Den hellige Ansverus av Ratzeburg og 18 ledsagere (1038-1066)

Minnedag: 15. juli

Den hellige Ansverus (Ansuerus, Answer) ble født i 1038 i Haithabu (dk: Hedeby) i Schleswig. Når noen kilder hevder han kom fra Schlesien (nå i Polen), må det bygge på en misforståelse. Han tilhørte en fornem adelsfamilie og hans far var den saksiske ridderen Oswald, som var i Haithabu for å lede de militære støttepunktene i den saksiske koloniseringen i området Schleswig. Han var en rik mann med store eiendommer.

Ansverus' mor var en from kristen ved navn Agnetas. Hun stammet også fra Sachsen og oppdro sin sønn i den kristne tro. Ansverus hadde en eldre bror, men vi kjenner ikke hans navn. Han dro en dag sammen med vikinger på et erobringstokt sørover, men han kom aldri tilbake. Derfor skulle Ansverus lære krigerhåndverket, overta farens embete og arve hans store eiendommer.

Men som femtenåring hadde Ansverus en spesiell drøm: Han så seg selv som abbed, som leder for et kloster. Fra da av visste han at han skulle slå inn på en annen vei i livet enn den foreldrene hadde planlagt for ham. Under påskudd av å skulle besøke en onkel reiste han til Ratzeburg i Mecklenburg sør for Lübeck i Nord-Tyskland, og der trådte han inn som benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i klosteret St. Georgi (Georgenberg) eller St. Georg auf dem Berge.

I klosteret fikk han en teologisk vitenskapelig utdannelse og lærte Benedikts regel. Han ble prest og munk. Han tok regelen så alvorlig at de andre kalte ham en narr og hans abbed tidvis suspenderte ham fra presteembetet. For sine asketiske øvelser valgte han seg et sted i nærheten av klosteret. Der tuktet han seg på sjel og legeme. Det het seg at han verken spiste eller drakk, slo seg selv med en pisk og ba i timevis, ja hele natten lang.

Denne strengheten mot seg selv ble også beundret, så da den gamle abbeden døde, ble Ansverus valgt til klosterets nye abbed. En dag brøt en av munkene Benedikts regel. Ansverus ba til Gud om råd, og da så han en pisk sveve på himmelen. I tråd med det utmalte han straffen, og munken angret på det han hadde gjort. Etter hans død forvaldlet pisken seg til et vokslys som tegn på at Gud hadde tilgitt.

Den fremste oppgaven for Ansverus og hans munker var misjonen. De forkynte evangeliet for de hedenske stammene i området, og de som lot seg overtale, ble døpt i kirken St. Georg auf dem Berge. Men ikke alle hedningene lot seg omvende. Rundt Ratzeburg bodde det den gangen slaviske stammer som hadde innvandret østfra 300 år tidligere. De trodde på fruktbarhetsguder, og på ei øy i Ratzeburg tilba de gudinnen Siwa.

De kristne tyske stammene, fremfor alt sakserne, trengte på denne tiden stadig lengre inn i dette området. Mange nybyggere forsøkte å underlegge seg de innfødte stammene og omvende dem til kristendommen, og derfor kom det stadig til opprør blant slaverne. Etter kong Henrik IIIs (1039-56) død gjorde venderne en oppstand, og sommeren 1066 gjorde slaverne igjen opprør mot sakserne. Først ble storfyrst Gottschalk slått i hjel i klosteret Lenzen, men også kirken og klosteret St. Georg auf den Berge i det minste delvis ødelagt.

Den 15. juli 1066 (17. juli?) ble abbed Ansverus og hans 18 munker (28?) tatt til fange av de hedenske obotrittene og brakt til Einhaus. På Rinsberg, en høyde over Ratzeburger See, ble de steinet. Ansverus ba om å bli den siste som ble steinet for å kunne bistå sine døende brødre og forhindre at de falt fra den kristne tro i siste øyeblikk. Deretter led han martyrdøden, 28 år gammel. Hans siste ord var å sitere den hellige protomartyren Stefans siste ord: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd. Herre Jesus, ta imot min ånd. Herre, tilregn dem ikke denne synd» (Apg 7,56-60).

Ansverus' levninger ble først gravlagt under alteret i den ødelagte kirken St. Georg auf dem Berge. En gammel steinplate med den latinske innskriften Ostium Sepulcri (= inngang til altergraven) henviser fortsatt til dette i kirken.

Ansverus ble helligkåret i 1147 av den salige pave Eugenius III (1145-53). Kort før var kirken St. Georg gjenoppbygd i romansk stil. Etter ferdigstillelsen av domkirken i Ratzeburg ble Ansverus' relikvier i 1170 overført dit i en høytidelig prosesjon, hvor de forble til de gikk tapt i reformasjonens forvirring. På midten av 1400-tallet ble det i Einhaus på det antatte stedet for Ansverus' martyrdød satt opp et kors, og dette såkalte Answer-korset eksisterer fortsatt.

Ansverus' historie ble utbrodert i fromme legender og martyrliturgier. Hans minnedag er 15. juli, men både 17. og 18. juli nevnes også. Han fremstilles i abbeddrakt med stav og tre steiner som tegn på sitt martyrium.

av Webmaster publisert 24.07.2006, sist endret 28.11.2015 - 02:50