Den hellige Abbo av Fleury (~945-1004)

Minnedag: 13. november

Den hellige Abbo av Fleury (~945-1004)

Den hellige Abbo (Abbon) ble født rundt 945 ved Orléans i Frankrike. Som barn lærte han grammatikk, dialektikk og aritmetikk i benediktinerklosteret Fleury-sur-Loire (Fleuret), og han underviste også selv der mens han var ganske ung. Han fortsatte med å studere astronomi i Paris og Reims og musikk i Orléans. Deretter vendte han tilbake til Fleury, som nettopp var reformert av Cluny, og ble selv benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB). Han ble kjent som en av tidens fremste lærde gjennom sine skrifter om matematikk og astronomi, sine pavebiografier og sine skrifter om klostrenes uavhengighet fra verdslig og biskoppelig kontroll. Han var også en viktig filosof.

Den hellige biskop Osvald av Worcester i England hadde vært munk i Fleury, og på hans invitasjon tilbrakte Abbo to år (985-87) som leder av klosterskolen i det nylig grunnlagte klosteret i Ramsey i Huntingdonshire (nå i Cambridgeshire). Der stimulerte han den monastiske reformbevegelsen ved sin undervisning og sin oppmuntring av studier, og hans innflytelse kan sees i skriftene av Byrthferth av Ramsey. Abbo selv skrev den første biografi om den hellige Edmund av East Anglia, basert på øyenvitneskildringen til Edmunds fanebærer, og han dediserte den til den hellige Dunstan.

Da Abbo vendte tilbake til Fleury i 987, fortsatte han sine egne studier, spesielt innen feltene filosofi, matematikk og astronomi. Da abbed Oilbold døde i 988, ble Abbo valgt til ny abbed i Fleury, men det var et omstridt valg. En av munkene motsatte seg valget og allierte seg med kongen og hans sønn Robert, som var biskop av Orléans. Abbedstriden fikk dermed nasjonal betydning. Til slutt ble striden bilagt i Abbos favør av den berømte Gerbert av Aurillac, som senere ble pave Sylvester II (999-1003). Under Abbos styre i klosteret ble Aristoteles' «Kategorier» og «Analyser» kopiert og studert.

I sin rolle som abbed kastet Abbo seg med stor energi inn i tidens anliggender, så de følgende årene var svært aktive for ham. Han spilte en fremtredende rolle på de synodene han deltok på, blant annet deltok han på synoden i St. Basolus (Saint-Basle) nær Reims, der erkebiskop Arnoul ble stilt for retten for forræderi og avsatt, med den følge at Gerbert ble erkebiskop. Men pave Johannes XV (985-96) nektet å anerkjenne Arnouls fremtvungne avgang, og på synoden i Mouzon i juni 995 ble Gerbert suspendert av pavens legat. Abbo klarte å få til at Arnoul fikk tilbake sitt embete som erkebiskop av Reims. Dette var rett før år 1000, og man har ment at Abbos innflytelse til bidro å dempe frykten for verdens undergang foran årtusenskiftet.

Det var Abbo som fikk i oppdrag å tilrettelegge i Roma for kong Robert II den Frommes (996-1031) irregulære omstridte ekteskap med sin kusine Berta. På vei til Roma traff han pave Gregor V (996-99), som var blitt fordrevet fra Roma av motpaven Johannes XVI (997-98). Forholdet mellom paven og abbeden var det aller beste, men den kongelige søknad om dispensasjon fra ekteskapslovene ble avvist.

Abbos brev indikerer at han var svært etterspurt for å gjenopprette freden i urolige monastiske kommuniteter. I den egenskap besøkte han i 1004 klosteret La Réole i Gascogne for å reformere det. Et slagsmål brøt ut mellom noen av hans tilhengere og klosterets tjenere, og da Abbo forsøkte å gå mellom og roe dem, ble han stukket i siden med en lanse og dødelig såret. Han skjulte sitt sår og trakk seg tilbake til klostercellen, der han døde i armene til sin trofaste disippel Aimoin. Det var den 13. november 1004.

Detaljene i Abbo av Fleurys liv ble pålitelig nedtegnet av hans samtidige disippel, den benediktinske historikeren Aimoin (960-1010). Til tross for alle sine aktiviteter og de dramatiske omstendighetene rundt sin død er Abbo best kjent for sine skrifter. Blant dem er Apologeticus, hvor han forsvarer rettighetene til enkeltpersoner og grupper overfor dem som sitter med makten.

Miraklene som skjedde ved hans grav, gjorde at han snart ble betraktet som helgen. Fordi han møtte en voldsom død, ble han æret som martyr. Hans minnedag er dødsdagen 13. november.

av Webmaster publisert 26.04.2006, sist endret 28.11.2015 - 02:49