Den salige Andreas Kim Sa-geon (1794-1839)

89. Den salige Andreas Kim Sa-geon, koreansk legmann, ble født i 1794 i Seosan i Chungcheong-do i Sør-Korea. Han kom fra en middelklassefamilie. Han lærte katekismen av sine foreldre i tidlig alder. Hans far Taddeus Kim Chang-gwi ble sendt i eksil i 1815 på grunn av hans tro på Gud. Hans onkel Simon Kim Gang-i døde også i fengsel i Wonju i Gangwon-do samme år. Opprinnelig var hans familie rik, men Andreas Kims foreldre var fattige fordi de ga opp sin formue da de ble katolikker, og de flyttet til ulike steder. Noen av de stedene de rømte til, var Gosan i Jeolla-do, Jinbo i Gyeongsang-do og Uljin i Gangwon-do.

Andreas Kim ble senere arrestert sammen med sin far under Eulhae-forfølgelsen i 1815. Den gangen ble hans tro svak og han ble satt fri. Deretter beklaget han dette dypt og angret på sin svakhet, og han sa: «Jeg gikk glipp av den unike anledningen til å bekjenne min tro på Gud». Etter at hans far ble sendt i eksil, flyttet Andreas Kim til Gyeongsang-do og gjenopptok sin hengivenhet til den katolske tro med stor iver. Han tilbrakte mye tid med å be, forkynne evangeliet og lese i Bibelen. Han besøkte de troende for å gi dem katolske bøker og kateketisk materiale, og han døpte de ikke-troende som var i livsfare. Slik gjorde han seg klar til en ny anledning til å bli martyr.

Da Jeonghae-forfølgelsen brøt ut i 1827, visste Andreas Kim at han ville bli arrestert før eller senere, så han ba intenst for å se Guds vilje og å følge hans forsyn. Like etter brøt politiet seg inn i landsbyen og arresterte ham. Han ble brakt til Sangju for avhør. Han avslo avhørslederens ordre om å rapportere navnene på katolikker. I stedet forklarte han for forfølgerne de viktigste doktrinene u Kirken og Guds ti bud. Da ble den øverste funksjonæren svært sint på ham og ga ordre til at han skulle straffes hardt. Han ble så brutalt torturert og slått at alle hans leggben ble knekt. Men han mottok all lidelsen med glede og forble fast i sin tro på Gud.

Noen dager senere ble Andreas Kim overført til Daegu, sete for provinsregjeringen i Gyeongsang-do, og der ble han gjentatte ganger hardt torturert. Men han ga aldri etter. Snart ble han tatt til Jeonju og spurt ut om religiøse gjenstander som politiet tok fra katolikkene. Så ble han overført tilbake til Daegu igjen. Det var en god del katolikker i fengselet i Daegu som overlevde torturen, og de ventet på at Andreas Kim skulle slutte seg til dem. Sammen tilbrakte de tolv år i fengslet.

Under Gihae-forfølgelsen som brøt ut i 1839, ble Andreas Kim avhørt igjen og bedt om å avsverge troen. Følgende er et utdrag fra den skriftlige dommen som ble rapportert til kongen: «Kim Sa-geon tilba og tjente Gud. Han sa: ‘Fordi jeg dypt forstår og verdsetter skjønnheten i den katolske religions sannhet, har jeg ikke den minste anger og vil dø for denne troen’. Derfor har jeg besluttet å henrette ham i henhold til den nasjonale lov».

I tillegg til Andreas Kim var det to andre katolikker som var fengslet i Daegu på den tiden, de salige Andreas Yi Jae-haeng (nr 87) og Andreas Pak Sa-ui (nr 88). Da de fikk høre at kongen tillot henrettelsen, jublet de. De delte ut sine klær og eiendeler til de andre fangene. De tre ble brakt til retterstedet i Daegu i Gyeongsang-do den 26. mai 1839 (den 14. april etter månekalenderen), hvor de ble halshogd og døde som martyrer. De innsatte og fangevokterne som var vitne til henrettelsen, hadde stor sympati med dem fordi de var så gode mennesker. Andreas Kim var 45 år gammel. Politiet tok seg av deres levninger og gravla dem med ærbødighet. Katolikker husket disse martyrene med stor respekt og hengivenhet i lang tid.

De første 103 koreanske martyrene ble helligkåret den 6. mai 1984 i Seoul av den hellige pave Johannes Paul II (1978-2005). Disse martyrene døde alle i periodene 1838-46 og 1866-67. Etter helligkåringen følte Den katolske kirke i Korea at de martyrene som døde i de andre forfølgelsene, også fortjente å bli anerkjent, så i 2003 begynte saligkåringsprosessen for 124 martyrer som døde in odium fidei i Korea i alle forfølgelsene mellom 1791 og 1888, samt for p. Thomas Choe Yang-eop (1821-1861), den andre koreanske presten etter den hellige Andreas Kim Dae-gon (1821-46), som ikke døde som martyr. Ved åpningen av saligkåringsprosessene i 2003 fikk alle de 125 tittelen «Guds tjener/tjenerinne» (Servus/Serva Dei).

Den 7. februar 2014 undertegnet pave Frans dekretet fra Helligkåringskongregasjonen som anerkjente de 124s død som martyrier in odium fidei («av hat til troen»), noe som ga dem tittelen «Ærverdige» (Venerabilis). Saligkåringen av de 124 ble foretatt den 16. august 2014 av pave Frans på plassen foran porten Gwanghwamun [Kwanghwamun], som er den viktigste og største porten til palasset Gyeongbokgung i Jongno-gu i Seoul. Vi har ikke funnet noen egen minnedag for disse nye salige, så foreløpig legger vi dem under 20. september, minnedagen for de 103 hellige martyrene fra 1984.

Kilder: newsaints.faithweb.com, koreanmartyrs.or.kr - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden

Opprettet: 3. august 2014