BURKE Raymond Leo (1948- )
Kardinalprest, den romerske kurie. Kardinalpatron for Malteserordenen 
(2014- )
Født: Raymond Leo Burke ble født den 30. juni 1948 i Richland Center i bispedømmet La Crosse og delstaten Wisconsin i USA. Han var den yngste av seks barn av Thomas Burke (d. 1956) og hans hustru Marie (d. 1996). Han ble døpt den 11. juli 1948. Han vokste opp i Richland Center og mottok sin første kommunion der den 13. mai 1956, to måneder før sin fars død. Familien flyttet senere til Stratford i Wisconsin, hvor Raymond ble fermet (konfirmert) den 5. april 1962 av biskop John P. Treacy.
Fra 1962 til 1968 gikk han på seminaret Holy Cross i La Crosse. Fra 1968 til 1971 studerte han ved The Catholic University of America i Washington DC, hvor han senere ble styremedlem. Der tok han en bachelor-grad i filosofi i 1970 og en mastergrad i filosofi i 1971. Deretter ble han sendt til Roma for å fullføre studiene, og der var han fra 1971 til 1975 seminarist ved North American College mens han studerte ved det pavelige universitet Gregoriana. Der tok han den kirkelige bachelorgraden i teologi (STB) i 1974 og mastergraden i teologi i 1975.
Prest: Han ble presteviet den 29. juni 1975 for bispedømmet La Crosse av den salige pave Paul VI (1963-78) i Peterskirken i Roma. Deretter var han kapellan i katedralsognet St. Josef Arbeideren (Saint Joseph the Workman Cathedral Parish) (1975-80) i La Crosse og religionslærer ved Aquinas High School i La Crosse (1977-80), hvor et nybygg (1996-97) bærer hans navn, Bishop Burke Hall. Deretter flyttet han igjen til Roma, hvor han studerte kirkerett ved Gregoriana (1980-84) og tok en lisensiatgrad i 1982 (JCL) og diplom i latin i 1983. I 1984 tok han doktorgraden i kirkerett (JCD) med spesialisering i jurisprudens (rettsvitenskap). Deretter vendte han tilbake til La Crosse, hvor han ble utnevnt til kuriemoderator, visekansler og viseofficial i La Crosse (1984-89). I 1989 ble han kalt til Vatikanet som medlem av dommerkollegiet ved Det høyeste tribunal av den Apostoliske Signatur (1989-94), hvor han var den første amerikanske båndforsvarer. Fra 1985 til 1994 var han også gjesteprofessor i jurisprudens ved Gregoriana i Roma. I 1993 ble han utnevnt til pavelig æresprelat med tittel av monsignore.
Biskop: Han ble den 10. desember 1994 utnevnt av pave Johannes Paul II (1978-2005) til biskop av La Crosse i delstaten Wisconsin. Han ble bispeviet den 6. januar 1995 av paven i Peterskirken i Roma. Medkonsekratorer var de senere kardinalene Giovanni Battista Re, titularerkebiskop av Vescovio og substitutt i Statssekretariatet, og Jorge María Mejía, titularerkebiskop av Apollonia og sekretær for Bispekongregasjonen. Han tok bispedømmet i besittelse den 22. februar 1995. Han var styreformann for The National Catholic Rural Life Conference (1996-2001) og i 2000 nasjonal direktør for The Marian Catechist Apostolate. Den 12. mars 1997 ble han kommandør med stjerne av ridderordenen for Den hellige grav i Jerusalem. I sin tid i La Crosse grunnla han The Shrine of Our Lady of Guadalupe, skytshelgen for hele Amerika, og han var president for styret ved helligdommen fra 2001 til 2008. Den store kirken i renessansestil ble ferdigstilt den 31. juli 2008. I 2000 innkalte han den femte bispedømmesynoden i La Crosse.
Biskop Burke ble den 2. desember 2003 utnevnt til erkebiskop av Saint Louis i delstaten Missouri etter kardinal Justin Rigali, som var blitt utnevnt til erkebiskop av Philadelphia. Han tok erkebispedømmet i besittelse den 26. januar 2004, og den 29. juni samme år mottok han palliet av paven i Roma. Han var apostolisk visitator for seminarene i USA (2005-06) og ble utnevnt til doktor Honoris Causa av Ave Maria University den 7. mai 2005.
I Saint Louis la erkebiskop Burke spesiell vekt på å fremme prestekall, og han skrev en fast spalte i erkebispedømmets ukeavis, Saint Louis Review. I både La Crosse og Saint Louis etablerte han oratorier for dem som ønsket tridentinske messer (den ekstraordinære form av den romerske ritus). Han inviterte det tradisjonalistiske Institute of Christ the King Sovereign Priest til sine bispedømmer og har ordinert prester for denne gruppen både i og utenfor USA. I 2002 spilte han en avgjørende rolle ved grunnleggelsen av The Canons Regular of the New Jerusalem, en kongregasjon av regelbundne augustinerkanniker som feirer til den gamle liturgien.
Raymond Burke var den mest frittalende av de konservative biskopene i USA, noe som ikke overraskende gjorde ham til en omstridt skikkelse. Han var en av biskopene som gikk inn for kommunionsnekt til katolske politikere på grunn av deres abortstandpunkt, og han møtte kritikk fra andre biskoper. Han ekskommuniserte også kvinner som hevdet å ha blitt «presteviet» samt lederne for kirken St. Stanislaus Kostka i Saint Louis, som nektet å anerkjenne hans autoritet. I begge tilfellene ble hans avgjørelser stadfestet av Vatikanet.
Han ble den 8. juli 2006 utnevnt av pave Benedikt XVI til medlem av Det høyeste tribunal av den Apostoliske Signatur. Den 6. mai 2008 utnevnte paven ham til medlem av Det pavelige råd for tolkningen av lovtekster og av Kleruskongregasjonen.
Den 27. juni 2008 utnevnte pave Benedikt ham til prefekt for Den Apostoliske Signatur etter kardinal Agostino Vallini, som Benedikt samtidig utnevnte til sin vikar for bispedømmet Roma etter kardinal Camillo Ruini, som gikk av for aldersgrensen, 77 år gammel. Hjelpebiskop Robert Hermann i Saint Louis ble valgt til bispedømmeadministrator inntil biskop Robert J. Carlson av Saginaw den 21, april 2009 ble utnevnt til ny erkebiskop av St. Louis.
Burke var den første ikke-europeer som ble utnevnt til å lede Kirkens «høyesterett». Han er en av verdens ledende autoriteter på romersk-katolsk kirkerett. Han har publisert en rekke bøker og artikler.
Kardinal: Han ble kreert til kardinaldiakon av Sant'Agata dei Goti i Benedikt XVIs tredje konsistorium den 20. november 2010. Han sto som nummer seks på listen over de nye kardinalene. Ved pave Frans’ omorganisering av kongregasjonenes medlemmer i november/desember 2013 gikk kardinal Burke ut av Bispekongregasjonen (16. desember).
Observatører hadde lenge ventet på at kardinal Bruke skulle flyttes fra embetet som prefekt for Den apostoliske signatur etter å ha innehatt embetet siden 2008. Han regnes som en av de mest energiske representantene for den konservative fløyen i kurien. På familiesynoden i oktober var han den kraftigste veltalende motstanderen av en sterkere åpning i seksualetiske spørsmål i Kirken. Sterkest gikk han imot ideen om at Kirken også i ikke-ekteskapelige partnerskap skulle søke og fremme det gode, noe mange biskoper gikk inn for på synoden.
Den 8. november 2014 utnevnte pave Frans erkebiskop Mamberti som ny prefekt for Signaturaen, mens Burke ble utnevnt til patron for Malteserordenen. Burke hadde allerede kunngjort at han også etter sin forflytning til den tredjerangs funksjonen til en patron for Malteserordenen, vil benytte sin rang som kuriekardinal til å gå ut offentlig med sine konservative standpunkter. Som kardinalpatron vil Burke fungere som pavens representant til Malteserorden, som folkerettslig blir betraktet som et ikke-statlige suverent folkerettssubjekt.
Den 26. september 2015 utnevnte pave Frans ham til medlem av Helligkåringskongregasjonen.
I konsistoriet den 3. mai 2021 var han blant de åtte kardinalene som ble «forfremmet» fra kardinaldiakoner til kardinalprester etter ti år som diakoner. Hans diakonatkirke Sant’ Agata de’ Goti ble samtidig opphøyd midlertidig (pro hac vice) til titularkirke for en kardinalprest.
Kilder: Annuario Pontificio, Miranda, en.wikipedia.org, catholic-hierarchy.org, archstl.org, Kathpress, CNN, CWN - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet 21. november 2010 - Oppdatert: 3. mai 2021