ 3. Budsjett over inn- og utbetalinger som av forvalterne årlig settes opp, anbefales innstendig; men det overlates til partikularretten å påby det og nærmere bestemme måten som det fremlegges på.
1287
§ 1. Idet motstridende sedvane forkastes, påligger det så vel klerikale som lege forvaltere av hvilke som helst kirkelige verdier - som ikke rettmessig er blitt unndratt stiftsbiskopens styringsmyndighet - hvert år å fremlegge regnskap for stedets ordinarius som må overdra til finansrådet å granske det.
§ 2. For verdier som av de troende er blitt ofret til Kirken, avlegger forvalterne regnskap for de troende iht. bestemmelser som blir å fastsette i partikularretten.
av Webmaster publisert 12.04.2007, sist endret 12.04.2007 - 16:13