Hopp til hovedinnhold
Minnedag:
Den hellige Agnes av Assisi (1198-1253)

Den hellige Agnes ble født som Katarina (it: Caterina) i 1198 i Assisi i regionen Umbria i Midt-Italia. Hun kom fra den adelige familien Offreducia og var datter av grev Faverone av Sciffi og den salige Hortulana di Fiumi (it: Ortolana). Hun hadde tre søstre, Penenda, den hellige Klara av Assisi og Beatrix. Hun hadde også en niese, den hellige Amata, og hennes fetter Rufino var en av den hellige Frans av Assisis berømte «tre ledsagere».

Faren døde før han kunne se døtrene gift, og kanskje den eldste, Penenda, var den eneste som var gift, det er derfor hun er den eneste som ikke ble nonne. Katarina ble oppdratt av sin fromme mor, men ellers vet vi lite om hennes oppvekst. Barndommen ble tilbrakt mellom farens palass i byen og hans slott Sasso Rosso på Monte Subasio. Agnes og hennes familie var i eksil i Perugia mellom 1198 og 1203 under borgerkrigen mellom adel (maiores) og borgerskap (minores).

Palmesøndag den 18. mars 1212 rømte hennes 18-årige søster Klara hjemmefra og avla klosterløftene for Frans, og etter noen uker flyttet hun til benediktinerinnene i Sant'Angelo di Panzo ved foten av Mont Subasio, som hadde tilbudt henne midlertidig ly. Den 14-årige Katarina sluttet seg til henne der 16 dager senere, den 3. april 1212. Farens raseri var grenseløst, og han sendte sin bror Monaldo med tolv bevæpnede menn for å hente døtrene, men Klara gjorde mirakler så de ikke kunne rokkes (selv om dette ikke nevnes i pave Alexander IVs (1254-61) helligkåringsbulle i 1255). Frans aksepterte Katarina og ga henne klosternavnet Agnes. Senere sluttet moren Hortulana, som var blitt enke, og den yngste søsteren Beatrix seg til Klara og Agnes.

I 1215 ga Frans dem et lite hus han hadde restaurert i tilknytning til Damiano-kirken i Assisi. Han skrev også en klosterregel for kommuniteten (Formula vitae). Dette var begynnelsen på De Fattige Kvinners Orden (Povere Dame di San Damiano), eller Damianitinnene, som først etter Klaras død ble kalt Klarisser (Ordo Sanctae Clarae – OSC). Klara ble valgt til den første abbedissen for denne gruppen som ønsket å leve etter Frans' regel og spiritualitet. I tillegg til hennes egne slektninger inkluderte kommuniteten også tre medlemmer av den rike familien Ubaldini fra Firenze.

Frans utnevnte i 1220 Agnes til den første abbedissen for klarisseklosteret Montecelli nær Firenze, et kloster som med tiden ble nesten like berømt som klosteret San Damiano selv. Hun åpnet hus i Padova, Venezia og Mantova og støttet søsterens kamp for fattigdom i ordenen.

Agnes var i Monticelli da hun i august 1253 fikk beskjed fra Assisi om at Klara var døende. Hun rakk frem til San Damiano i tide og var hos søsteren da hun døde den 11. august og organiserte begravelsen. Selv døde hun den 16. november 1253 i San Damiano, tre måneder etter sin søster slik Klara angivelig skal ha forutsagt. Agnes ble først gravlagt i San Damiano, men i 1260 ble hennes legeme lagt nær søsteren i den nybygde kirken Santa Chiara i Assisi. Moren Hortulana og søsteren Beatrix var allerede døde før Klara og Agnes, og de fant også sin grav sammen med dem.

Det ble meldt om mange undre ved Agnes' grav. Hennes kult ble stadfestet i 1752 av pave Benedikt XIV (1740-58) ved at han ga fransiskanerne tillatelse til å feire hennes fest, men dette nevnes ikke i Helligkåringskongregasjonens Index ac status causarum, som er en fortegnelse over alle hellig- og saligkåringer mellom 1588 og 1999. Hennes minnedag er dødsdagen 16. november.

I kunsten portretteres Agnes som en ung nonne i klarissedrakt (brun eller grå drakt og svart slør med hvite kanter) mens jun holder en bok. Noen ganger avbildes hun sammen med søsteren Klara, eller når hennes brødre trekker henne etter håret fra søsterens kloster.