Den salige Augustin Kazotic av Lucera (~1260-1323)

Den salige Augustin Kazotic (Gazotich; it: Gazotti; hr: Kažotić) ble født rundt 1260 i den gamle byen Trogir (lat: Tragurium; it: Traù; gr: Τραγύριον, Tragyrion, Τραγούριον, Tragourion, Trogkir), en historisk by ved kysten i Dalmatia (nå Kroatia) som ligger på en liten øy mellom fastlandet og øya Čiovo, 27 kilometer vest for Split. Han kom fra en rik og aristokratisk familie som sørget for at han fikk en utmerket utdannelse, og han studerte filosofi og teologi hos dominikanerne i Split. Han bestemte seg tidlig for selv å tre inn hos dominikanerne.

Han utmerket seg tidlig i sine studier, så derfor ble han sendt for å fortsette studiene i Paris. Som attenåring dro han sammen med sin venn Jakob i retning det dominikanske novisiatet i Frankrike. Nær Pavia i Italia ble de angrepet av fiender av hans familie, som etterlot de to guttene i snøen ved siden av veien. Augustin var hardt såret og hans venn døde. Etter flere uker med pleie kom han seg etter skadene, og da fortsatte han til novisiatet. Han ble dominikaner (Ordo Fratrum Praedicatorum – OP) i en alder av tyve år. I 1287 påbegynte han studier ved Sorbonne-universitetet.

Da Augustin hadde fullført studiene, ble han sendt for å forkynne blant sørslaverne og madjarene (ungarerne), og han tilbrakte det meste av livet med å bekjempe kjetteri. I sitt hjemlige Dalmatia bekjempet han det manikeiske kjetteri, på Sicilia bekjempet han islam og i Ungarn begge deler. I alle situasjoner ga han bevis på sine dyder og gode dømmekraft. Da kardinal Nikolas Boccasini, dominikanernes ordensgeneral (generalmagister) fra 1296, kom til Ungarn som legat, merket han seg sin medbrors klokskap og takt. Da kardinalen kom på pavetronen som den salige Benedikt XI (1303-04), utnevnte han i 1303 Augustin til biskop av Agram (nå Zagreb i Kroatia), og han foretok selv bispevigselen..

Dette bispedømmet var i kaos da han kom dit. Hans tre forgjengere hadde alle prøvd, men mislyktes i å reparere ødeleggelsene som var forårsaket av kjetteri, pest og skisma. Den nye biskopen begynte med å reformere presteskapet og holdt flere synoder, med sikkerhet to i 1307 og 1314. Han ble kjent for sine teologiske arbeider og for sine prekener. Han fremmet lærdom og bibelstudier ved å grunnlegge et dominikanerkloster i sin katedralby. Han fullførte byggingen av katedralen og foretok en fullstendig visitasjon av bispedømmet og oppmuntret prestene til et åndelig liv og pastoralt arbeid. Han reformerte liturgien og innførte en original «Zagreb-ritus». I katedralen innførte han praksisen med felles tidebønner og etablerte en katedralskole, ikke bare for prestekandidater, men også for legfolk.

I tillegg til et eksepsjonelt pastoralt arbeid og et beskjedent og asketisk personlig liv, var Augustin spesielt opptatt av de fattige. Han sørget for at katedralskolens administrator fikk en regelmessig inntekt, og han forbød ham å ta penger eller andre tjenester fra fattige studenter. Han ga også regelmessig det meste av sine inntekter som biskop til de fattige. Han viste spesiell oppmerksomhet til folkets helse og hygiene, og han fikk tak i en lærebok i helse fra Bamberg. Han fikk brønner gravd i landsbyer og beordret planting av medisinske urter, for eksempel i Vugrovac.

Flere sjarmerende mirakler tilskrives Augustin. Elvevannet i Zagreb var ikke egnet til drikkevann, så dominikanerpatrene spurte Augustin om han ikke kunne be for en ny vannforsyning. Da han gjorde det, sprang det frem en kilde i klostergården deres, som mer enn dekket deres behov. Denne kilden var på den nåværende plassen Ban Jelacic i sentrum av Zagreb, og kilden er kjent for alle som Manduševac. En annen gang plantet han et sitrontre i en liten landsby, og bladene viste seg å ha helbredende egenskaper, og til og med tyrkerne respekterte det. Det ble også sagt at han helbredet de reumatiske pavehendene som bispeviet ham. Ved en anledning, da Augustin spiste middag sammen med Benedikt XI, fikk paven, som mente at en misjonsbiskop måtte spise godt for å preke godt, satt en rett av rapphøns foran Augustin, som aldri spiste kjøtt. Fordi han ikke ønsket å fornærme paven, ba han om en løsning på situasjonen. Legenden sier at Gud da forvandlet rapphønsene til fisk.

Biskop Kazotic var et svært aktivt medlem av det kroatiske parlamentet. Hans arbeid skulle komme til å føre ham til en voldsom konflikt med regjeringen, men åndelig restaurerte han hele bispedømmet mens han var biskop der. Han var til stede på Det femtende økumeniske konsil i Vienne (1311-12), og ved hjemkomsten ble han straffet av Miladin, guvernør av Dalmatia, etter at han hadde protestert mot dennes tyranni. I 1317 ledet han en bispedelegasjon til Avignon, hvor han presenterte paven for klager på den ungarsk-kroatiske kongen Karl Robert av Anjou (1308-42), nevø av den hellige fransiskaneren Ludvig av Toulouse (1274-97).

Kongen lot ikke Augustin komme tilbake til riket, så biskopen ventet i fire år i Avignon på at kongen skulle tillate ham å vende tilbake til sitt bispesete. Augustin Kazotic var også en av de første kroatiske teologene, og i løpet av oppholdet i Avignon skrev han to avhandlinger, en om Jesus og apostlene hadde materiell eiendom og i hvilken grad Kirken også har lov til å eie eiendom og rikdommer. Hans andre avhandling handlet om overtro, spådommer og hekseri, hvor han forklarte hvordan uutdannete mennesker ikke skulle forfølges av inkvisisjonen på grunn av deres overtro, ettersom de ikke visste bedre, men at de skulle utdannes og ikke straffes.

Etter fjorten år i Zagreb og fire år i Avignon ble Augustin i 1322 overflyttet av pave Johannes XXII (1316-34) til Lucera, en liten by i provinsen Benevento i regionen Apulia (nå Puglia) i Sør-Italia, som nettopp var blitt frigjort fra sarasenerne (middelalderens betegnelse på muslimer; det kommer antakelig av et arabisk ord som betyr «de fra øst»). Byen var åsted for en blodig kamp mellom sarasenerne og de overlevende kristne som prøvde å bosette seg i byen etter nesten et århundre i påtvunget eksil. Byen var hjem for tusenvis av muslimske sarasenere som tjente som keiser Fredrik II av Hohenstaufens (1212-50; keiser fra 1220) elitetropper, men den hadde et par år tidligere skiftet navn fra Lucera Saracenorum til Lucera di Santa Maria.

Etter at Hohenstaufen-dynastiet mistet makten, kunne restaureringen av kristendommen i Lucera begynne. Augustin Kazotic fikk oppgaven med å gjenoppbygge et kristent nærvær i Lucera, og med sjarmen av hans eksempel og den overbevisende kraften i hans ord hadde biskop Augustin på bare ett år gitt byen et kristen ansikt og en rolig atmosfære. I Lucera fortsatte han sitt hellige styre, preget av hans karakteristiske vennlighet, og han hadde betydelige helbredende nådegaver. Han ble best kjent for sine mange vandringer til fots for å nå sine troende. Han fremmet kulten for de hellige Dominikus, Thomas Aquinas og Peter Martyr av Verona, alle dominikanere. I Lucera prøvde han å utrydde det religiøse og moralske forfallet som fulgte etter at de fleste av sarasenerne reiste og den temmelig tvilsomme omvendelsen av de gjenværende muslimene i 1300. Kong Robert av Napoli (Ludvig av Toulouses bror) utrustet et dominikanerkloster for å hjelpe ham. Det ble sagt at han forvandlet situasjonen på fem år.

Da Augustin følte at døden nærmet seg, vendte han tilbake til dominikanerklosteret i Lucera for å dø blant sine brødre. Dominikanerne i Trogir (trogir.op.org) sier at hans nærvær var problematisk for noen i den muslimske befolkningen, og at en sarasener slo ham i hodet med et jernskaft, og at han døde av sine skader. Uansett årsak, han døde i alle fall den 3. august 1323 i Lucera. Først ble han gravlagt i kirken St Dominikus i Lucera, og deretter ble hans levninger overført til katedralen, hvor de fortsatt er bevart i et sølvskrin laget i 1937.

Folket æret ham straks som helgen, og i 1325 anbefalte hertug Karl av Calabria paven å helligkåre Augustin. Missalet i Zagreb på den tiden hadde allerede messetekster til hans ære. Under hans statue i katedralen er teksten: Sanctus Augustine Episcopus Lucerinus Ordinis Praedicatorum, en indikasjon av hvor høyt han holdes i akt. Han ble offisielt saligkåret først den 17. juli 1700 ved at hans kult ble stadfestet av pave Innocent XII (1691-1700). Hans minnedag i den nyeste utgaven av Martyrologium Romanum (2004) er dødsdagen 3. august:

Lucériæ in Apúlia, beáti Augustíni Kazotic, epíscopi, ex Ordine Prædicatórum, qui primum Ecclésiæ Zagrebiénsi prǽfuit, dein ob hostilitátem regis Dalmátiæ Lucerínam sedem pétiit, ubi summam curam páuperum et egenórum egit.

I Lucera i Puglia, den salige Augustin Kazotic, biskop fra dominikanerordenen, som først styrte kirken i Zagreb og deretter på grunn av fiendtlighet fra kongen av Dalmatia, flyttet han til bispesetet Lucera, hvor han hadde stor omsorg for de fattige og trengende.

Hans levninger hviler fortsatt i katedralen i Lucera, men noen av hans relikvier finnes i et kapell viet til hans minne i katedralen i Zagreb. Den eldste biografien ser ut til å være fra 1600-tallet og skrevet på latin av Thomas Marnavich, biskop av Bosnia. Han skriver Augustins familienavn som Gozottus. Av alle biskopene av Zagreb i løpet av de siste 900 år er det bare to som er saligkåret – Augustin og den salige kardinal Alojzije Stepinac. Augustins helligkåringsprosess er gjenopptatt i de senere år og pågår fortsatt.

Kilder: Attwater/Cumming, Butler (VIII), Benedictines, Dorcy, Schauber/Schindler, Index99, MR2004, KIR, CatholicSaints.Info, Infocatho, Bautz, Heiligenlexikon, zeno.org, santiebeati.it, en.wikipedia.org, hr.wikipedia.org, nominis.cef.fr, szent.blog.hu, trogir.op.org, hbk.hr/katcrkva - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 16. juli 2005 – Oppdatert: 27. mars 2016