Minimum femten og maksimum tyve dager etter pavens død samles kardinalene til et såkalt konklave i Det sixtinske kapell for å velge den neste paven. Ordet konklave kommer fra latin cum clavis, «med nøkkel». Konklaveordningen ble innført i 1274 og innebærer at de stemmeberettigede kardinalene under 80 år (kardinalelektorene) låses inne i Vatikanet til en ny pave er valgt med to tredjedels flertall.
I den første generalkongregasjonen etter pave Frans’ begravelse, mandag 28. april, ble kardinalene enige om at konklavet i 2025 skal begynne onsdag 7. mai. Ved de to siste paveskiftene, i 2005 og 2013, varte konklavet i bare to dager. Det kan i teorien vare mye lenger enn dette, men det er nesten to hundre år siden et konklave har vart i mer enn en uke (konklavet i 1831 varte i 51 dager).
Les mer
- Vatican News: Conclave to elect new Pope to begin on May 7th
Kardinalene forbereder seg til konklavet med messen pro eligendo Pontifice («ved valg av pave»), som feires onsdag 7. mai kl. 10 i Peterskirken. Selve konklavet begynner kl. 16.30. I prosesjon på vei inn i Det sixtinske kapell vil kardinalene synge allehelgenslitaniet, og inne i kapellet vil de synge Veni Creator Spiritus («Kom Hellig Ånd med skapermakt») før de avlegger sin høytidelige ed om å overholde reglene for konklavet.
Prosesjonen før konklavet i 2013
Michelangelos store freske av dommedag i Det sixtinske kapell fungerer som en påminnelse om at kardinalene står til ansvar overfor Gud, og skal stemme på den de oppriktig mener vil være til beste for Kirken. Streng taushetsplikt gjelder, og all ytre innblanding eller avtaler om stemmegivning er forbudt og straffes med ekskommunikasjon. Det siste spektakulære pavevalg (med politisk innblanding) fant sted i 1903 og gjorde at lovgivningen deretter måtte strammes inn.
Les mer
Den pavelige liturgiske celebrasjonsmester, også omtalt som «seremonimesteren», har sammen med sitt kontor fremfor alt ansvar for de store pavelige seremonier, herunder også ved pavebegravelse og konklave. Erkebiskop Diego Giovanni Ravelli (f. 1965) ble av pave Frans i 2021 utnevnt til stillingen. Det er han som før konklavet vil si Extra omnes («Alle ut»), for å forsikre seg om at ingen andre enn kardinalene (og han selv) er til stede i Det sixtinske kapell når han lukker døren.
Celebrasjonsmesteren blir værende mens en meditasjon (et åndelig foredrag) holdes av en utvalgt person. Kardinalene bestemte i en av sine første generalkongregasjoner at det er kardinal Raniero Cantalamessa (f. 1934), det pavelige husholds predikant emeritus, som skal holde denne meditasjonen i år. Deretter vil både han og celebrasjonsmesteren forlate kapellet.
Les mer
Dokumentet som regulerer pavevalg, pave Johannes Paul IIs apostoliske konstitusjon Universi Dominici Gregis (1996), fastsetter antallet kardinalelektorer til maksimum 120. Kardinalene godkjente likevel i en av sine generalkongregasjoner at så mange som 133 kardinaler er stemmeberettigede i konklavet i 2025. Dette gjenspeiler at pave Frans kreerte så mange kardinaler at de overskred det fastsatte antallet.
Les mer
På konklavets første dag kan kardinalene holde én avstemning. På hver av de følgende dagene kan de holde maksimum fire avstemninger, to om morgenen og to om ettermiddagen. Avstemningen skjer ved at kardinalene skriver navnet til en kandidat på en stemmeseddel og går frem én og én for å legge den i en rund «stemmeurne» av metall. Hvis ingen oppnår et to tredjedels flertall, samles stemmesedlene og brennes i en ovn for å lage sort røyk som er synlig for tilskuere på Petersplassen.
Når en kandidat oppnår et to tredjedels flertall, blir han spurt om han aksepterer valget. Hvis svaret er ja, brennes stemmesedlene sammen med kjemikalier for å lage hvit røyk. Klokkene i Peterskirken vil også ringes for å signalisere valget. Den nye paven bringes til det som kalles «Tårerommet» for å ikles sin pavelige sutan. Deretter kunngjøres valget fra Petersplassens balkong av protokardinaldiakonen, og den nye paven viser seg på balkongen for å lyse sin første velsignelse Urbi et Orbi («over byen [Roma] og verden»).
Pave Frans gjorde ingen endringer i konklaveordningen, til forskjell fra sine to forgjengere. I boken El Sucesor (Etterfølgeren) fra 2024, om sitt forhold til pave Benedikt XVI, fortalte han journalisten Javier Martínez-Brocal at dette virket for ham som en «sekundær» eller underordnet sak. Prosessen vil altså være lik som den var under forrige konklave, i 2013.
Les mer