Den hellige Alypius ikonografen av Huleklosteret (d. ~1114)

Den hellige Alypius ble født en gang på 1000-tallet i Russland (eller Hellas?) Han var en av de første og fineste av de russiske ikonografene (ikonmalerne). Han ble munk i Huleklosteret i Kiev, nå hovedstaden Kyjiv i Ukraina, og fra sin ungdom levde han et monastisk liv der.

Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.

Alypius var en disippel av den hellige Nikon (d. 1088) og mottok den monastiske tonsuren av ham. Han studerte de greske mestrenes ikonografi, og fra 1083 utsmykket han Huleklosterets klosterkirke for Guds mors innsovning. Hvis Alypius fikk høre om at det var en kirke hvor noen av ikonene var blitt slitt, tok han dem med seg og restaurerte dem uten honorar. Hvis folk betalte ham for hans arbeid, satte han til side en tredjedel for å kjøpe materialer for å male ikoner, en tredjedel gikk til almisser til de fattige og det resterende til hans egne behov.

Alypius ble aldri berømt, og han malte ikoner utelukkende for å tjene Gud. Han ble ordinert til hieromunk (prestemunk) og var kjent for å utføre mirakler ennå mens han levde. Han helbredet en mann fra Kiev som led av spedalskhet og forråtnelse av kroppen ved å salve hans sår med den malingen han brukte til å male ikoner. Mange av hans ikoner ble herliggjort av mirakler, og noen ganger hjalp engler ham med den hellige oppgaven å male ikoner.

En viss mann i Kiev som hadde bygd en kirke, ga en gang to munker fra Huleklosteret i oppgave å male ikoner til den. Munkene gjemte unna pengene og fortalte ikke Alypius noe om det. Etter å ha ventet i lang tid på at arbeidet skulle fullføres, gikk mannen til hegumenen for å klage på Alypius. Først da ble det oppdaget at han ikke hadde fått høre om oppdraget. Da de brakte ham de tavlene som kunden hadde skaffet, viste det seg at det allerede var malt vakre ikoner på dem. Da kirken ble ødelagt av brann, forble alle ikonene uskadde. Et av disse ikonene, Guds mors innsovning, kjent som Vladimir-Rostov-ikonet (15. august), ble brakt av storfyrst Vladimir Monomakh (1113-25) til en kirke han hadde bygd i Rostov.

En annen gang, da Alypius lå dødelig syk, malte en engel et ikon av Guds mors innsovning for ham. Den 17. august rundt år 1114 kom en engel for å hente Alypius' sjel, og han ble gravlagt i De nære hulene. De tre første fingrene på hans høyre hånd ble posisjonert sammen, mens de to siste ble bøyd mot håndflaten. Det synes som om han døde mens han gjorde korsets tegn.

Et av de ikonene som Alypius malte, er bevart fra de hellige Antonios og Theodosios Petsjerskijs tid og er nå bevart i det statlige Tretjakovgalleriet. Dette kalles Sven-ikonet (3. mai og 17. august). Et ikon fra 1900-tallet i Dormisjonskirken i Huleklosteret i Pskov viser Alypius som holder en kopi av «Demp mine sorger»-ikonet av Guds mor (25. januar og 9. oktober).

Hans minnedag er dødsdagen 17. august. I tillegg feires han den 28. september, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De nære hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».