Katekismen om trosbekjennelsen, om Sønnen.

Om andre kapittel av trosbekjennelsen: «Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn», leser vi i Kompendiet til Den katolsk kirkes katekisme (nr. 79-135): 

79. Hva er det glade budskap til menneskene?
Det glade budskap er forkynnelsen av Jesus Kristus, «den levende Guds Sønn» (Matt 16, 16), som døde og oppstod fra de døde. På kong Herodes' og keiser Augustus' tid oppfylte Gud de løfter Han hadde gitt Abraham og hans etterkommere, og «sendte sin Sønn, født av en kvinne, og fra sin fødsel av selv underkastet Loven, for å løskjøpe dem som levde bundet av Loven, ja, for å gi oss en plass som sønner» (Gal 4, 4-5)

80. Hvordan blir dette glade budskap utbredt?
Helt fra begynnelsen hadde de første disiplene et brennende ønske om å forkynne Jesus Kristus, for å føre alle til troen på Ham. Også i dag vekker den elskende erkjennelse av Kristus i de troende, trangen til å evangelisere og gi katekese. Det vil si å åpenbare hele Guds plan i Jesu Kristi person, og føre menneskene til fellesskap med Ham.

81. Hva betyr navnet «Jesus»?
Navnet som ble gitt Jesus ved engelens forkynnelse, betyr «Gud frelser». Dette navnet uttrykker hans identitet og sendelse, «for det er Han som skal frelse sitt folk fra deres synder» (Matt 1,21). Peter forkynte: «Noe annet navn som vi kan frelses ved, er ikke menneskene gitt på denne jord» (Apg 4,12).

82. Hvorfor ble Jesus kalt «Kristus»?
«Kristus» på gresk og «Messias» på hebraisk betyr «den salvede». Jesus er «Kristus» fordi Han ble vigslet av Gud, og for sin sendelse som Frelser er salvet med den Hellige Ånd. Han er den Messias som Israel forventet, sendt inn i verden av Faderen. Jesus godtok tittelen Messias, men forklarte dens betydning mer nøyaktig: «som steget ned fra himmelen» (Joh 3,13), korsfestet og deretter oppstanden, er Han den lidende Guds tjener, som «gir sitt liv som løsepenge for de mange» (Matt 20,28). Fra navnet Kristus kommer ordet kristen.

83. I hvilken mening er Jesus «Guds enbårne Sønn»?
Jesus er Guds sønn på en enestående og fullkommen måte. Ved hans dåp og forklarelse omtaler Faderens stemme Jesus som «min elskede Sønn». Jesus betegner seg selv som Sønnen som «kjenner Faderen» (Matt 11,27), og bekrefter derved sitt unike og evige forhold til Gud, sin Far. Han er Guds enbårne Sønn (1 Joh 4,9), den annen person i Treenigheten. Han er midtpunktet i den apostoliske forkynnelse: Apostlene har «sett hans herlighet – Faderens enbårne Sønns herlighet» (jfr. Joh 1,14).

84. Hva betyr tittelen «Herre»?
I Bibelen betegner denne tittelen vanligvis den suverene Gud. Jesus gjør selv krav på den, og åpenbarer sin guddommelige suverenitet gjennom sin makt over naturen, demonene, synden og døden, og fremfor alt gjennom sin oppstandelse. De første kristne bekjennelsene erklærer at den makt, ære og herlighet som hører Faderen til, også tilkommer Jesus: Gud har «skjenket Ham det navn som står over alle andre» (Fil 2,9). Han er Herre over verden og historien, den eneste som mennesket helt må underkaste sin personlige frihet.

85. Hvorfor er Guds Sønn blitt menneske?
For oss mennesker og for vår frelses skyld har Guds Sønn ved den Hellige Ånds virksomhet blitt kjød i Jomfru Marias skjød. Han ville forsone oss syndere med Gud og forkynne sin uendelige kjærlighet for oss, være vårt forbilde på hellighet og «gi oss del i den guddommelige natur» (2 Pet 1, 4)

86. Hva betyr ordet «inkarnasjon»?
«Inkarnasjon» er Kirkens navn på det mysterium at i Ordets ene guddommelige person forenes underfullt den guddommelige og menneskelige natur. For å frelse oss tok Guds Sønn opp i seg menneskenaturen, og ble menneske av kjøtt og blod (Joh 1, 14). Troen på Guds Sønns sanne inkarnasjon er et kristendommens særmerke.

87. På hvilken måte er Jesus Kristus sann Gud og sant menneske?
Jesus er, på uatskillelig vis, sann Gud og sant menneske i sin guddommelige persons enhet. Som, Guds Sønn, «født, ikke skapt, av samme vesen som Faderen,» er han i sannhet blitt menneske, vår bror, uten derved å opphøre å være Gud, vår Herre.

88. Hva lærer konsilet i Kalkedon (år 451) i denne sammenheng?
Konsilet i Kalkedon lærer oss ”å bekjenne at vår Herre Jesus Kristus er den ene og sanne Sønn, fullkommen i guddommelighet og fullkommen i menneskelighet, sann Gud og sant menneske med en fornuftig sjel og et legeme, av samme vesen som Faderen med hensyn til guddommelighet, og av samme vesen som oss med hensyn til menneskelighet, i alt lik oss, unntatt i synd (jfr. Hebr 4, 15). Ifølge sin guddommelighet er Han født av Faderen før tidenes opprinnelse, ifølge sin menneskelighet er Han i de siste dager, for oss og for vår frelse, født av Jomfru Maria, gudfødersken (theotokos).

89. Hvordan uttrykker Kirken inkarnasjonens mysterium?
Den uttrykker det idet den bekrefter at Jesus Kristus er sann Gud og sant menneske. Han har to naturer, den guddommelige og den menneskelige, som ikke er sammenblandet, men forent i Ordets person. Alt i Jesu menneskenatur – undere, lidelse og død – må derfor tilskrives hans guddommelige person, som handler gjennom den menneskelige natur den har tatt opp i seg.

90. Hadde Guds Sønn som ble menneske, en sjel med en menneskelig erkjennelse?
Guds Sønn har tatt opp i seg et legeme tilknyttet en sjel med sann menneskelig erkjennelsesevne. Med sin menneskelige forstand har Jesus lært meget gjennom erfaring. Men også som menneske hadde Guds Sønn en inderlig og umiddelbar kjennskap til Gud, sin Far. Han forstod også menneskenes hemmelige tanker, og visste fullt og helt om de evige planer Han var kommet for å åpenbare.

91. Hvordan stemmer den guddommelige og den menneskelige vilje overens hos Ordet som ble kjød?
Jesus har en guddommelig vilje og en menneskelig vilje. Under sitt jordeliv ville Guds Sønn som menneske det som Han sammen med Faderen og den Hellige Ånd hadde besluttet for vår frelse. Kristi menneskelige vilje følger hans guddommelige vilje, uten motstand mot eller i motsetning til den, men heller slik at den er denne allmektige vilje underlagt.

92. Hadde Kristus et sant menneskelig legeme?
Kristus tok på seg et sant menneskelig legeme. Gjennom det ble den usynlige Gud synlig. Dette er grunnen til at Kristus kan bli fremstilt på og æret gjennom hellige bilder.

93. Hva betyr Jesu hjerte?
Jesus kjente og elsket oss med et menneskelig hjerte. Hans hjerte, gjennomboret for vår frelses skyld, er symbolet på den uendelige kjærlighet som Han elsker Faderen og hvert menneske med.

94. Hva betyr uttrykket «Unnfanget ved den Hellige Ånd»?
Det betyr at Jomfru Maria har unnfanget den evige Sønn i sitt skjød ved den Hellige Ånds kraft, uten en manns medvirkning: «Den Hellige Ånd skal komme over deg» (Luk 1,35) sa engelen ved forkynnelsen.

95. «Født av Jomfru Maria»: Hvorfor er Maria virkelig Guds Mor?
Maria er virkelig Guds Mor, for hun er Jesu mor (Joh 2,1; 19,25). For Ham som hun har unnfanget ved den Hellige Ånd, og som virkelig ble hennes sønn, er Guds, Faderens, egen Sønn. Han er selv Gud.

96. Hva betyr «ubesmittet unnfangelse»?
Gud har ved sin nåde fra evighet av utvalgt Maria til å bli sin Sønns Mor. For å kunne oppfylle denne sendelsen, ble hun ubesmittet unnfanget. Det betyr at Maria, gjennom Guds nåde og med henblikk på Jesu Kristi fortjenester, helt fra sin unnfangelse er blitt bevart for arvesynden.

97. Hvordan medvirker Maria i den guddommelige frelsesplanen?
Ved Guds nåde er Maria forblitt ren for enhver personlig synd livet igjennom. Hun er «full av nåde» (Luk 1, 28), den «Allhellige» (Panagia). Når engelen forkynner for henne at hun skal føde «den Allerhøyestes Sønn» (Luk 1, 32), svarer hun «med lydighet og tro» (Rom 1, 5). Hun gir seg helt og fullt til sin Sønn og hans gjerning for helhjertet å gjøre tjeneste for frelsesmysteriet.

98. Hva betyr Jesu jomfruelige unnfangelse?
Den betyr at Jesus ble unnfanget i Jomfruens skjød ved den Hellige Ånds kraft alene, uten en manns medvirkning. Ifølge sin guddommelige natur er Han Sønn av den himmelske Far, og ifølge sin menneskelige natur Marias sønn. Han er imidlertid virkelig Guds Sønn i begge naturer, for Han er bare én eneste person, nemlig den guddommelige.

99. I hvilken mening er Maria «alltid jomfru»?
I den mening at hun «forble jomfru da hun unnfanget sin Sønn, jomfru da hun fødte Ham, jomfru da hun bar Ham, jomfru da hun ammet Ham, jomfru for alltid» (St. Augustin). Når det i evangeliene er tale om «Jesu brødre og søstre», dreier det seg derfor om en vanlig uttrykksform for Jesu nære slektninger i Den hellige skrift.

100. På hvilken måte er Marias åndelige moderlighet universell?
Maria har én eneste sønn, Jesus. Men i Ham strekker hennes åndelige moderlighet seg ut til alle mennesker Han er kommet for å frelse. Lydig ved Jesu Kristi side, den nye Adam, er Jomfruen den nye Eva, de levendes sanne Mor. Ved deres fødsel og oppdragelse medvirker hun med moderlig kjærlighet innenfor nådens ordning. Som Jomfru og Mor er hun bildet på og den fullkomne virkeliggjørelse av Kirken.

101. På hvilken måte er hele Kristi liv et mysterium?

Hele Kristi liv er en åpenbaring. Det som er synlig i Jesu jordiske liv, viser til hans usynlige mysterium, fremfor alt til mysteriet at Han er Guds Sønn: «Den som ser meg, ser Faderen» (Joh 14, 9). Videre er hele Kristi liv et frelsesmysterium, selv om frelsen i sin fylde kommer fra korset og fra oppstandelsen. For alt hva Jesus har gjort, sagt og lidd var nemlig bestemt til å frelse det falne mennesket og gjeninnsette det i dets kall som Guds barn.

102. Hvordan ble Jesu mysterier forberedt?
Gud forberedte sin Sønns komme gjennom århundrene. Han vakte i hedningenes hjerter en uklar forventning om dette komme og han forberedte det spesielt gjennom Det gamle testamente, som når sitt høydepunkt med døperen Johannes som var den siste og den største av profetene. Vi gjenopplever denne lange forventningens tid under den årlige liturgiske feiringen i adventstiden.

103. Hva lærer Evangeliet om mysteriene ved Jesu fødsel og barndom?
I julen åpenbarer himmelens herlighet seg i et spedbarns svakhet. Jesu omskjærelse er et tegn på hans tilhørighet til det jødiske folk og et forvarsel om vår dåp. Til epifani åpenbares Jesus som Israels Messias og alle folks konge. Ved hans fremstilling i tempelet symboliserer Simeon og Anna hele Israels forventnings møte med sin Frelser. Flukten til Egypt og massakren av de uskyldige barn varsler om at hele Kristi liv vil stå under forfølgelsens tegn. Hans tilbakekomst vitner om utferden fra Egypt og fremstiller Jesus som den nye Moses: Han er den sanne og endelige frigjører.

104. Hva kan vi lære av Jesu skjulte liv i Nasaret?
I løpet av sitt skjulte liv i Nasaret forblir Jesus innenfor en vanlig tilværelses stillhet. Slik gjør Han det mulig for oss å være med Ham i et hverdagslivs hellighet, som består av bønn, enkelhet, arbeid og kjærlighet innenfor familien. At Han underordner seg Maria og Josef, sin stefar, er et bilde på Sønnens lydighet mot Faderen. Maria og Josef aksepterte med tro Jesu mysterium, selv om de ikke alltid forstod det.

105. Hvorfor mottar Jesus fra Johannes «dåpen til omvendelse og syndenes forlatelse» (Luk 3, 3)?
For å begynne sitt offentlige liv og på forhånd ta imot sin døds «dåp»: Selv om Han er uten synd, lar Han seg slik regne blant synderne, Han, «Guds Lam som tar bort verdens synd» (Joh 1, 29). Faderen betegner Ham som sin «Sønn som jeg har kjær» (Matt 3, 17), og den Hellige Ånd kommer ned over Ham. Jesu dåp er forvarslet til vår dåp.

106. Hva kan vi lære av Jesu fristelser i ørkenen?
Jesu fristelser i ørkenen tar enda en gang opp Adams fristelser i paradiset og Israels i ørkenen. Satan frister Jesus med hensyn på hans lydighet overfor den sendelse Faderen har betrodd Ham. Kristus, den nye Adam, holder stand, og hans seier forkynner hans lidelses seier – det høyeste lydighetsbevis på hans sønnekjærlighet. Kirken forener seg med dette mysterium særlig i den liturgiske fastetid.

107. Hvem er innbudt til å ha del i det Guds rike som Jesus har forkynt og virkeliggjort?
Jesus innbyr alle mennesker til å ha del i Guds rike. Selv den største synder er kalt til å omvende seg og ta imot Faderens uendelige barmhjertighet. Allerede her på jorden, tilhører Guds rike dem som tar imot det med et ydmykt hjerte. For dem blir dets mysterier åpenbart.

108. Hvorfor virkeliggjør Jesus Guds rike gjennom tegn og undere?
Jesus ledsager sine ord med tegn og undere for å vitne om at i Ham, Messias, er Guds rike nærværende. Han helbreder riktignok noen mennesker, men er ikke kommet for å utrydde alle onder på denne jord, men fremfor alt for å befri oss fra syndens slaveri. Jesu djevleutdrivelser foregriper at hans kors vil seire over «denne verdens herre» (Joh 12, 31).

109. Hvilken autoritet tilkjenner Jesus sine apostler i Guds rike?
Jesus velger ut De tolv, de fremtidige vitnene om hans oppstandelse. Han lar dem få del i sin sendelse og sin autoritet til å lære, tilgi synder og bygge opp og lede Kirken. I dette tolvmannskollegiet mottar Peter «nøklene til himlenes rike» (Matt 16, 19) og inntar den fremste plassen. Hans misjon er å bevare troen i dens integritet og styrke sine brødre.

110. Hvilken betydning har forklarelsen?
Fremfor alt kommer Treenigheten til syne i forklarelsen: «Faderen i røsten, Sønnen i mennesket Jesus, Ånden i den lysende sky» (St. Thomas av Aquino). Idet Jesus taler med Moses og Elija om sin «bortgang» (Luk 9, 31), åpenbarer Han at hans herlighet tar veien gjennom korset. Forklarelsen gir et forvarsel om oppstandelsen og Jesu gjenkomst i herlighet, som «skal forvandle vårt arme jordiske legeme så det blir likt hans eget herlighetsfylte legeme» (Fil 3, 21).

111. Hvordan drar Jesus inn i Jerusalem?
Til fastsatt tid velger Jesus å dra opp til Jerusalem for å gjennomgå sin lidelse og død og for å gjenoppstå. Som Messias-konge som forkynner Guds rikes komme, drar Han inn i sin by, ridende på et esel. Han blir mottatt av de små, hvis jubelrop er tatt opp i det eukaristiske Sanctus: ”Velsignet være Han som kommer i Herrens navn. Hosanna!" (frels oss)! (Matt 21, 9). Kirkens liturgi åpner den stille uke med feiringen av Jesu inntog i Jerusalem.

112. Hvilken betydning har Jesu påskemysterium?
Jesu påskemysterium, som omfatter hans lidelse og død, hans oppstandelse og herliggjørelse, er midtpunktet i den kristne tro. Dette fordi Guds frelsesplan er fullbyrdet én gang for alle ved hans Sønns Jesu Kristi soningsdød.

113. Hvilke anklager førte til at Jesus ble dømt?
Noen av Israels ledere beskyldte Jesus for å handle imot loven, mot tempelet i Jerusalem og særlig mot troen på den ene Gud, fordi Han betegnet seg som Guds Sønn. Derfor overleverte de Ham til Pilatus for at han skulle dømme Ham til døden.

114. Hvordan har Jesus forholdt seg overfor Israels lov?
Jesus har ikke avskaffet loven som Gud hadde gitt Moses på Sinai. Han har fullendt den ved å gi den dens endelige fortolkning. Han selv er den guddommelige lovgiver som fullkomment oppfyller denne loven. Videre frembringer Han som den trofaste Guds tjener, med sin soningsdød det eneste offer som makter å sone for alle «overtredelsene under den første pakt» (Hebr 9, 15).

115. Hvilken innstilling hadde Jesus til templet i Jerusalem?
Jesus ble beskyldt for å være fiendtlig innstilt overfor tempelet. Men tvert imot æret Han det som sin Fars hus (Joh 2, 16), og forkynte der en viktig del av sin lære. I sammenheng med sin død forutsa Han riktignok også tempelets ødeleggelse, og Han betegnet seg selv som Guds endelige bolig blant menneskene.

116. Har Jesus motsagt Israels tro på den ene frelsende Gud?
Jesus har aldri motsagt troen på én eneste Gud. Heller ikke da Han utførte det underfullt store og guddommelige verk som oppfylte de messianske løftene og åpenbarte ham som Guds like: nemlig hans forlatelse av synder. Jesu krav om troen på Ham og omvendelse, gjør det imidlertid mulig å forstå hvordan Det høye råd kunne begå det tragiske misgrep å anse at Jesus var skyldig til å dø som gudsbespotter.

117. Hvem er ansvarlig for Jesu død?
Verken alle jøder uten unntak den gang, eller deres etterkommere som er født i andre land og til alle tider, kan tilskrives skylden for Jesu lidelse og død. Hver eneste synder, det vil si hvert menneske, er i virkeligheten selv opphav til og redskap for Frelserens lidelser. I dette øyemed rammer større skyld fremfor alt alle kristne som fortsetter å falle tilbake i sine synder eller fornøyer seg i sine laster.

118. Hvorfor hører Kristi død til Guds plan?
For å forsone alle mennesker med seg som på grunn av synden var dømt til å dø, har Gud tatt det kjærlighetsfulle initiativ å sende sin Sønn, for at Han skulle overgi seg til døden for syndernes skyld. Jesu død skjedde «etter Skriften». Den var varslet i Det gamle testamente, særlig som den lidende Guds tjeners offer.

119. På hvilken måte har Kristus frembåret seg selv for Faderen?
Hele Kristi liv er en frivillig offergave til Faderen for å kunne oppfylle hans frelsesplan. Han ga sitt liv «som løsepenge for de mange» (Mark 10, 45), og slik forsonet Han hele menneskeheten med Gud. Hans lidelse og død viser hvordan hans menneskenatur er det frie og fullkomne redskap for den guddommelige kjærlighet, som vil alle menneskers frelse.

120. Hvordan kommer Jesu offer til uttrykk ved det siste måltid?
Ved det siste måltid med apostlene kvelden før sin lidelse foregriper Jesus den frivillige ofring av sitt liv. Det vil si at Han både bringer den figurativt til uttrykk og gjør den reelt nærværende, på forhånd: «Dette er mitt legeme som gis for dere» (Luk 22, 19). «Dette er mitt blod … som utgydes» (Matt 26,28). Således innstifter Han både eukaristien som «minnet» (1 Kor 11, 25) om sitt offer, og innsetter apostlene som prester i Den nye pakt.

121. Hva skjer ved dødsangsten i Getsemane have?
Til tross for den gru døden utgjorde for Guds Sønns hellige menneskenatur, han som er «livets fyrste» (Apg 3, 15), godtok likevel hans menneskelige vilje Faderens vilje: For å frelse oss var Jesus beredt til å bære våre synder på sitt legeme, og være «lydig til døden» (Fil 2, 8).

122. Hva utvirker Jesu offer på korset?
Jesus har frivillig gitt sitt liv som sonoffer. Det vil si at Han sonet våre synder ved sin kjærlighets fullkomne lydighet inntil døden. Han gjenopprettet det vi hadde feilet i. Denne Guds Sønns kjærlighet «inntil enden» (Joh 13, 1) forsoner hele menneskeheten med Faderen. Kristi påskeoffer forløser altså menneskene på et enestående, fullkomment og endelig vis, og åpner fellesskapet med Gud for dem.

123. Hvorfor oppfordrer Jesus sine disipler til å ta sitt kors på seg?
Idet Jesus oppfordrer sine disipler til «å ta opp sitt kors og følge» Ham (Matt 16, 24), ønsker Han å knytte til sitt sonoffer dem som er de første til å nyte godt av det.

124. I hvilken tilstand var Kristi legeme da det lå i graven?
Kristus led en ekte død og er virkelig blitt begravet. Men den guddommelige kraft bevarte Kristi legeme fra forråtnelse.

125. Hva er «dødsriket» som Jesus fór ned i?
Dødsriket – som ikke må forveksles med de fordømtes helvete – var tilstanden til alle dem som var døde før Kristus, enten de nå var rettferdige eller onde. Jesus steg i sin sjel, forbundet med hans guddoms person, ned til dødsriket, til de rettferdige som ventet sin Frelser så de endelig kunne skue Gud. Etter at Han gjennom sin død hadde beseiret døden og «dødsfyrstens – det vil si djevelens – makt» (Hebr 2, 14), befridde Han de rettferdige som ventet på Frelseren, og åpnet himmelens porter for dem.

126. Hvilken plass har Kristi oppstandelse i vår tro?
Jesu oppstandelse er sannhetens høydepunkt i vår tro på Kristus. Sammen med korset er den det vesentlige i påskemysteriet.

127. Hvilke «tegn» gir vitnesbyrd om Jesu oppstandelse?
Ved siden av den tomme gravens vesentlige tegn er Jesu oppstandelse bevitnet av kvinnene som først møtte Ham og bar bud om det til apostlene. Deretter ble Jesus «sett av Kefas, og så av De tolv. Derpå ble Han sett av over fem hundre brødre på en gang» (1 Kor 15, 5-6). Han viste seg også for andre. Apostlene kunne ikke oppfinne oppstandelsen, for i deres øyne var den umulig. Jesus bebreidet dem sågar for deres vantro.

128. Hvorfor er oppstandelsen også en transcendent begivenhet?
Selv om oppstandelsen er en historisk hendelse som lar seg bekrefte og bevitne gjennom tegn og vitnesbyrd, overstiger den som trosmysterium historien fordi den er Kristi menneskenaturs inntreden i Guds herlighet. Derfor åpenbarte den oppstandne Kristus seg ikke for verden, men for sine disipler, og gjorde dem til sine vitner overfor folket.

129. I hvilken tilstand befinner Jesu oppstandne legeme seg?
Kristi oppstandelse var ikke en tilbakevending til jordelivet. Hans oppstandne legeme er det samme som er blitt korsfestet, og bærer sporene av hans lidelse. Ikke desto mindre Han har allerede del i det guddommelige liv og er utrustet med et forherliget legemes egenskaper. Av denne grunn kunne Jesus fritt vise seg for disiplene i forskjellige skikkelser, når og hvor Han ville. (645-646)

130. Hvordan er oppstandelsen et verk av den Hellige Treenighet?
Kristi oppstandelse er en transcendent inngripen fra Guds side. De tre personene handler i fellesskap ifølge sin egenart: Faderen åpenbarer sin makt; Sønnen tar igjen det liv som Han frivillig hadde gitt (Joh 10, 17), og forener igjen sin sjel med sitt legeme, som Ånden gjør levende og forherliger.

131. Hva er oppstandelsens frelsende betydning?
Oppstandelsen er inkarnasjonens høydepunkt. Den bekrefter Kristi guddom, og alt Han gjorde og lærte. Den oppfyller alle de guddommelige løfter for oss. Videre er den oppstandne Kristus, som seirer over synd og død, årsaken til vår rettferdiggjørelse og fremtidige oppstandelse: Allerede nå tilveiebringer Han for oss den barnlige adopsjons nåde, som er en virkelig deltagelse i hans liv som enbåren Sønn. Ved tidenes ende vil Han oppvekke vårt legeme.

132. Hva betyr Kristi himmelfart?
Da førti dager var gått hvor Kristus hadde vist seg for apostlene i en vanlig menneskenaturs skikkelse, en skikkelse som skjulte hans herlighet som Den oppstandne, fór Han opp til himmelen og satt seg ved Faderens høyre hånd. Han er Herren, som nå i sin menneskenatur hersker i Guds Sønns evige herlighet og uavlatelig taler vår sak hos Faderen. Han sender oss sin Ånd og gir oss håp om én dag å nå frem til Ham, for Han har forberedt en plass for oss.

133. Hvordan hersker Herren Jesus nå?
Som Herre over verden og historien og hodet for sin Kirke, forblir den forherligede Kristus på mystisk vis på jorden. Her er hans rike allerede nærværende som spire og begynnelse i Kirken. Engang vil Han komme tilbake i herlighet, men vi kjenner ikke tidspunktet. Derfor lever vi i årvåken forventning og roper: «Herre, kom!» (Åp 22, 20).

134. Hvordan vil Herrens komme i herlighet være?
Etter denne forgjengelige verdens siste kosmiske rystelse vil Kristus komme i herlighet. Guds endelige triumf vil finne sted ved Kristi gjenkomst og den siste dom. Slik vil Guds rike nå frem til sin fullendelse.

135. Hvordan vil Kristus dømme de levende og de døde?
Kristus vil dømme med den fullmakt Han har «vunnet» som verdens Forløser – Han som er kommet for å bringe frelse til alle. Han vil avsløre hjertenes hemmelige tanker og enhvers holdning overfor Gud og nesten. Hvert menneske vil etter sin handlemåte enten bli fylt med liv eller bli fordømt for evigheten. På denne måten blir «Kristi hele fylde» (Ef 4, 13) oppnådd, der Gud vil være «alt i alle» (1 Kor 15, 28).