Den hellige Aimo av Savigny (d. 1173)

Den hellige Aimo (Aymo, Aymon, Haimo, Hamon) ble født rundt år 1100 i Landecop i Fougères i departementet Ille-et-Vilaine og bispedømmet Rennes i regionen Bretagne i Nordvest-Frankrike. Han sluttet seg til benediktinerne (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i kommuniteten i Savigny (Salviniacum) i Normandie, i dag Savigny-le-Vieux. Denne kommuniteten sluttet seg i 1147 til cistercienserne (Ordo Cisterciensis – OCist). Som munk utmerket han seg med hellig sinn og vandel.

Aimo ble med urette mistenkt for å være spedalsk, og for ikke å bli sendt bort, tilbød han seg å pleie to munker som var spedalske og levde i skogene. Men da man erkjente feiltakelsen, kunne han vende tilbake til klosteret. Etterpå fikk han avlegge sine løfter, ble presteviet og utnevnt til ulike embeter. Han hadde ansvaret for legbrødrene i klosteret. Han gjennomgikk mange alvorlige prøvelser og var begavet med mystiske erfaringer, og han opplevde flere ganger ekstaser. Han ble en velkjent åndelig veileder for både munker og legfolk, blant dem kongene Ludvig VII av Frankrike og Henrik II av England.

Han døde den 30. april 1173 i Savigny. Hans minnedag er dødsdagen 30. april. Han kalles salig av Bucelin, og hos bollandistene står han blant de utelatte (praetermissi) den 26. september. Han kalles ofte også Haimo av Landecop.