Den salige Andreas Lefeuvre (d. 1340)

Den salige Andreas Lefeuvre (Fabri eller Le Febur) ble født en gang på 1200-tallet i Frankrike. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble kannik i deres kloster i Beauport i Bretagne i Nordvest-Frankrike.

Andreas ble i 1304 valgt til abbed for klosteret Beauport, et embete han hadde til sin død. En ting som karakteriserte ham, var en spesiell kult for den hellige presten Ivo Hélory av Kermartin (fr: Yves) (ca 1235-1303) (1253-1304), advokat for de fattige og skytshelgen for Bretagne og for dommere og notarer. Ivo var blitt oppdratt i klosteret Beauport og gikk på skole der, og Andreas ministrerte ved sin gamle venn Ivos siste messe i Kermartin nær Tréguier i Bretagne i 1303, året før han selv ble abbed i Beauport.

Da Andreas en gang var plaget av feber i fjorten dager, påkalte han Ivo og ble igjen frisk. Av takknemlighet for sin tilfriskning lovte han sin støtte ved Ivos helligkåringsprosess og forslo sin egen helbredelse som bevis. Han blir også sitert i prosessens dokumenter, og overalt berømmet han sin store skytshelgens fortjenester. Andreas døde i 1340 etter 36 år som abbed. Han fikk ikke oppleve Ivos helligkåring, for han ble helligkåret i 1347 av pave Klemens VI (1342-52). Andreas æres som salig av premonstratenserne med minnedag 19. mai.