Katekismen om trosbekjennelsen, om Faderen

Om første kapittel av trosbekjennelsen: «Jeg tror på Gud Fader», leser vi i Kompendiet til Den katolsk kirkes katekisme (nr. 33-78):

33. Hva er troens symboler?
De er sammensatte formuleringer som også blir kalt «trosbekjennelser» eller «credo». Med disse formuleringene har Kirken helt fra begynnelsen, på en sammenfattende måte uttrykt sin tro og gitt den videre i et felles språk som er normativt for alle troende.

34. Hvilke trossymboler (bekjennelser) er de eldste?
De eldste trossymbolene er dåpsbekjennelsene. Fordi dåpen blir gitt i «Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn» (Matt 28, 19), er trossannhetene som dåpskandidatene bekjenner seg til, inndelt etter de tre Personene i den Hellige Treenighet.

35. Hvilke trossymboler er de viktigste?
De viktigste er Den apostoliske trosbekjennelse, den gamle dåpsbekjennelsen til kirken i Roma, og Det nikensk-konstantinopolitanske credo, som stammer fra de to første økumeniske konsiler i Nikea (325) og Konstantinopel (381), og som til denne dag fremdeles er felles for alle de store kirkene i Østen og Vesten.

36. Hvorfor begynner trosbekjennelsen med ordene «Jeg tror på Gud»?
Trosbekjennelsen begynner med disse ordene fordi bekjennelsen «Jeg tror på Gud» er den viktigste. Den er kilden til alle andre sannheter om menneskene, om verden og om hele livet til enhver som tror på Ham.

37. Hvorfor bekjenner vi troen på at det bare finnes én Gud?
Troen på én Gud bekjennes fordi Han overfor Israels folk åpenbarte seg som den eneste da Han sa: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én» (5 Mos 6, 4) og «For jeg er Gud, og ingen annen» (Jes 45, 22). Jesus selv bekreftet at «Herren vår Gud, Herren er én» (Mark 12, 29). Å bekjenne at Jesus og den Hellige Ånd likeledes er Gud og Herre, medfører ingen deling i den ene Gud.

38. Med hvilket navn åpenbarer Gud seg?
Gud åpenbarte seg for Moses som den levende Gud, «Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud» (2 Mos 3, 6). Gud åpenbarte også for Moses sitt mystiske navn: «Jeg er den jeg er (JHVH).» Allerede på gammeltestamentlig tid ble Guds uutsigelige navn erstattet med den guddommelige tittelen Herren. Derfor sees Jesus som sann Gud når Han i det nye testamente blir kalt Herre.

39. Er Gud den eneste som «Er»?
Siden skapninger har mottatt alt hva de er og har fra Gud, er Gud den eneste som i seg selv er fylden av væren og enhver fullkommenhet. Han er «den som er», uten opprinnelse og uten ende. Jesus åpenbarer at også Han bærer det guddommelige navnet: «Jeg er» (Joh 8, 28).

40. Hvorfor er åpenbaringen av Guds navn viktig?
Idet Gud åpenbarer sitt navn, gjør Han kjent de rikdommer som hans uutsigelige vesen inneholder: Han alene er fra evighet til evighet. Den Ene som står over verden og historien. Det er Han som skapte himmelen og jorden. Han er den trofaste Gud som alltid er sitt folk nær for å frelse det. Han er den høyeste Hellige, «rik på miskunn» (Ef 2, 4) og alltid rede til å tilgi. Han er det åndelige, opphøyde, allmektige, evige, personlige, fullkomne Vesen. Han er sannhet og kjærlighet.

41. På hvilken måte er Gud sannheten?
Gud er sannheten selv, og som sådan kan Han verken bedra eller bli bedratt. Han «er lys, og noe mørke finnes ikke i Ham» (1 Joh 1,5). Guds evige Sønn, visdommen inkarnert, ble sendt inn i verden for at Han skulle «avlegge vitnesbyrd om sannheten» (jfr. Joh 18, 37).

42. Hvordan åpenbarer Gud at Han er kjærlighet?
Gud åpenbarer seg for Israel som den hvis kjærlighet er større enn foreldres kjærlighet til sine barn, eller ektefellers kjærlighet til hverandre. Gud er i seg selv «kjærlighet» (1 Joh 4, 8.16) som gir seg selv fullkomment og ufortjent. «Så høyt elsket Gud verden at Han gav sin enbårne Sønn til pris, – for å frelse fra undergang alle som tror på Ham» (Joh 3,16-17). Ved å sende sin Sønn og den Hellige Ånd åpenbarer Gud at Han selv er evig utveksling av kjærlighet.

43. Hva innebærer troen på den ene Gud?
Troen på den ene Gud innebærer å bli kjent med hans storhet og majestet; å leve i takksigelse; alltid å ha tillit til Ham, selv i motgangstider; å erkjenne alle menneskers enhet og sanne verdighet, for de er skapt i hans bilde; å bruke de ting Han har skapt, på rett måte.

44. Hvilket er det sentrale mysterium i kristen tro og kristent liv?
Den sentrale mysterium i kristen tro og kristent liv er den Hellige Treenighets mysterium og liv. Kristne blir døpt i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn.

45. Kan den Hellige Treenighets mysterium bli erkjent ved den fornuftens lys alene?
Gud har etterlatt noen spor av sitt trefoldige vesen i skaperverket og i Det gamle testamente, men hans innerste vesen som Hellig Treenighet er et mysterium som ikke er tilgjengelig for den menneskelige fornuft alene. Før Guds Sønn ble menneske, og før den Hellige Ånd ble utsendt, var det også utilgjengelig for Israels tro. Dette mysteriet ble åpenbart av Jesus Kristus og er urkilden til alle andre mysterier.

46. Hva åpenbarte Jesus Kristus for oss om Faderens mysterium?
Jesus Kristus åpenbarte for oss at Gud er «Far», ikke bare fordi han er verdens og menneskets Skaper, men fremfor alt fordi Han fra evighet av føder Sønnen i sin favn – Han som er hans Ord, «Guds herlighets strålende avglans, Guds vesens rene avbilde» (Hebr 1, 3).

47. Hvem er den Hellige Ånd, som er blitt åpenbart for oss av Jesus Kristus?
Den Hellige Ånd er den tredje person i den Hellige Treenighet. Han er Gud, én og lik Faderen og Sønnen. Han «utgår fra Faderen» (Joh 15, 26), som er begynnelse uten begynnelse og opprinnelsen til Treenighetens samlede liv. Han utgår også fra Sønnen (Filioque), fordi Faderen meddeler Ham til Sønnen som en evig gave. Sendt av Faderen og av den inkarnerte Sønnen, fører den Hellige Ånd Kirken «frem til hele sannheten» (Joh 16, 13).

48. Hvordan uttrykker Kirken sin tro på Treenigheten?
Kirken uttrykker sin tro på Treenigheten idet den bekjenner én Gud alene, i tre personer: Fader, Sønn og Hellig Ånd. De tre guddommelige personene er én eneste Gud, for hver av dem besitter fylden av den ene og udelelige guddommelige natur. De er reelt forskjellige fra hverandre som følge av de relasjoner som plasserer dem i harmoni med hverandre: Faderen føder Sønnen, Sønnen blir født av Faderen, den Hellige Ånd utgår fra Faderen og Sønnen.

49. Hvordan virker de tre guddommelige personer?
Uatskillelige i sitt ene vesen, er de guddommelige personer også uatskillelige i det de gjør: Treenigheten har bare ett og samme virke. Men i den ene Guds virken er hver person til stede i henhold til sin egenart i Treenigheten.

50. Hva betyr det at Gud er allmektig?
Gud har åpenbart seg som «sterk og veldig» (Sal 24, 8), som den «ingenting er umulig for» (Luk 1, 37). Hans allmakt er universell og er mystisk. Den viser seg i at verden blir skapt av intet og at menneskene blir skapt av kjærlighet. Men fremfor alt viser den seg i Hans Sønns inkarnasjon og oppstandelse, i gaven av adopsjon som barn og i syndenes forlatelse. Derfor retter Kirken sin bønn til den «evige, allmektige Gud» («Omnipotens sempiterne Deus …»).

51. Hvorfor er det viktig å bekrefte: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden»? (1 Mos 1, 1)
Det er viktig fordi skapelsen er grunnlaget for alle Guds frelsende planer. Den viser Guds allmektige og vise kjærlighet. Den er det første skritt mot den ene Guds pakt med sitt folk. Den er begynnelsen på frelseshistorien som når sitt høydepunkt i Kristus. Den er det første svar på menneskets grunnleggende spørsmål om sin opprinnelse og sitt mål.

52. Hvem har skapt verden?
Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd er den ene og udelelige skapelsens opprinnelse, selv om verdens skapelse særlig tilskrives Gud Faderen.

53. Hvorfor ble verden skapt?
Verden ble skapt til Guds ære som ønsket å tilkjennegi og meddele sin godhet, sannhet og skjønnhet. Skapningens endemål er at Gud i Kristus vil bli «alt i alle» (1 Kor 15,28), til hans ære og til vår salighet.

54. Hvordan har Gud skapt verden?
Gud skapte universet fritt med visdom og kjærlighet. Verden er ikke et resultat av noen slags nødvendighet, ei heller av en blind skjebne eller tilfeldigheter. Gud har «av intet» («ex nihilo») (2 Makk 7,28) skapt en ordnet og god verden som han er uendelig opphøyet over. Ved sin Sønn og ved den Hellige Ånd gir Han skapningen å være og å eksistere, opprettholder den, gir den mulighet til å handle og fører den mot dens endelige fullendelse.

55. Hva består det guddommelig forsyn i?
Det guddommelige forsyn består i de måter og midler Gud anvender for å føre sine skapninger hen mot den endelige fullkommenhet Han har kalt dem til. Gud er den suverene Herre over sin egen plan. For å utføre denne planen benytter Han seg imidlertid også av sine skapningers medvirkning. For Han gir skapningene verdighet til selv å handle og være årsak og opphav i forhold til hverandre.

56. Hvordan samarbeider mennesket med det guddommelige forsyn?
Samtidig som Han respekterer vår frihet, ber Gud oss om å virke sammen med ham og gir oss evnen til å gjøre det gjennom gjerninger, bønner og lidelse. Slik gir han oss “å ville og å gjøre etter hans gode vilje” (Fil 2,13).

57. Når Gud er allmektig og sørger for alt, hvorfor finnes så det onde?
På dette spørsmålet, smertefullt og mystisk som det er, kan bare den kristne tro i sin helhet utgjøre et svar. Gud er på ingen måte, verken direkte eller indirekte, årsaken til det onde. Han opplyser det ondes mysterium i sin Sønn, Jesus Kristus, som døde og oppstod for å beseire det store moralske onde, menneskenes synd, som er selve roten til alle andre onder.

58. Hvorfor tillater Gud det onde?
Troen gir oss visshet om at Gud ikke ville tillate det onde å eksistere uten at Han lot godt komme av det onde Han tillot. På underfullt vis har Gud allerede virkeliggjort dette i Kristi død og oppstandelse. Faktisk har han fra det største av alle moralske onder (mordet på hans Sønn), frembrakt det største av alle goder (Kristi herliggjørelse og vår forløsning.)

59. Hva har Gud skapt?
Den hellige skrift sier: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» (1 Mos 1, 1). Kirken forkynner i sin trosbekjennelse at Gud er altets skaper, synlig og usynlig, av alle åndelige og legemlige vesener, det vil si englene, den synlige verden og på en særlig måte, mennesket.

60. Hvem er englene?
Englene er rent åndelige skapninger, uten legeme, usynlige og udødelige. De er personlige vesener, utstyrt med forstand og vilje. Ansikt til ansikt ser de Gud uavlatelig, forherliger Ham, tjener Ham og er hans budbringere ved oppfyllelsen av Hans frelsende misjon til alle mennesker.

61. Hvordan er englene nærværende i Kirkens liv?
Kirken slutter seg til englene i tilbedelsen av Gud. Den ber om deres bistand og feirer liturgisk minnet om enkelte engler.

62. Hva lærer Den hellige skrift om skapelsen av den synlige verden?
Gjennom beretningen om skapelsens «seks dager» lar Den hellige skrift oss erkjenne det skaptes verdi og dets formål, nemlig lovprisning av Gud og tjeneste for menneskene. Hver eneste ting skylder sin væren til Gud. Fra Ham mottar de sin godhet og fullkommenhet, sine lover og sin rette plass i universet.

63. Hvilken stilling har mennesket i skaperverket?
Mennesket er det synlige skaperverkets endemål, for det er skapt i Guds bilde og likhet.

64. Hva slags forhold består det mellom skapningene?
Mellom skapningene finnes det en gudvillet gjensidig avhengighet og rangordning. Samtidig består det mellom skapningene en enhet og solidaritet. For de har alle den samme Skaper, blir elsket av Ham og er henordnet til hans herlighet. Å respektere de lover som er innskrevet i skaperverket, og gi akt på de sammenhenger som avledes av tingenes natur, er et klokt prinsipp og en moralens grunnpilar.

65. Hvilket forhold er det mellom skaper- og forløsningsverket?
Skaperverket når sitt høydepunkt i forløsningens enda større verk. Med forløsningsverket begynner nemlig den nye skapelse, der alt vil finne sin endelige mening og sin fullendelse.

66. I hvilken betydning er mennesket skapt «i Guds bilde»?
At mennesket er skapt i Guds bilde vil si at det er i stand til fritt å kjenne og elske sin Skaper. På jorden er det den eneste skapning som Gud har villet for dens egen skyld, og som Han har kalt til å ha del i hans guddommelige liv ved erkjennelse og kjærlighet. Alle mennesker, fordi de er skapt i Guds bilde, eier en persons verdighet: En person er ikke et «noe», men en «noen», i stand til å kjenne seg selv, fritt å gi seg selv og inngå fellesskap med Gud og andre.

67. Hva har Gud skapt mennesket til?
Gud har skapt alt for mennesket. Men mennesket selv er skapt til å kjenne Gud, tjene Ham og elske Ham, til å bære hele skapningen i denne verden frem for Ham i takksigelse og til å bli oppreist til livet med Gud i himmelen. Menneskets mysterium finner sin sanne belysning alene i det inkarnerte Ords mysterium. Det er forutbestemt til trofast å gjengi bildet av Guds Sønn som ble menneske, Han som fullkomment er «den usynlige Guds bilde» (Kol 1, 15).

68. Hvorfor utgjør menneskene en enhet?
Alle mennesker utgjør menneskeslektens enhet fordi de har sin felles opprinnelse i Gud. Han har «av én og samme rot skapt alle folkeslag» (Apg 17, 26). Alle har da én eneste Frelser og er kalt til å ha del i Guds evige salighet.

69. Hvordan utgjør sjel og legeme en enhet i mennesket?
Den menneskelige person er samtidig både legemlig og åndelig. I mennesket utgjør ånd og materie én eneste natur. Denne enheten er så sterk at det fysiske legemet på grunn av det åndelige prinsipp som er sjelen, blir et levende menneskelig legeme og har del i gudsbildets verdighet.

70. Hvem gir mennesket sjelen?
Den åndelige sjel kommer ikke fra foreldrene, men er direkte skapt av Gud og er udødelig. Den går ikke til grunne når den i døden atskilles fra legemet, og ved den siste oppstandelse vil den på nytt bli forent med legemet.

71. Hvilket forhold har Gud fastsatt mellom mann og kvinne?
Mann og kvinne er skapt i Guds bilde, og har den samme verdighet fordi de er menneskelige personer. Samtidig er de skapt for gjensidig å utfylle hverandre, fordi de er maskuline og feminine. Gud har villet dem, den ene for den andre, til å danne et fellesskap av personer. Sammen er de også kalt til å gi det menneskelige liv videre, idet de i ekteskapet blir «ett kjød» (1 Mos 2, 24). Likeledes skal de som Guds «forvaltere», legge jorden under seg.

72. Hva var Guds opprinnelige plan for mennesket?
Ved den første skapelse hadde Gud gitt mann og kvinne en særlig delaktighet i sitt eget guddommelige liv, i hellighet og rettferdighet. Ifølge Guds plan måtte mennesket verken lide eller dø. Videre hersket det en fullkommen harmoni i mennesket selv, mellom skapning og Skaper, mellom mann og kvinne og mellom det første menneskeparet og hele skapningen.

73. Hvordan skal vi forstå syndens virkelighet?
Synden er til stede i menneskehetens historie. Denne virkeligheten viser seg fullt ut først i lyset av Den guddommelige åpenbaring, og fremfor alt i lyset av Kristus, alle menneskers frelser. Der hvor synden ble mektig, har Han latt nåden bli overmektig stor.

74. Hva er englenes fall?
Med denne betegnelsen blir det uttrykt at Satan og de andre demonene som Den hellige skrift og Kirkens tradisjon taler om, var skapt av Gud som gode engler. De ble imidlertid onde fordi de i et grunnleggende og ugjenkallelig valg sa nei til Gud og hans rike, og dermed forårsaket helvetet. De forsøker å trekke mennesket inn i sitt opprør mot Gud. Men i Kristus bekrefter Gud sin sikre seier over de onde.

75. Hva består menneskets første synd i?
Fristet av djevelen lot de første mennesker tilliten til Skaperen dø i sitt hjerte. I ulydighet mot Ham ville de «bli som Gud» (1 Mos 3, 5), men uten Gud, og ikke ifølge Gud. Således mistet Adam og Eva på stedet den opprinnelige hellighets og rettferdighets nåde for seg selv og alle sine etterkommere.

76. Hva er arvesynden?
Arvesynden (eller den opprinnelige synd) blir alle mennesker født inn i. Det er en tilstand av mangel på den opprinnelige hellighet og rettferdighet. Det er en synd som er «pådratt», ikke «begått». Det er en tilstand fra fødselen av, ikke en personlig handling. På grunn av alle menneskers enhet i opprinnelsen blir arvesynden overført til Adams etterkommere med den menneskelige natur, «ikke ved etterfølgelse, men ved forplantning». Denne videreføringen forblir et mysterium som vi ikke helt ut kan forstå.

77. Hvilke videre følger får arvesynden?
Som en følge av arvesynden er den menneskelige natur riktignok ikke fullstendig fordervet, men den er svekket i sine naturlige krefter. Den er underlagt uvitenhet, lidelse og dødens herredømme, og har en tilbøyelighet til å synde. Denne tilbøyeligheten kalles «den onde lyst», concupiscientia.

78. Hva har Gud gjort etter den første synd?
Etter den første synd ble verden oversvømt av synder. Men Gud overlot ikke mennesket til dødens makt. Tvert imot: På mystisk vis – i «Protoevangeliet» (1 Mos 3, 15) – forutså Han seier over det onde og menneskets oppreisning etter fallet. Dette var den første forkynnelse av den frelsende Messias. Av denne grunn skulle den første synd til og med bli kalt «en salig synd», fordi den «vant oss så stor en gjenløser» (liturgien påskenatt).