Den hellige Anna Vsevolodna (d. 1112)

Den hellige Anna ble født på 1070-tallet i Russland. Hun var datter av Vsevolod (Vissavald) Jaroslavitsj (1030-93), fjerde sønn og favoritt av storfyrst Jaroslav den Vise av Kiev (no: Jarisleiv) (1019-54) og hans hustru, Ingegerd Olovsdotter, datter av den hellige kong Olof Skötkonung Eriksson av Sverige (ca 980-ca 1022). Ingegerd gikk senere i kloster og er kjent som den hellige Anna av Holmgard (av Novgorod) (1001-50). Jaroslav den Vise var sønn av den hellige storfyrst Vladimir den Store av Kiev (ca 956-1015), og den nordisk-ættede Rogneda Ragnvaldsdatter (no: Ragnhild).

For å sikre en våpenhvile som Jaroslav den Vise undertegnet med det bysantinske imperiet i 1046, giftet han bort sin da sekstenårige sønn Vsevolod til Anastasia (d. 1067) [andre kilder kaller henne Theodora], en datter av den bysantinske keiseren Konstantin IX Monomakos (1042-54). De fikk i 1053 sønnen Vladimir, som skulle bli storfyrste av Kiev som Vladimir II Monomakh (1113-25). Han arvet tilnavnet Monomakh (gr: «En som kjemper alene») etter sin morfar keiseren.

Da Jaroslav den Vise døde i 1054, ble sønnen Vsevolod fyrste av Perejaslav og arvet byene Perejaslav, Rostov, Suzdal og den lille byen Beloozero, som skulle forbli i hans etterkommeres besittelse inntil slutten av middelalderen. Sammen med sine eldre brødre Izjaslav (1024-78) og Svjatoslav (1027-76) dannet Vsevolod et slags fyrstelig triumvirat som sammen kriget mot steppenomadene (polovtsij) og samlet den første østslaviske lovboken.

I 1067 døde Vsevolods greske hustru, men han giftet seg snart igjen med en prinsesse fra kiptsjakene, et gjeter- og krigerfolk av tyrkisk herkomst [andre kilder sier at Vsevolods andre hustru var Oda av Tyskland]. Hun fødte ham en sønn, Rostislav Vsevolodovitsj (1070-93), som druknet på vei tilbake fra slaget ved elven Stugna i 1093. Paret fikk også fire døtre: (1) Eupraxia av Kiev (1071-1109), som giftet seg med Henrik IV (1050-1106), tysk konge fra 1056 og keiser av Det hellige romerske riket (1084-1105). (2) Katarina Vsevolodna (d. 1108), som ble nonne. Hennes dødsdato er notert i Nestorkrøniken eller Det primære manusskriptet, «Beretningen om de svunne tider», en krønike som etter tradisjonen ble skrevet av munken Nestor i Kievriket rundt 1113. Den handler om den tidlige østslaviske nasjonen Kievs grunnleggelse og dens første tid fra rundt 850 til 1110. (3) Maria Vsevolodna (d. 1089). (4) Anna Vsevolodna.

Storfyrste etter Jaroslav den Vise (1019-54) ble hans eldste sønn med prinsesse Ingegerd, Izjaslav I (1054-73; 76-78). I 1043 hadde hans far Jaroslav sluttet en avtale med kong Kasimir I av Polen (pl: Kazimierz) (1039-58) som anerkjente Tsjerven (pl: Czerwien) (nå i Hviterussland) som en del av Kiev. Avtalen ble beseglet med et dobbeltbryllup – Kasimir med Dobronega, Jaroslavs søster (Vladimir den Stores datter), og Izjaslav med Gjertrud, Kasimirs søster. I dette ekteskapet fikk Izjaslav sønnene Jaropolk (d. 1087), som æres som hellig i den ortodokse kirke, Mstislav og Svjatopolk II, som senere ble storfyrste av Kiev (1093-1113).

Som et resultat av det folkelige opprøret i 1068 ble Izjaslav avsatt og flyktet til Polen. Ny storfyrste ble Vseslav (1068-69), sønnesønn av Vladimirs sønn Izjaslav. I 1069 gjenerobret Izjaslav Jaroslavitsj Kiev ved hjelp av en polsk hær, men i 1073 ble han kastet ut igjen, denne gang av sine brødre. Ny storfyrste ble hans bror Svjatoslav II Jaroslavitsj (1073-76). Men etter Svjatoslavs død i 1076 erobret Izjaslav Kiev på nytt, men ble drept i 1078 i en krig mot fyrstene Oleg Svjatoslavitsj, sønn av Svjatoslav II, og Boris Vjatsjeslavitsj, sønn av Vjatsjeslav Jaroslavitsj.

Ny storfyrste ble Vsevolod I (1078-93), Annas far. Etter at han døde i 1093, overtok Izjaslavs sønn Svjatopolk II (1093-1113). Etter at han døde i 1113, gjorde folket i Kiev opprør og tilkalte Vladimir II Monomakh (1113-25), sønn av Vsevolod I og Annas bror, som ble ny storfyrste. Men da var Anna allerede død.

Anna ønsket ikke å gifte seg, og som jomfru tok hun den monastiske tonsuren i 1082 i klosteret Andrejev Janchinov, som var bygd for henne i Kiev, men senere ødelagt under Tatarinvasjonene. Anna reiste i 1089 til Konstantinopel og vendte tilbake sammen med den nylig konsekrerte metropolitten (erkebiskopen) Johannes III evnukken (ru: Ivan) (1089-91). Hun reiste til Konstantinopel for bedre å kunne organisere Kirkens misjon i Russland. Ved sin retur reorganiserte hun fra sitt kloster i Kiev, som hun ble abbedisse for, mange klostre i henhold til det hun hadde sett i Konstantinopel.

Anna døde den 3. november 1112. Hennes minnedag er dødsdagen 3. november.