Den hellige Agnes av Poitiers (d. 588)

Den hellige Agnes (fr: Agnès) ble født en gang på 500-tallet i dagens Frankrike. Hun ble fra sin tidligste barndom oppdratt ved hoffet av den hellige prinsesse Radegunde, senere dronning. Da Radegunde trakk seg tilbake fra hoffet med kongens tillatelse og viet seg til Gud i klosteret Det hellige Kors (Sainte-Croix), som hun grunnla i Poitiers i 557, fulgte Agnes henne inn i klosteret som nonne. Agnes’ fremgang i kristen perfeksjon var like stor som dronningens, og hun beundret Radegundes dyder og æret henne som sin lærer og mor, og hun ønsket å komme under hennes veiledning sammen med alle jomfruer fra de fremste familiene som strømmet til klosteret.

Derfor, med samtykke fra søstrene og alle prelatene i provinsen, valgte Radegunde henne til abbedisse for dette klosteret, og hun ble konsekrert til abbedisse gjennom velsignelsen til den hellige biskop Germanus av Paris (fr: Germain) (496-576), som kong Klotar hadde tatt med seg til Tours og presentert for den fromme dronningen, i nærvær av flere biskoper.

Etter noen år, som følge av konflikter som oppsto mellom klosteret og biskop Meroveus av Poitiers på grunn av spørsmålet om jurisdiksjon, så hun trakk seg midlertidig tilbake til Arles sammen med Radegunde. Da de kom tilbake, adopterte de for det nye klosteret Poitiers den regelen som var blitt skrevet av den hellige Caesarius av Arles (fr: Césaire) (ca 470-543) for en kongregasjon av jomfruer i Saint-Jean i Arles som ble ledet av hans søster Caesaria (ca 465-ca 529). Klosteret i Poitiers var et dobbeltkloster for menn og kvinner som bodde i separate strukturer. Under Agnes’ styre levde også den hellige nonnen Disciola.

Som abbedisse viste Agnes like mye klokskap som nidkjærhet og like mye fasthet som mildhet. Hun hadde snart to hundre nonner under sin ledelse. Til slutt, etter dronning Radegundes død, ga biskop Meroveus av Poitiers (fr: Mérovée) (573-94) etter for hennes insisterende bønner og aksepterte den øverste ledelsen av klosteret. Den hellige Venantius Fortunatus (ca 530-610), som skulle bli Meroveus’ andre etterfølger på bispesetet i Poitiers (599-610), utførte prestetjeneste i klosteret mens Agnes og Radegunde ennå levde. Han har i sine dikt etterlatt oss dyrebare bevis på den hellige abbedissens dyder. Han fremstilte henne som en modell for jomfruer når det gjaldt troskapen til sin himmelske brudgom, og som et eksempel for abbedisser når det gjaldt nidkjærheten i sine plikter, og han omtalte henne i ordelag som viste en from ærbødighet.

Agnes gikk inn sin himmelske lykksalighet den 13. mai 588, ni måneder etter Radegunde, og hun ble gravlagt i kirken Sainte-Marie utenfor murene, i dag Sainte-Radegonde. Levningene av Agnes og Disciola ble gravlagt nær graven til deres åndelige mor Radegunde, som allerede ble dyrket som en helgen da. Agnes ble lagt ved dronningens høyre side på grunn av sin verdighet som abbedisse, mens Disciola lå på venstre side av den berømte dronningen. Dermed lå de tre sammen i krypten i den kirken som var bygd av henne, et fromt minne om deres religiøse nærhet.

Der var og fortsatt er de to disiplene av Radegunde gjenstand for folket i Poitous bønn og venerasjon, som kom hvert år sammen med mange fra naboprovinsene. Krypten ble etter ordre fra erkebiskop Pie reparert i 1854 og brakt tilbake til sin opprinnelige tilstand. De to steinsarkofagene som hadde stått der i 1300 år, ble åpnet, og det ble funnet noen få fragmenter blandet med rester av silke og gull. Disse fragmentene ble kanonisk identifisert som deres relikvier.

I hovedalteret for den hellige dronningen, som sto i den østlige apsis i krypten, ble de to nonnenes relikvier lagt. I nord, til høyre for Radegunde, lå Agnes, og i sør lå Disciola. Alterbordet dekket sarkofagene, og som i den tidlige kirken kan det hellige messeoffer feires på de ærverdige restene av Guds venner.

Agnes’ minnedag har alltid vært dødsdagen 13. mai, og det er den fortsatt i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004):

Pictávii in Aquitánia, sanctæ Agnétis, abbatíssæ, quæ, sancti Germáni Parisiénsis benedictióne consecráta, monastérium Sanctæ Crucis piíssime gubernávit.

I Poitiers i regionen Aquitania [nå i Frankrike], den hellige Agnes, abbedisse, som ble konsekrert ved den hellige Germanus av Paris’ velsignelse, og som fromt styrte klosteret Det hellige kors.

Hennes minnedag er samme dag som Disciola (som ikke nevnes i martyrologiet). Agnes er best kjent som venn av den hellige poeten Venantius Fortunatus, som besøkte henne i klosteret i Poitiers.

Kilder: Benedictines, Bunson, MR2004, KIR, CSO, CatholicSaints.Info, Infocatho, santiebeati.it, fr.wikipedia.org, de.wikipedia.org, zeno.org, heiligen-3s.nl, nominis.cef.fr, martyretsaint.com, orthodoxievco.net - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 15. juli 2006 – Oppdatert: 10. januar 2016