Kardinalkollegiet

Kardinalkollegiet består av kardinalbiskoper, kardinalprester og kardinaldiakoner, ofte med tilknytning til kirker i eller nær Roma (titularkirker). Ordet kardinal kommer fra latin cardo, som betyr «hengsel». Opprinnelig var det bare kardinalbiskopene som var biskoper, mens kardinalprestene var prester og kardinaldiakonene var diakoner, men siden 1962 har det vært en regel at kardinaler skal være biskoper – selv om det er gitt unntak for noen få prester. 

Bilde

De tre betegnelsene brukes i dag for å markere en rangordning blant kardinalene, med kardinalbiskoper øverst og kardinaldiakoner nederst. Under vakansen har kardinalene ansvar for å forvalte Kirken, delta i generalkongregasjoner og velge en ny pave. Kun kardinaler under 80 år har stemmerett i konklavet. Det er for tiden 252 kardinaler, men bare 135 av disse har stemmerett. Kardinalene utnevnes («kreeres») av paven i møter som kalles konsistorier, og kjennetegnes av sine røde klær og hatter.

Kardinaldiakoner er som regel tjenestemenn i Den romerske kurie eller prester som er blitt utnevnt til «æreskardinaler» (gjerne fordi de har fylt 80 år og dermed ikke lenger har stemmerett i konklavet). Opprinnelig ble betegnelsen kardinaldiakon brukt om Romas fremste diakoner, nemlig de som hadde ansvar for forvaltning og liturgiske tjenester i Laterankirken og som ledet byens syv fattigdistrikter eller diaconiae (jf. Apg 6,5) med ansvar for fattigpleien der. 

Protokardinaldiakonen, den første av kardinaldiakonene, er den kardinalen med høyest ansiennitet som kardinaldiakon. Hans fornemste oppgave i denne egenskap er å kunngjøre for offentligheten fra balkongen foran Peterskirken resultatet av et pavevalg. Dette gjør han med ordene Annuntio vobis gaudium magnum: Habemus papam («Jeg forkynner dere en stor glede: Vi har en pave»), osv. Kardinal Dominique François Joseph Mamberti (f. 1952) rykket opp til protokardinaldiakon i 2024.

Bilde

Kardinalprester er som regel biskoper i viktige bispedømmer, selv om de også kan være tjenestemenn i kurien (og kardinaldiakoner kan opphøyes til kardinalprester etter at de har vært kardinaler i ti år). Fra 400-tallet var prestene ved (med tittel av) 25 av Romas kirker forpliktet til å utføre liturgisk uketjeneste ved byens fire pavelige basilikaer, og ble slik inkardinert ved disse. I dag er kardinalprestene tittelhavere til en lang rekke gamle og nyere kirker i Romas sentrum og drabantbyer.

Kardinalbiskoper er som regel biskoper med viktige stillinger som kardinalstatssekretær eller dekan for kardinalkollegiet (dekanen velges blant kardinalbiskopene), samt patriarker i østlige katolske kirker. Fra 700-tallet ble biskopene i Romas nærmeste nabobispedømmer («suburbikariske» bispedømmer) forpliktet til liturgiske tjenester i Laterankirken og ble slik inkardinert der. Rundt Roma finnes det i dag syv partikularkirker i form av suburbikariske bispedømmer, hver med en kardinalbiskop som tittelhaver.

Kardinalkollegiets dekan er som «den første blant likemenn» (primus inter pares) kardinalkollegiets formann eller ordfører. Kardinal Giovanni Battista Re (f. 1934) ble i 2020 valgt til dekan og fikk sitt valg approbert av pave Frans. Dekanen har vanligvis i oppgave å lede konklavet, men siden både kardinal Re og visedekanen, kardinal Leonardo Sandri (f. 1943), er over 80 år, antas det at konklavet i 2025 vil ledes av den valgbare kardinalbiskopen som har høyest ansiennitet. Det er for tiden kardinal Pietro Parolin (f. 1955), kardinalstatssekretær under pave Frans.

Bilde

Kardinalelektorer

Kardinaler under 80 år kalles kardinalelektorer eller «kardinal-velgere», fordi de har stemmerett i konklavet og derfor er med på å velge den nye paven. Det er for tiden 135 kardinaler under 80 år som har stemmerett, hvorav 26 kardinaldiakoner, 105 kardinalprester og fire kardinalbiskoper.

Aldri før har det vært så mange kardinalelektorer, eller fra så mange land. Det er 53 fra Europa, 23 fra Asia, 18 fra Afrika, 17 fra Sør-Amerika, 16 fra Nord-Amerika, fire fra Mellom-Amerika og fire fra Oseania. Av disse ble 108 kreert av pave Frans, 22 av pave Benedikt XVI og fem av pave Johannes Paul II.

To kardinaler har meldt at de av helseårsaker ikke vil delta i konklavet: kardinal Antonio Cañizares Llovera og kardinal John Njue. Dette bringer antallet ned til 133.

Les mer

• Den katolske kirkes kardinaler