De hellige Fem helgener av Wales (500-t)

Minnedag: 1. november

De hellige Gwyn, Gwyno, Gwynoro, Celynin og Ceitho

De hellige Gwyn, Gwyno (Gwynno), Gwynoro, Celynin og Ceitho levde på 500-tallet i Wales. De var sønner av Cynyr Farfwyn fra Cynwyl Gaeo i Carmarthenshire og skal angivelig ha vært femlinger, Pumsaint eller «fem helgener» født i én fødsel av samme kvinne.

Cynyr Farfwyn antas å være den samme som Cynyr Barbtruc («klippet skjegg»; wal: Cynyr Farfdrwch), sønn av Gwron ab Cunedda og etterkommer etter Cunedda ap Edern (wal: Cynyr Wledig; «landeier»), en tidlig walisisk leder og stamfar for det kongelige dynastiet i Gwynedd. Hagiografen Sabine Baring-Gould (1834-1924) sier at denne identifikasjonen ikke er riktig, og han fortsetter med å si at det er heller ikke identifikasjonen som er gjort med Cynyr Farfog (eller Ceinfarfog), far til den hellige Cai Hir, Sir Kay seneschallen fra de arthurianske romansene.

De fem brødrene skal ha grunnlagt landsbyen Llanpumsaint ikke langt fra Cynwyl Gaeo i Carmarthenshire i Vest-Wales og bygd sognekirken der. Navnet Llanpumsaint betyr «De fem helgeners sogn» (wal: Llan = kirke + pum = fem + saint = helgener). Det er også fem kulper i den lille elven Nant-cwm-cerwyn som har navn etter hver av de fem hellige. Disse kulpene var valfartsmål for pilegrimer i middelalderen, gjerne rundt St. Davids dag den 1. mars. Llanpumsaint må ikke blandes sammen med Pumsaint, en liten landsby et stykke unna ved elven Cothi. Tidligere var det også et kapell kalt Pumsaint i sognet Cynwyl Gaeo.

En merkelig legende forbinder de fem helgenene til en stor blokk sandstein i Cynwyl Gaio kalt Carreg Pumpsaint. Den står oppreist ved foten av høyden under Ogofau, de gamle romerske gullgruvene, og den er formet som en basaltsøyle, med store kunstige ovale skålformede hulninger på sidene. Den er litt over en meter høy og litt over seksti centimeter bred. Legenden forteller at for lenge siden bodde det i nabolaget fem helgener som hadde et viden kjent ry for hellighet, og som var gjenstand for fiendskap fra en ond trollmann som bodde i en nærliggende hule. Han hadde forgjeves prøvd å få dem i sin makt, inntil en dag da de tilfeldigvis krysset Ogofau, og han ved hjelp av sine onde trolldomskunsters mante frem en fryktelig storm med torden, lyn og hagl, som slo ned på og skadet helgenene, og de la sine hoder mot en stor nærstående steinblokk for ly. Så sterk var kraften fra haglene at avtrykkene av deres hoder fortsatt kan se på steinens fire sider. Trollmannen brakte de hellige inn i sin hule (Ogofau), hvor de fortsatt sover. Tradisjonen sier at de vil våkne og komme ut i dagslys igjen når kong Arthur kommer tilbake, eller når bispedømmet er velsignet med en virkelig from og apostolisk prelat!

Ifølge en annen versjon var de fem unge pilegrimer på vei til St. Davids skrin, som fullstendig utmattet mot denne puten hvilte deres trette hoder, som en voldsom storm med regn og hagl festet til steinen. En ondsinnet trollmann kom til syne og bar dem av gårde til sin hule, hvor deres skjebne er å forbli sovende inntil den nevnte lykksalige dagen inntreffer.

Blokken med de angivelige hodeavtrykkene på alle fire sider, har blitt hentet opp fra gruven og var opprinnelig horisontal. Hulningene er i virkeligheten mortere hvor kvartsen ble knust for å utvinne gullet.

En annen legende forteller at en gang i tiden var det en viss kvinne ved navn Gweno som ble narret til å utforske fordypningene i hulen bak en revnet klippe som alltid hadde vært fastsatt som grensen for hvor langt de nysgjerrige kunne gå. Hun gikk over denne grensen og ble aldri sett igjen. Hun var blitt grepet av en overmenneskelig kraft, som en advarsel til andre om ikke å invadere disse mystiske hemmeligste delene. Fortsatt kan man i stormfulle netter, når månen er full, se Gwenos ånd sveve over knausen som en tåkevirvel. Gweno har gitt navn til kilden Ffynnon Gweno (som man nå ikke vet hvor ligger), som tidligere hadde et høyt ry for helbredende krefter, og hvor man fortsatt husker at krykker var festet over den.  Hun har også gitt navn til Clochdy Gweno, en isolert klippe som står opp midt i det store gullgruvefeltet.

I kalenderen for Sør-Wales står festen for De fem brødrene den 1. november, mens «Ceitho, abbed og bekjenner», står den 5. august. Dette er den eneste kalenderen som angir disse to festene, men i en annen kalender står «Pymsaint» den 7. januar.

Ceitho er skytshelgen for Llangeitho i Ceredigion, mens et annet eksempel er kirken St Celynin’s i nabosognet Bronwydd, som ble bygd som en misjonskirke til Llanpumsaint i 1894.

Kilder: Baring-Gould (5), en.wikipedia.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 14. oktober 2011

av Per Einar Odden publisert 14.10.2011, sist endret 28.12.2015 - 12:03