Den hellige Arnulf av Novalesa (d. ~840)

Den hellige Arnulf (it: Arnolfo, Arnulfo) var benediktinermunk (Ordo Sancti Benedicti – OSB) i benediktinerklosteret Novalesa (Novalese; piemontisk: Novalèisa). Det lå ved foten av Alpene og ved munningen av Susa-dalen på den italienske siden av Mont Cenis (Moncenisio) i regionen Piemonte i Nord-Italia og hadde 500 munker.

Arnulf skal ha blitt drept rundt 840 av sarasenerne, middelalderens betegnelse på muslimer; det kommer antakelig av et arabisk ord som betyr «de fra øst». Hans og den hellige Heldrads relikvier ble ved ankomsten av de franske troppene i 1794 overført til sognekirken i Novalesa. Hans minnedag er 31. oktober, hos benediktinerne sammen med Heldrad, som ellers feires den 13. mars.

Noen kilder legger hans martyrium til begynnelsen av 900-tallet, noe som virker sannsynlig. For i 906 ble Italia invadert av sarasenerne. En gruppe av dem beveget seg fra Frassineto (nær dagens Saint-Tropez) i retning klosteret i Novalesa. Abbed Donniverto fikk nyss om den forestående faren, så sammen med de fleste av munkene kom han seg i trygghet i kirken Ss Andrea e Clemente (dagens Consolata) i Torino og brakte med seg de mest uunnværlige gjenstander og manuskripter fra biblioteket. Sarasenerne plyndret klosteret og satte fyr på bygningene.

Noen munker fra Novalesa hadde søkt ly i klosteret i Oulx i Susa-dalen ved den nåværende grensen til Frankrike, men der ble de oppdaget og slaktet ned. To munker unnslapp, de hellige Justus og Flavian, som gjemte seg i en hule i Arbour ovenfor Beaulard. Derfra så de sine brødres martyrium og at engler brakte deres sjeler til himmelen. Da bestemte de seg for å gå ned i dalen igjen og slutte seg til sine medbrødre, hvor de led martyrdøden sammen med dem. Klosteret Novalesa ble gjenoppbygd først på 1000-tallet.