BATTAGLIA Domenico («Mimmo») (1963- )

Erkebiskop av Napoli i Italia (2020- )

Født: Domenico Battaglia ble født den 20. januar 1963 i Satriano i provinsen Catanzaro og i det daværende bispedømmet Squillace i regionen Calabria i Sør-Italia, fra den 30. september 1986 slått sammen med erkebispedømmet Catanzaro til erkebispedømmet Catanzaro-Squillace. Han gjennomførte sine filosofiske og teologiske studier på det pavelige regionale seminaret San Pio X i Catanzaro. Han hadde kjælenavnet «Mimmo», et navn noen aviser bruker ved enkelte anledninger. Han brukte navnet Mimmo Battaglia da han signerte sitt første brev til katolikkene i Napoli, og han bruker også dette navnet på sine publiserte verk. En avis skrev om ham: «Don Mimmo, som han liker å bli kalt».

Prest: Han ble presteviet den 6. februar 1988 i kirken Santa Maria di Altavilla i Satriano av erkebiskop Antonio Cantisani (f. 1926) av Catanzaro-Squillace (1980-2003). Han ble inkardinert som sekularprest i erkebispedømmet Catanzaro-Squillace. Etter prestevielsen ble han rektor for gutteseminaret eller «gymnasseminaret» (Seminario liceale) i Catanzaro og medlem av bispedømmets kommisjon for Rettferdighet og fred (Giustizia e Pace) (1989-92), sogneadministrator i Sant’Elia, sogneprest for Madonna del Carmine i Catanzaro og så direktør for bispedømmets avdeling for misjonssamarbeid mellom kirker. Han var deretter sogneprest i Satriano (1992-99). Deretter var han suksessivt medarbeider ved helligdommen for Santa Maria delle Grazie i Torre Ruggero, sognemedarbeider i Montepaone Lido og administrator av sognet Santa Maria di Altavilla i Satriano.

I perioden med pastoral aktivitet i erkebispedømmet Catanzaro-Squillace var han spesielt interessert i de svakeste og marginaliserte, noe som gjorde at han ble kalt «gateprest» (prete di strada). Siden 1992 har han vært president for det calabriske Solidaritetssenteret, som støtter arbeidet for rehabilitering etter stoff avhengighet og er knyttet til Don Mario Picchis «Det italienske forbundet av terapeutiske kommuniteter» (Federazione italiana delle comunità terapeutiche – FICT). Fra 2000 til 2006 var han visepresident for Betania-stiftelsen (Fondazione Betania), en ideell organisasjon som driver rehabiliteringssentre og helsehjelp i hjemmet i provinsene Catanzaro og Vibo Valentia i erkebispedømmet Catanzaro-Squillace. Fra 2006 til 2015 var han nasjonal president for FICT. I 2008 ble han utnevnt til kannik i kapitlet ved katedralen i Catanzaro, og der virket han til han ble utnevnt til biskop.

Biskop: Den 24. juni 2016 utnevnte pave Frans ham til biskop av Cerreto Sannita-Telese-Sant’Agata de’ Goti i Campania etter biskop emeritus Michele De Rosa, som gikk av etter oppnådd aldersgrense. Han var den første presten i bispedømmet som hadde blitt biskop siden 1960. Han ble bispeviet i katedralen i Catanzaro i erkebispedømmet Catanzaro-Squillace den 3. september 2016 av erkebiskop Vincenzo Bertolone SdP (f. 1946) av Catanzaro-Squillace (2007- ), assistert av biskop emeritus Michele De Rosa (f. 1940) av Cerreto Sannita-Telese-Sant’Agata de’ Goti (1998-2016), erkebiskop Giancarlo Maria Bregantini CSS (f. 1948) av Campobasso-Boiano (2007- ), erkebiskop emeritus Antonio Cantisani av Catanzaro-Squillace og erkebiskop emeritus Antonio Ciliberti (1926-2017) av Catanzaro-Squillace (2003-11).

Den 2. oktober 2016, etter å ha besøkt straffeinstituttet for mindreårige i Airola, tok han bispedømmet i besittelse i katedralen Santissima Trinità i det historiske sentrum i Cerreto Sannita. Han valgte som sitt bispemotto Confide Surge Vocat Te fra Markusevangeliet 10.49. Der fortelles det om møtet mellom Jesus og den blinde Bartimeus sønn av Timeus, som satt på gaten og tigget. Da Jesus gikk forbi, ropte han med høy stemme at Mesteren måtte gjenopprette synet hans, og da Jesus ba om at han skulle bli ført for ham, ble han oppfordret av dem som var nær ham, til å reise seg. Hele verset lyder: «Da stanset Jesus og sa: ‘Be ham komme hit!’ De ropte på den blinde og sa til ham: ‘Vær ved godt mot! Reis deg! Han kaller på deg’».

Også etter at han ble biskop fortsatte han sitt arbeid som «gateprest», noe som ga ham kallenavnet «Sør-Italias Bergoglio» (Bergoglio del Sud Italia). Pave Frans utnevnte ham den 12. desember 2020 til erkebiskop av Napoli. Samtidig ble han storkansler for det pavelige teologiske fakultetet i Sør-Italia og apostolisk administrator av Cerreto Sannita-Telese-Sant'Agata de’ Goti inntil ny biskop er utnevnt og innsatt.

Det forventes at han blir kreert til kardinal, ikke fordi han sitter på et tradisjonelt «rødt sete» (slike tradisjoner bryr pave Frans seg lite om), men fordi han er en biskop etter pavens hjerte.

Kilder: en.wikipedia.org, it.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org, avvenire.it - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 8. januar 2021