Den salige Antonia Mesina (1919-1935)

Minnedag: 17. mai

Den salige Antonia Mesina (1919-1935)

Den salige Antonia Mesina ble født den 21. juni 1919 i Orgósolo i bispedømmet Nuoro på Sardinia. Hun ble døpt den 30. juni. Hun var den andre av ti barn av Agostino Mesina og Grazia Rubanu, og familien levde under svært beskjedne forhold. Hun ble konfirmert (fermet) den 10. november 1920 og i 1926 mottok hun sin første kommunion. Hennes barndom var eksemplarisk, med ukentlig kommunion og familierosenkrans.

Fra 1925 til 1929 gikk hun på grunnskolen i Orgósolo. Men hun måtte avbryte skolegangen for å overta husholdningspliktene etter sin mor, som var sengeliggende med en hjertesykdom. Deretter tilbrakte Antonia hele sitt liv i hjemmet, på markene og i kirken. Hun lagde mat, bakte, gjorde rent, vasket klær, tok seg av småsøsknene, bar inn vann og samlet ved til brødbakingen. Hun hjalp også sin mor med omsorgen for tvillingene som ble født i 1935. Antonia var fra 1929 til 1931 medlem av menighetens barnegruppe, og i 1934 sluttet hun seg til Katolsk Aksjons avdeling for unge jenter.

Den 17. mai 1935 var Antonia ute i skogen for å samle ved til brødbaking i skogen ved Orgósolo sammen med en ledsager ved navn Annette. Da hoppet en ung mann på tyve år ved navn Giovanni-Ignacio Catgiu på henne bakfra og forsøkte å voldta henne. Antonia gjorde målrettet motstand mot ham mens Annette løpte for å hente hjelp. Da den unge mannen ikke fikk viljen sin, drepte han henne til slutt med steiner. Etterpå talte man 74 sår på Antonias kropp, og hun døde i en holdning av selvforsvar med hendene godt festet i kjolen rundt knærne. Hun var ennå ikke 16 år gammel.

Ved begravelsen to dager senere deltok hele landsbyen. Catgiu prøvde å gjemme bevisene som kunne rette mistanken mot ham, men to dager senere tilsto han. Han ble dømt til døden og ble henrettet i 1937 etter å ha angret sin forbrytelse og mottatt de siste sakramentene. Antonias familie ba for den unge mannen og uttrykte ikke noe hat eller ønske om hevn. Ved obduksjonen ble det slått fast at hun ikke var blitt voldtatt. Antonias dydige liv ble erklært av vitner, og det samme var hennes engasjement i et korstog for renhet i hennes sogn.

Den 26. februar 1939 ble hennes jordiske levninger lagt i en ny sinkkiste og gravlagt under et monument på kirkegården i Orgósolo. Den 8. mai 1987 undertegnet pave Johannes Paul II (1978-2005) dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente hennes martyrium og som ga henne tittelen Venerabilis, «Ærverdig». Hun ble saligkåret av paven den 4. oktober 1987 i Roma. Hennes minnedag er dødsdagen 17. mai og hun æres som martyr for kyskheten. Den 14. mai 1994 ble hennes jordiske levninger overført til krypten i sognekirken San Pietro o Orgósolo.

av Webmaster publisert 29.06.2005, sist endret 28.11.2015 - 02:50