Pave Johannes Paul II:
Den apostoliske konstitusjon
Universi Dominici Gregis
om vakanse på Den apostoliske stol
og om valget av Den romerske pave,
22. februar 1996 [1]
PAVE JOHANNES PAUL II
GUDS TJENERES TJENER
TIL EVIG ERINDRING
Hyrde for Herrens hjord som helhet er Den romerske kirkes biskop. For det var i denne kirke at den salige apostel Peter, slik det guddommelige forsyn hadde lagt alt til rette, gjennom martyrium gav sitt siste vitnesbyrd for Kristus ved blod. Derfor er det lett å forstå at rettmessig apostolisk etterfølgelse på dette bispesete, med hvem «det på grunn av den opphavelig høyrere myndighet er nødvendig at enhver kirke stemmer overens»,[2] må iakttas med største omhyggelighet.
[...]
Jo, med dette i sinne promulgerer Vi denne apostoliske konstitusjon som inneholder de bestemmelser for vakanse på Den romerske stol av en hvilken som helst grunn eller årsak som strengt må adlydes av de kardinaler som har rett og plikt til å velge Peters etterfølger, han som er det synlige hode for Kirken som helhet og Guds tjeneres tjerner.
FØRSTE DEL
VAKANSE PÅ DEN APOSTOLISKE STOL
KAPITTEL I
KARDINALKOLLEGIETS MYNDIGHET
UNDER VAKANSE PÅ DEN APOSTOLISKE STOL
[Nr. 1-6]
KAPITTEL II
KARDINALENES KONGREGASJONSSAMLINGER
FOR Å TILRETTELEGGE VALGET AV PAVE
[Nr. 7-13]
KAPITTEL III
VISSE EMBETER UNDER VAKANSE PÅ DEN APOSTOLISKE STOL
[Nr. 14-16]
17. Det hører inn under Den hellige romerske kirkes kamerlengo så snart han mottar budskapet om pavens bortgang, juridisk å fastslå pavens død – under deltagelse av den pavelige liturgiske celebrasjonsmester, klerikerprelatene og Det apostoliske kammers sekretær og kansler, som utarbeider en autentisk dødsattest. Kardinalkamerlengoen vil likeledes være ansvarlig for å sette segl på den samme pavens private leilighet og for å fastsette at de som vanligvis tjenestegjør og har tilhold i den private residens, har lov til å bli der inntil pavens begravelse er fullført, når nemlig hele paveboligen blir forseglet; å kunngjøre hans bortgang for bykardinalvikaren som vil underrette det romerske folket ved en særskilt kunngjøring; å gjøre det samme kjent for Vatikan-basilikaens kardinalerkeprest; å dra til Vatikanets apostoliske palass for å ta det i besittelse, samt enten personlig eller ved en delegat å ta i besittelse Lateran-palasset og Castel Gandolfo for å iverksette sikring og styring av dem; å fastsette etter å ha hørt kardinalene som fører forsetet i de tre kardinalklassene, alt som gjelder begravelsen av paven med mindre han kanskje, mens han levde, hadde gjort sin vilje klar i denne sak; i kollegiets navn og med dettes konsensus å sørge for alle de ting som ut fra tid og omstendigheter må gjøres for å verge Den apostoliske stols rettigheter og forvalte dem korrekt. For når Den apostoliske stol er vakant, må Den hellige romerske kirkes kardinalkamerlengo sørge for ivaretagelsen og forvaltingen av selve Den hellige stols timelige verdier og rettigheter, hjulpet av tre kardinaler som kalles «assisterende», med støtte fra kardinalkollegiet, én gang for lettere saker og med avstemning i kardinalkollegiet i hver enkelt forretning av tyngre art.
[Art. 18: Storpønitentiaren]
[Art. 19: Kardinalkollegiets dekan]
[Art. 20: Statssekretariatet]
[Art. 21: De pavelige sendemenn]
[Art. 22: Hans Hellighets almissesamler]
[Art. 23: Borgerlige forhold i Vatikanbyen]
KAPITTEL IV
FULLMAKTER FOR DIKASTERIENE I DEN ROMERSKE KURIE
UNDER VAKANSE PÅ DEN APOSTOLISKE STOL
[Nr. 24-26]
KAPITTEL V
GRAVFERDEN FOR DEN ROMERSKE PAVE
[Nr. 27-32]
ANDRE DEL
VALGET AV DEN ROMERSKE PAVE
KAPITTEL I
VELGERE AV DEN ROMERSKE PAVE
[Nr. 33-40] [3]
KAPITTEL II
VALGSTED SAMT EMBETS- OG TJENESTEMENN
MED ADGANG DIT UT FRA DERES OPPDRAG
[Nr. 41-48]
KAPITTEL III
DE INNLEDENDE VALGHANDLINGER
[Nr. 49-54: Se anmerkningene nedenfor] [4]
KAPITTEL IV
TAUSHETSPLIKT MHT. ALT VEDRØRENDE VALGET
[Nr. 55-57]
58. De som på en eller annen måte i samsvar med det som er bestemt i nr. 46 i denne konstitusjon, utfører tjeneste ved valget og som på en hvilken som helst måte, direkte eller indirekte, kan krenke taushetsplikten, skal – ved ord, i skrift, ved tegn eller på annet vis – unngå og vokte seg for enhver krenkelse på denne måte, under trussel om straff i form av ekskommunikasjon etter selvfelt dom forbeholdt Den apostoliske stol.
[Nr. 59-61]
KAPITTEL V
VALGETS FREMDRIFT
[Nr. 62-77: Se anmerkningene nedenfor] [5]
KAPITTEL VI
FORHOLD SOM BLIR Å OVERHOLDE ELLER SOM ER FORBUDT
UNDER VALGET AV DEN ROMERSKE PAVE
[Nr. 78-79]
80. Likeledes vil Vi bekrefte det som Våre forgjengere sanksjonerte for å holde borte enhver ytre innblanding i valget av Den romerske pave. Ut fra dette unnsier Vi i kraft av den hellige lydighet og under trussel om straff i form av ekskommunikasjon etter selvfelt dom alle og enhver av kardinal-velgerne, nåværende og fremtidige, og likeledes kardinalkollegiets sekretær og alle øvrige som tar del i forberedelsen og iverksettelsen av det som kreves til valget, under hvilket som helst dekke å ta imot fra noen med borgerlig myndighetsoppdrag veto – eller eksklusjon som det kalles –, også i form av simpelt ønske, for at det skal fremmes, heller ikke å bringe for dagen for valgkollegiet som helhet når det er samlet, eller for de enkelte velgere, det være seg skriftlig eller muntlig, det være seg direkte og umiddelbart eller indirekte og gjennom andre, enten før valgets innledning eller under dets gang. Vi vil at dette forbud skal utstrekkes til alle med ønske om å blande seg inn eller gripe inn, uansett den verdslige myndighets stilling eller grad eller hvilken som helst gruppe av mennesker eller enkeltpersoner det måtte være som vil blande seg inn i valget av pave.
81. Dertil må kardinal-velgerne avstå fra alle overenskomster, avtaler, løfter og andre forpliktelser av et hvilket som helst slag, som gjør at de kan bindes til stemmegivning som måtte være skikket til å skade eller avvise en eller noen. Om alt dette – dersom det virkelig skulle forekomme, ja, selv ved tilføyelse av ed – dekreterer Vi at det er juridisk sett null verd og ugyldig, og at det ikke påligger noen forpliktelse til å iaktta det; tvert imot behefter Vi det alt nå med straff i form av ekskommunikasjon etter selvfelt dom. Likevel vil Vi ikke forstå det dit hen at det forbys dem, heller ikke i vakansetiden, å meddele hverandre oppfatninger om valget.
82. Likeens unnsier Vi kardinalene før valget å gå til valgkapitulasjon, dvs. fastsette noe – ved felles konsensus – som de binder seg til å iaktta dersom en av dem skulle komme til å ta på seg pontifikatet. Derfor erklærer Vi den slags løfter – dersom de virkelig skulle forekomme, ja, selv ved tilføyelse av ed – for juridisk sett null verd og ugyldige.
[Nr. 83]
84. I vakansetiden, men viktigst av alt mens det avholdes valg på Peters etterfølger, knyttes Kirken på en helt og holdent enestående måte sammen med de geistlige hyrder og fremfor alt med pavens kardinal-velgere, og den anroper Gud om en ny pave fra ham ut fra hans godhet og forsyn. For på samme måte som også den første kristne menighet – den som det handler om i Apostlenes gjerninger (jf. 1,14) – kom sammen, slik må nødvendigvis Kirken som helhet i åndelig forening med Maria, Jesu mor, fortsette trofast å komme sammen for å be; dette skjer for at valget av ny pave jo ikke bør foregå adskilt fra Guds folk og alene tilhøre valgkollegiet, men i en viss forstand være hele Kirkens handling. Derfor fastsetter Vi at det i alle byer og på de øvrige steder, i det minst på de mer kjente, må frembæres ydmyke og uavlatelige bønner til Herren så fort budskapet om vakanse på Den apostoliske stol og særlig om pavens bortgang har kommet, samt etter at gravferden for ham er høytidelig feiret (jf. Matt 21,22; Mark 11,24), bønner om at Herren selv må opplyse velgernes sinn og likeledes utvirke enighet i deres oppdrag, for at det må gå slik at det blir et raskt, enstemmig og fruktbart valg slik sjelenes frelse og det beste for hele Guds folk krever.
[Nr. 85-86]
KAPITTEL VII
VALGAKSEPTASJON, PROKLAMASJON
OG PÅBEGYNNELSE AV TJENESTEN SOM NY PAVE
[Nr. 87-92]
PROMULGASJON
[...]
Gitt i Roma, ved Sankt Peter, den 22. februar 1996, på festen for den hellige apostel Peters bispestol, i det 18. år av Vårt pontifikat.
JOHANNES PAUL PP. II
Noter
[1] Latinsk originaltekst: AAS 88 (1996) 305-343: Constitutio Apostolica de Sede Apostolica vacante deque Romani Pontificis electione.
[2] S. Ireneus, Adv. Haereses, III, 3, 2: SCh 211, 33.
[3] Til deltagelse i pavevalget og valgets begynnelse, se anmerkningene nedenfor. Pave Benedikt XVI endret 22. februar 2013 nr. 35 og 37.
[4] Nr. 49, 50 og 51 ble endret av pave Benedikt XVI 22. februar 2013.
[5] Nr. 62, 64, 70 og 75 ble endret av pave Benedikt XVI 22. februar 2013. Nr. 75 var alt blitt endret av samme pave 11. juni 2007.
Anmerkninger
Foreliggende apostoliske konstitusjon er særlov vedrørende pavevalg. Jf. kan. 332, § 1.
Tidligere var valgene sist blitt regulert gjennom pave Paul VIs apostoliske konstitusjon Romano Pontifici eligendo, 1. oktober 1975.
Konstitusjonen ble ved pave Benedikt XVIs apostoliske skrivelse MP Constitutione apostolica 11. juni 2007 om visse endringer i bestemmelsene om valget av Den romerske pave (jf. AAS 99 [2007] 776-777) endret i nr. 75.
Den ble videre ved pave Benedikt XVIs apostoliske skrivelse MP Normas nonnullas 22. februar 2013 om endring av bestemmelsene om valget av Den romerske pave (jf. AAS 99 [2007] 776-777) ytterligere endret i nr. 35, 37, 43, 46, 47, 48, 49, 50, 51, 55, 62, 64, 70, 75 og 87.
«Kamerlengo» (Camerarius; italiensk il Camerlengo, «kammerherre»), kardinalembete som har sine viktigste funksjoner når paven dør og Petes stol blir vakant.
«Bykardinalvikar», kardinal som leder bispedømmet Roma (byen Roma) på vegne av paven, Romas biskop, generalvikar for Roma utenfor Vatikanet.
«Vatikan-basilikaens erkeprest», høy geistlig som leder den geistlige tjeneste i Peterskirken.
Alder for å delta i pavevalget. Pave Paul VI hadde i 1970 bestemt at man for å kunne delta i valget av pave ikke måtte være over 80 år senest dagen før man gikk inn i konklave. Det kunne ha som følge at noen ble «ekskluderte» fra å delta i valget ved at tidspunktet for konklaveåpningen ble forskjøvet. Ved foreliggende konstitusjon (nr. 33) ble denne problemstilling ryddet av veien ved at det er alder dagen før paven dør/abdiserer som er bestemmende for om en kardinal kan delta i valget.
Valgets begynnelse. Nr. 37 fastsetter at valget må begynne 15-20 dager etter at pavestolen er blitt vakant. Pave Benedikt XVI endret 22. februar 2013 dette nummer slik at kardinalene kan fremskynde valgets begynnelse til et tidligere tidspunkt.
«De innledende valghandlinger» er beskrevet i nr. 49-54. I en høytidelig prosesjon og syngende går kardinalene til Det sixtinske kapell (nr. 50), der valget skal finne sted. Her ledes det meste av kardinaldekanen. Etter kardinalenes edsavleggelse sendes alle ut som ikke skal delta i valget eller ha noe funksjon i den sammenheng. En rekke tiltak er iverksatt for at kardinalene ikke skal ha kontakt på noe vis med utenforstående. Avlåsningen (konklave) som en gang var fysisk reell, er nå mer symbolsk og disiplinær, da f.eks. en kardinal-velger som ankommer for sent, kan slippes inn (jf. nr. 39). Kardinalene bor under valget i Vatikanets gjestehus Domus Sanctae Marthae (jf. nr. 42).
«Valgets fremdrift» er beskrevet i nr. 62-77. Nytt ved denne konstitusjon var at valg ved akklamasjon og ved voldgift (jf. kann. 174-175, dvs. velgerne overlater til en mindre gruppe å foreta valget) ble fullstendig avskaffet, samtidig som kravet om to tredjedeler av stemmene for å bli valgt ble opprettholdt (nr. 62). Valget kan begynne med 1. avstemningsrunde alt om ettermiddagen den dag kardinalene trer inn i konklavet (nr. 63). Deretter skjer valget inntil tre dager i strekk, med to avstemningsrunder om formiddagen og to om ettermiddagen hver dag, hvorpå man kan ta en dag «fri» til bønn, meditasjon og frie samtaler. Deretter følger to og to dagers valg i strekk, med til sammen inntil syv avstemningsrunder i strekket. Så bestemte foreliggende konstitusjon (nr. 75) at man etter resultatløse avstemninger så langt kunne vedta at det skulle holde med absolutt flertall, og at bare de to kandidater var valgbare som hadde fått flest stemmer i siste valgrunde (jf. kan. 119, nr. 1). Denne mulighet ble sterkt kritisert, og kravet om to tredjedeler av stemmene ble gjeninnført av pave Benedikt XVI i 2007. Bestemmelsen ble noe justert i 2013.
«Valgkapitulasjon» (capitula), jf. nr. 82, vil si fordring som stilles av velgerne til den som er aktuell for et valg før han blir valgt, og der valget av ham gjøres avhengig av at han lover (ved «løfte» [promissio], dvs. valgløfte, kanskje t.o.m. edelig) å innfri fordringen. Det var vanlig i middelalderen både ved pavevalg og ved andre kirkelige valg. (Tilsvarende skriftlig avgitt løfte ved kongevalg ble kalt «håndfestning» [jf. norrønt: handfesta].) Således hadde Pius II i 1458 forpliktet seg til å føre videre den kirkelige reform og Paul II i 1464 til å kalle inn et økumenisk konsil og til å frigjøre Det hellig land. I 1769 fordret en del europeiske makter at den valgte pave måtte være en fiende av jesuittene. Pave Innocens VI hadde alt i 1352 forsøkt å avskaffe valgkapitulasjonsinstituttet, men uten hell. Valgkapitulasjon står i motsetning til paveembetets selvstendighet og legger uantagbare føringer på pavens embetsutøvelse. Forbudet markerer et av de tydeligste skiller mellom politiske valg der man velges på et program og senere vil bli krevd til regnskap for gjennomføringen av programmet (overholdelse av valgløftene), og kirkelige valg som går ut på å «utpeke» (designare) den som er best skikket til å fylle et embete som i seg selv stiller fordringene til embetsinnehaveren.