ZUPPI Matteo Maria (1955- )

Kardinalprest, erkebiskop av Bologna i Italia (2015- )

Født: Matteo Maria Zuppi ble født den 11. oktober 1955 i Roma i Italia. Han var «oldenevø» av kardinal Carlo Confalonieri (1893-1986). Han trådte inn i seminaret i Palestrina og tok en bachelorgrad i teologi ved Det pavelige Lateran-universitetet og en doktorgrad i litteratur og filosofi ved Universitetet i Roma med en avhandling om Kristendommens historie.

Prest: Han ble presteviet den 9. mai 1981, 26 år gammel, i katedralen i Palestrina av biskop Renato Spallanzani (1910-2001) av Palestrina (1975-86). Fra da av og til år 2000 var han kapellan (viceparroco) i basilikaen Santa Maria in Trastevere i Roma, og deretter var han sogneprest samme sted frem til 2010. Den 15. november 1988 ble han inkardinert i bispedømmet Roma. Fra 2005 til 2010 var han prefekt for Tredje prefektur i Roma. Han var fra 1983 til 2012 rektor ved kirken Santa Croce in Lungara og fra 1995 til 2012 var han medlem av presterådet.

I 1990 fikk han sammen med Andrea Riccardi, Mario Raffaelli og Jaime Gonçalves rollen som meglere i forhandlingene mellom regjeringen i Mosambik (som da var kontrollert av sosialistene i Frente de Libertaçao de Moçambique, kjent som Frelimo) og partiet Resistência Nacional Moçambicana – Renamo), som siden 1975 hadde utkjempet en borgerkrig. Etter 27 måneder med megling førte forhandlingene den 4. oktober 1992 til Fredsavtalen fra Roma, som betydde slutten på fiendtlighetene. For disse resultatene ble Zuppi og Riccardi utnevnt til æresborgere av Mosambik. Senere fortsatte han å arbeide med det såkalte «parallelle diplomati» til kommuniteten Sant’Egidio. Fra 2000 til 2012 var han kirkelig generalassistent for Fellesskapet Sant’Egidio.

Fra sentrum av Roma ble han overført til periferien. I 2010 ble han utnevnt til sogneprest i kirken Santi Simone e Giuda Taddeo i Torre Angela, et av de mest folkerike sognene i bispedømmet Roma. I 2011 ble han prefekt for Syttende prefektur i Roma. Han utga noen publikasjoner om pastorale emner. I 2006 ble han utnevnt til pavelig æreskapellan med tittel monsignore.

Biskop: Den 31. januar 2012 ble han utnevnt av pave Benedikt XVI (2005-13) til

hjelpebiskop i bispedømmet Roma og titularbiskop av Villanova. Han ble bispeviet den 14. april 2012 av kardinal Agostino Vallini (f. 1940), generalvikar for Roma og erkeprest for Lateranbasilikaen (2008- ), assistert av erkebiskop Giovanni Battista Pichierri (f. 1943), erkebiskop av Trani-Barletta-Bisceglie-Nazareth (1999- ), og biskop Vincenzo Paglia (f. 1945) av Terni-Narni-Amelia (2000-12), deretter fra 2012 erkebiskop og president i Det pavelige råd for familien. Han valgte som bispemotto Gaudium Domini fortitudo vestra («Gleden i Herren er deres styrke») (Nehemja 8,10).

Den 27. oktober 2015 ble han utnevnt av pave Frans til ny erkebiskop av Bologna etter kardinal Carlo Caffarra (1938-2017), som samtidig fikk innvilget sin avskjedssøknad av aldersgrunner. Han tok erkebispedømmet høytidelig i besittelse den 12. desember 2015. Han er en sterk talsmann for immigranter og de fattige. Han skrev et forord til jesuittpateren James Martins bok Building a Bridge: How the Catholic Church and the LGBT Community Can Enter into a Relationship of Respect, Compassion, and Sensitivity.

Kardinal: Den 1. september 2019 kunngjorde pave Frans at han aktet å kreere tretten nye kardinaler den 5. oktober 2019. Hans navn sto som nummer åtte på listen. Han ble kreert til kardinalprest av Sant’Egidio.

Kilder: it.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org, Miranda, vicariatusurbis.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 27. oktober 2015 – Oppdatert: 5. oktober 2019