Engler - levninger fra en overtroisk fortid?

om engler, demoner, djevelen, besettelse, exorcisme

Fra et foredrag av p. Olav Müller SS.CC.

Vi skal i kveld si noen ord om engler og deres perverterte motstykke - demonene. Nå vil noen - straks vi streifer inn på dette området - få motforestillinger: Å tro på engler er barnslig naivt og hører en overtroisk fortid til. - Noe av skylden for denne innstilling har uten tvil visse kunstneriske fremstillinger ned gjennom århundrene. Vi minnes barokkens putto - det velfødde englebarn med butte vinger, som flakser oppover langs de forvridde søyler i retning mot den gullfarvete kuppelen. Eller vi minnes gotikkens grotesker - demoner med forvridde ansiktstrekk, som stønner vilt under trykket av katedralens hellige steinmasser. - De fleste mennesker på våre breddegrader har en viss uklar fornemmelse av at lysets og mørkets engler må være vesener utstyrt med en kropp, ikke minst fordi Bibelen omtaler dem som personer.

En person er i filosofien blitt definert som et individ - utstyrt med en åndelig natur (fri vilje og intelligens) - som ikke går opp i et annet vesen. En person kan i sammen med sin åndelige natur ha en kropp. En person kan også være rent åndelig - som f.eks. hver enkelt av de tre personer i den hellige Treenighet eller - som engler. I samsvar med dette skildrer da også Paulus de falne engler som åndelige vesener: «For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot ... ondskapens åndehær i himmelrommet» (Ef. 6,12).

Men har ikke naturvitenskapen bevist at det ikke finnes engler? Da den russiske astronauten Gagarin landet etter menneskehetens første romferd, kunne han triumferende fortelle at han hadde sett verken Gud eller engler der ute i rommet. - Naturvitenskapen har som oppgave kun å forske sansbare ting som kan veies, måles og telles. Verken Gud eller engler kan bli gjenstand for den slags forskning.

Fornuftig å tro på engler

Selv om vår forstand aldri kan bevise at det finnes engler, har den gode grunner til å anta sannsynligheten av deres eksistens. Tenk på værensstigen: De stadig oppadstigende nivåer i alt som er til.

Nederst den anorganiske natur - materien, stoffet. Et trinn høyere det vegetative liv til plantene. De har det til felles med materien at de er sammensatt av molekyler og atomer, dessuten har plantene evne til å ta til seg næring, vokse, formere seg - leve. Et trinn høyere det sensitive liv hos dyrene. De har samme egenskaper som plantene, kan dessuten bevege seg, ta opp sanseinntrykk, «fotografere» omgivelsene i sine hjerneceller. Over dyrene står menneskene. De har alt det dyrene har, sitter dessuten inne med en åndelig sjel, som gjør det mulig for dem å tenke abstrakt og handle fritt (ikke instinktbundet). Neste trinn på værensstigen kunne være Gud, men er det ikke. Det er plass til et trinn til mellom mennesker og Gud - engler. De sitter inne med alle menneskets egenskaper. De er personer som vi, men er ikke «belemret» med en kropp. Kroppen er god, fordi den er skapt av Gud, allikevel betyr den en viss hindring i vår åndelige utfoldelse, fordi den binder oss til tid og rom. De legemsløse - helt åndelige - englene opplever ikke denne begrensingen og står derfor høyere på værensstigen enn vi mennesker. Det siste trinnet er Gud.

Åpenbaringen taler om engler

Åpenbaringen - Det gamle og Det nye testamente - taler stadig om engler. Det kan nok være riktig, som visse eksegeter og religionshistorikere hevder, at englene har «innvandret» i Bibelen. De har vandret inn i de hellige skrifter utenfra. For gode og onde engler finner vi også hos Israels nabofolk: Perserne, egypterne, babylonerne, assyrerne. Men det lar seg også fastslå at når disse «utenlandske» engler blir tatt opp i bøkenes bok, blir de renset for trosstridige trekk. De blir bibelsk stuerene. De sitter ikke lenger inne med evne til å skape ting. De er nå selv en del av skapningen. Noen teologer vil allikevel hevde at visse mytologiske trekk fra hedendommen fortsatt hefter ved det bibelske englebilledet. Like nærliggende er det imidlertid å tro at Gud - som den glimrende pedagog han nå en gang er - lot englene opptre plastisk - med et skinnlegeme, for at de slik lettere skulle få kontakt med datidens mennesker. Og det passet nok svært så godt til jødenes verdensbillede den gang når Paulus taler om " ondskapens åndehær (de falne engler) i himmelrommet (Ef. 6,12), eller når Jesus sier at han «så hvordan Satan falt som et lyn fra himmelen». Vi i dag gjør klokt i å minnes Paulus' ord om at det i virkeligheten dreier seg om rene ånder - «en åndehær» (Ef. 6,12).

De gode engler i åpenbaringen

I Bibelen møter vi både gode og onde engler. Det er en ond engel vi først stifter bekjentskap med i Det gamle testamente: Satan, som frister de første mennesker til å gjøre opprør mot Gud (1 Mos 3). I samme kapitel hører vi om gode engler - serafer - som vokter Paradisets porter etter syndefallet.

I begynnelsen av englenes " historie " var de alle gode. (Englenes syndefall skal vi komme inn på senere.)

Gud har gitt englene to oppgaver

• Den viktigste er å ære, elske, tjene, og tilbe ham - ikke for derved å gjøre Guds lykke større, Gud kan ikke bli lykkeligere enn han allerede er - men for at englene selv skal få oppleve størst mulig lykke og salighet. Vi leser i Salmenes bok: «Lov Herren dere hans engler, dere sterke helter, som gjør det han sier, så snart dere hører hans stemme» (Salme 103,20).
• Englenes annen oppgave er å være Guds sendebud til oss mennesker. Ordet engel kommer av det greske angeloi, som betyr sendebud. Gud sender sine engler til oss - noen ganger for å gi oss et budskap, andre ganger for å formidle en gave. Kan så ikke Gud gjøre dette direkte, hvorfor til sine tider gjennom engler? Gud har innrettet det slik at den ene skapning skal tjene den andre. Vi ser det tydeligst i forholdet foreldre - barn: Gud kunne skapt alle barn uten fars og mors mellomkomst - deretter nært dem, bekledd dem, oppdratt dem, alt direkte. Men Gud foretrekker heller å gi barna liv og oppdragelse indirekte gjennom foreldrene. Eller ta eksemplet med brødet vi får på frokostbordet: Gud kunne ha gitt oss det direkte. I steden gir han det via bonden som pløyer, sår og høster med landbruksmaskiner som er produsert av fabrikkarbeidere ved hjelp av metaller som er hentet fra fjellet av gruvearbeidere o. s. v.. Tusener har tjent oss når brødet kommer på frokostbordet. Gud vil at alle mennesker skal tjene hverandre, at hele skapningen skal danne et nettverk av tjenester. Slik vil Gud vise oss at vi tilhører en verdensomspennende storfamilie, hvor den gjensidige kjærlighet og vilje til å tjene andre avspeiler Guds egen tjenestevillighet - slik den kom til syne i Jesu liv og død.

Det er i denne sammenheng vi må forstå englenes oppgave som sendebud. De tjener Gud og de tjener oss. De er en del av skapningens flettverk av tjenester. I salme 103,20 leser vi: «Lov Herren dere hans engler, sterke helter, som gjør det han sier, så snart dere hører hans røst». I 2 Mos 14,19 hører vi om Guds engel som snart går foran, snart bak israelittene under deres ørkenvandring - tydelig i den hensikt å beskytte dem. I Matt 24,31 sier Jesus at Gud på den ytterste dag skal sende ut sine engler - «og de skal (tjene oss og ham ved å) samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner». I Luk 1,10 berettes om erkeengelen Gabriel, som viser seg for Sakarias og forutsier Døperens fødsel. Den samme engel åpenbarer seg for jomfru Maria, og forteller at hun skal bli mor til Messias. Engler synger det glade budskap for gjeterne som vokter saueflokkene i utkanten av Betlehem (Luk 2,8). Matteus beretter at da djevelen hadde fristet Jesus tre ganger, forlot han ham, mens «engler trådte til og gikk ham til hånde». (Matt 4,11). En engel trøstet Jesus i Oljehaven. (Luk 22,43). Fra englers munn erfarer apostlene sannheten om Jesu oppstandelse (Luk 4,4). Engler belærer disiplene om at Jesus har fart opp i himmelen (ApGj 1,10). Vi hører at englene i himmelen gleder seg over en synder som omvender seg. De følger altså med i det som skjer på jorden.

Skytsengler

Det har alltid vært Kirkens tro at hvert menneske har sin skytsengel: Matteus beretter at Jesus stilte et lite barn i disippelflokken og sa: «Vokt dere for å se ned på en av disse små, for det skal dere vite at de i himmelen har sine engler, som alltid har adgang til sin himmelske Far». (En annen oversettelse: «Deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn».)

Kristus vil her gjøre det klart for disiplene at de ikke må se ned verken på barn eller andre mennesker, for de har en engel i himmelen, som i Gud ser hva som skjer med barnet og hjelper og beskytter det med sin forbønn.

I Hebreerbrevet 1,14 leser vi: «Er ikke alle engler ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å være til hjelp for dem som skal få frelsen». Med andre ord: Vi har alle våre skytsengler, for Gud vil jo at alle skal bli frelst. Våre skytsengler hjelper oss til frelse ved å formidle Guds kraft og hjelp til oss så vi kan leve etter Guds bud og være utholdende i troen.

Englene kan også holde fysiske onder borte fra oss; vi har utallige beretninger om barn og voksne som er blitt reddet fra den sikre død ved skytsenglers mirakuløse inngripen. Vi er ikke selv klar over når englene formidler Guds kraft og visdom til oss, men i troen aner vi at det skjer. Vi burde vende oss til å takke vår skytsengel hver kveld for all god hjelp i dagens løp, be ham bære vår sjel frem for Gud hvis vi skulle dø i nattens løp, beskytte oss fullt ut fra morgen av neste dag. For barn særlig, men også for voksne, er det betryggende å sovne om kvelden i troen på den gode engel som beskytter en mot alt ondt. Men er ikke englekontakt en form for spiritisme? Ikke slik kirken oppfatter den: I Gud ser de som i et speil hva som skjer med oss på jorden, og de hjelper oss med sin forbønn hos Gud.

Bibelen taler også om skytsengler som Gud gir ansvar for hele nasjoner. I Daniels bok berettes om engelen for Persia og engelen for Grekenland. Andre engler blir satt til å styre naturlovene. Vi leser i Johannes Åpenbaring 7,1: «Deretter så jeg fire engler, som stod ved jordens fire hjørner og holdt jordens fire vinder fast.» I samme åpenbaringsskriv 14, 18 skriver den bibelske forfatter: «Deretter kom en engel fra alteret, han som hadde makt over ilden.»

Englehierarki

Innen engleverdenen later det til å herske et visst hierarki - en rangordning dem imellom.

I Efeserbrevet 1, 21 leser vi at: «Faderen ga Kristus sete ved sin høyre i himmelen, høyt over alle makter og myndigheter, krefter og herskere». I brevet til kolosserne 1, 16 nevner Paulus tronende vesener. Dertil tales det i den hellige Skrift ofte om vanlige engler. I Lukasevangeliet 1, 19 og 26 hører vi om erkeengler. I 1. Mosebok får vi som tidligere nevnt høre om kjeruber, som fikk i oppgave av Gud å vokte Paradisets porter. Endelig forteller Jesaja 6, 2 og 6 om serafer som står foran Guds trone.

Englenes prøve

Vi finner ord i Bibelen som tyder på at englene ikke satt inne med den fulle Gudsbeskuelse (visio beatifica; himmelen) fra begynnelsen av; ord som peker i retning av at de først skulle settes på prøve, slik vi mennesker ble det i Edens have. Vi hører nemlig om englenes fall. (De ville ikke kunnet falle hvis de fra første øyeblikk av hadde hatt den fulle gudsbeskuelse; i himmelen finnes ingen synd).

Bibelen beretter at noen engler ikke bestod denne prøven. De gikk fortapt. De øvrige engler - de som bestod prøven - gikk så inn i den hele og fulle himmelske salighet. Hva englenes prøve bestod i, sier Bibelen intet om. Det er teologer som mener at Gud lot englene se inn i fremtiden - like til den dag Guds Sønn ble menneske, og så lot dem forstå at de skulle tilbe Jesu menneskelige natur. Dette ble en prøve på ydmykhet. Et visst antall engler skulle ha nektet denne tilbedelsen av Gud i menneskeskikkelse. Opprøret fikk katastrofale følger: De dømte seg selv til en eksistens isolert fra Gud. Andre teologer mener engleprøven bestod kun i dette ene: «Vil dere for all evighet tilbe meg, Herren deres Gud?» Noen engler har så latt hovmodet få makt over seg. De har nektet å innrømme at de som skapte vesener er totalt avhengig av Gud i sin eksistens. De har selv villet bli som Gud; styrte ham fra «tronen»; innta Guds plass som var de selv allmektige.

Demoner

Gud har så i sin barmhjertighet latt de opprørske engler frivillig få kaste seg inn i den tomhet hvor all overnaturlig forbindelse med Gud hører opp, altså inn i det vi kaller helvete. Jeg setter denne handling bevisst i forbindelse med Guds barmhjertighet. Gud ga i sin godhet de opprørske engler tillatelse til å flykte inn i en tilstand hvor de slapp å ha noe med ham å gjøre. Hadde Gud omvendt - med makt og mot englenes egen vilje -tvunget dem inn i det himmelske lys - som de nå hatet - da ville himmelen for disse falne engler blitt et verre helvete enn den forferdelige tomhet de flyktet inn i. Denne fortapelsens tilstand - som vi kaller helvete -må være helt forferdelig; de fortapte engler vet at de aldri når frem til den gudsbeskuelsen de er skapt for, ønsker heller ikke å nå den. De lever i hatets frivillige tilstand. De hater Gud og hele hans skaperverk: Seg selv, verden, menneskene, alle øvrige engler som gikk fortapt. Disse falne engler kaller vi demoner.

Bibelen beretter flere steder om englenes fall

I Judasbrevet v. 6 leser vi: «Og de engler som ikke tok vare på sitt høye verv, men forlot sin egen bolig, dem holder han bundet i mørke med evige lenker til dommen på den store dag.» I 2. Peterbrev 2, 4 hører vi: «For Gud skånte ikke de engler som hadde syndet, men styrtet dem ned i avgrunnen, hvor de holdes i varetekt i mørke huler inntil dommen.»

Satan

Disse falne engler hadde en fører, en ondskapens leder. Fra ham må initiativet til gudsopprøret ha gått ut. Det er ord i Bibelen som tyder på at han var den engelen som stod nærmest Gud i intelligens og makt:

Det er i den hellige Skrift stadig tale om «djevelen og hans engler» (Matt 25,41). eller «Dragen og hans engler» (Åpb 12,7). Kristus sier i Lukasevangeliet 10,17: «Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn.»

Djevelens navn på gresk er DIABOLOS. Det betyr: løgner, en som kaster alt hulter til bulter, bedrager. På hebraisk heter han SATAN, som betyr: motstander, anklager, anklager av Gud og alle som tilhører ham. I Det gamle testamente heter han også LUSIFÆR. Det betyr morgenstjerne og minner om hans høye rang i engleverdenen før opprøret mot Gud.

Alle falne engler som står under ham, kalles - som tidligere nevnt - demoner. I Matteusevangeliet 9, 34 sier fariseerne: «Det er ved hjelp av demonenes fyrste at han (Jesus) driver demonene ut».

Jesus har ikke høye tanker om Satan og hans medhjelpere. I Johannesevangeliet 13, 44 sier han: «Han, djevelen, har vært en morder fra begynnelsen av og står ikke i sannheten. Det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.»

Satan og demonenes eneste mål i livet er å få utløp for sitt hat mot Gud og hele hans skaperverk: Universet, jorden, seg selv, sine meddemoner, menneskene.

De onde ånder og menneskene

Bibelen taler flere ganger om at Satan allerede er dømt. Slik sier Jesus i Joh. 12,31: «Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut». I Joh. 16, 11 føyer Jesus til: «Dommen er at denne verdens fyrste er dømt.»

Allikevel ser det ut til at Satan og hans demoner fortsatt har en viss frihet - innen deres makt blir totalt knust på den ytterste dag. Slik advarer Bibelen stadig mot djevelens fristelser. Ja, også de kristne står i reell fare for å bli fanget i hans snarer.

I Matteusevangeliet 4, 1 blir Satan rett og slett nevnt som fristeren . Til Simon Peter sier Jesus: " Simon, Simon, Satan har krevd å få sikte dere som hvete. Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte (Luk 22,31). Til Ananias, som løy for sine kristne brødre og søstre, sier Peter: «Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du kan lyve for den hellige Ånd, og stikke til side noe av det du fikk for jorden din» (Apg. 5,3). I Peterbrevet 5, 8 leser vi: «Vær på vakt og vær våkne. Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke. Stå ham imot fast i troen.»

Bibelen gir også svar på hvorledes vi mennesker best kan motstå fristeren. Generelt kan vi si at Jesus har frelst oss fra «Satans list». Derfor har han langt mindre makt over oss nå enn før Kristi død og oppstandelse. Det store forbilledet i denne kampen mot den onde fiende er Kristus selv da han ble fristet av djevelen i ørkenen. De ord han sa til den onde fiende da, kan vi med samme gode resultat gjenta i lignende situasjoner.

Når Paulus oppmuntrer oss til kamp mot Satan, gjør han det under billedet av den rustning og de våpen en romersk soldat bar på hans tid. Slik skriver han: «For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot 'makter' og 'myndigheter', mot herskerne i denne mørkets verden, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Og derfor er det dere skal ta Guds rustning på, så dere kan gjøre motstand når den onde dag kommer, og føre den seierrik igjennom! Stå da parat! med sannheten som belte rundt livet, kledd i rettferdigheten som brynje, med beredskap for fredens evangelium som sko på føttene; og fremfor alt, med troens skjold i hånden - for med det kan dere avverge alle den Ondes brennende piler; ta så frelsens hjelm på, og grip Åndens sverd -det vil si, Guds ord! Be stadig til Gud, og kall på ham på alle måter; be til enhver tid, som Ånden gir. Vær våkne og utholdende ...» (Ef 6,12-17).

Galt å overdrive satans (og demonenes) makt

Det har vært tider i Europas historie med pest, hungersnød og årelange kriger, da folk trodde djevelen gikk løs og forårsaket all denne ulykke. Djevelens makt vokste i folkefantasien så til de grader at redselslagne mennesker opphøyet han til en jevnbyrdig rival med Gud. Det er en helt ukristen tanke. Etter Jesu død og oppstandelse er djevelen som en hund i lenke. Den kan bare bite den som begir seg innenfor lenkens rekkevidde. Satan kan bare skade dem som frivillig begir seg inn på hans område, som lefler med ham, for Satan er ifølge Bibelens ord allerede dømt. Like galt er det å påstå at alle fristelser kommer fra vår onde fiende. Bibelen taler da vitterlig om at vi også fristes av verden (alt det i våre omgivelser som trekker oss bort fra Gud): «For alt her i verden - sanselig begjær og øynenes lyst og hovmodig skryt på grunn av rikdom - det er ikke av Faderen, men av verden» (1 Joh 2,16). «Den som blir fristet, lokkes og dras av sitt eget begjær» (Jak 1,14).

Besettelse

Bibelen beretter flere ganger at Jesus drev onde ånder ut av besatte personer. Det kan i enkelttilfeller ha dreid seg om personer med en viss form for epilepsi. Men vi ville gjøre Kristus urett om vi generaliserte og hevdet at alle de gangene Bibelen beretter om demonutdrivelse, gjaldt det i virkeligheten en eller annen form for sykdom. Når Kristus taler til den onde som til en person og byr ham forlate den besatte, skulle vi ha grunn til å anta at det dreier seg om besettelse av en ond ånd - ikke om helbredelse av en sykdom, heller ikke - som det er blitt så moderne å hevde - seier over et ondt prinsipp.

Om besettelse også forekommer i vårt tid er det forskjellige meninger. Det er de som hevder at alle former for besettelse er psykiske forstyrrelser, som kan helbredes av sakkyndig lege. Jeg var tilstede ved et seminar om besettelse hvor en psykiater hevdet at alle de bisarre psykosomatiske fenomener vi finner hos den unge piken i filmen Exorcisten (boken bygger på en autentisk demonutdrivelse) hadde han selv registrert hos flere av sine pasienter.

Andre - kanskje særlig de som har den siste verdenskrig i friskt minne - er tilbøyelig til å mene at demonbesettelse forekommer en og annen sjelden gang.

I den katolske kirke er det i kirkeretten påbudt at bare eksperter skal sjaltes inn hvis mistanke om besettelse foreligger. Alt dilettanteri på dette området kan volde ubotelig skade for kirkens gode navn og rykte. (Når velmente karismatikere søker å drive ut nikotindjevler, brennevinsdjevler, ikke-villig-til-å underkaste-seg-mannen-djevler, ender det lett med personlig nederlag og offentlighetens bitende dom.

I den katolske kirke har bare presten lov til å utføre exorcisme. Hvis tilkalt psykiater og/eller annen lege med spesialutdannelse hevder det foreliggende kasus faller inn under deres kompetanseområde, skal ingen exorcisme foretas.

Hvis sakkyndig helsepersonell finner ut at tilfellet ligger utenfor deres fagområde, må tilfellet innberettes til stedets biskop. Etter nye undersøkelser kan han gi tillatelse til en from og erfaren prest å foreta en utdrivelse. Vi har et eget ritual som benyttes ved slike anledninger. Det er en befaling til den onde ånd i Jesu navn å forlate den besatte. Tidligere anerkjente kirkelige kriterier for besettelse blir nå overprøvet og revidert i lys av moderne medisin og psykiatri.

Etterord

Dette foredraget ble - unntatt noen få rettelser - holdt for unge mennesker i midten av syttiårene. Siden den tid har demonologien fått ny vind i seilene på grunn av påsatte kirkebranner, og unge mennesker som står frem som bekjennende satanister.

Det spørs om vi ikke enda en gang er i ferd med å la oss lure av kamuflasjeforsøkene til en ond strateg, hvis intelligens overgår vår!? Vår teknologisk pregede tid er så opptatt med de rent ytre ting. Så blir det lett til at vi utelukkende identifiserer den onde med det etisk og estetisk brutale og stygge. Den som vil bore dypere i ondskapens mysterium, skal lese romanene til den franske forfatter Georges Bernanos - særlig hans siste bok, Monsieur Quine. Inkarnasjonen av all djevelskap er skjult til stede i den pertentlige, i det ytre svært så anstendige, pensjonerte språklærer Monsieur Quine. I det ytre er han moralsk uklanderlig, og allikevel - det er fra dette iskalde «intethet» av en sjel ondskapen stråler ut til hele landsbyen og forårsaker mord, narkomani, nymfomani, vanvidd.

Livsfarlig er den oppblomstrende spiritismen, som sprer seg blant folk - særlig blant de unge. Eller den moderne form for UFO-kontakt gjennom channeling. Vi mennesker er ikke rene åndsvesener. Vi er «belemret» med en kropp, som forhindrer ren åndelig aktivitet. Vi søker og kan få kontakt med rene ånder, som er oss langt overlegen i intelligens. De kan lure oss trill rundt, føre oss rett i avgrunnen. Og selv om mesteparten av det som skjer under spiritistiske seanser beror på parapsykologiske fenomener eller bedrageri, vil faren for psykiske forstyrrelser og voksende avhengighet alltid være til stede.