Den hellige Avitus av Périgord (d. 570)
Minnedag: 22. mars
Den hellige Avitus (fr: Avit) ble født rundt 487 i Lanquais i departementet Dordogne i regionen Aquitania (fr: Aquitaine) (fra 2016 regionen Aquitaine-Limousin-Poitou-Charentes). Hans liv beskrives i en hagiografisk tekst fra 1000-tallet. Han tilhørte det gallo-romanske aristokratiet, men ble tvangsrekruttert mot sin vilje i hæren til den visigotiske kongen Alarik II (485-507). De kjempet mot frankerkongen Klodvig I (481-511), den første kristne frankiske kongen, som var ute etter å erobre det sørvestlige nåværende Frankrike.
Visigoternes konge ble beseiret og drept våren 507 av i slaget ved Vouillé (Vouglé; fra lat: Campus Vogladensis) nær Poitiers i departementet Vienne i regionen Poitou-Charentes (fra 2016 regionen Aquitaine-Limousin-Poitou-Charentes) i det vestlige Frankrike. I dette slaget ble Avitus tatt til fange og ført til Paris av kong Klodvigs soldater. I fangenskapet ble han omvendt til kristendommen. Legenden sier at han ble omvendt av den hellige dronning Klothilde av Frankrike (ca 474-545).
Da Avitus ble løslatt tolv år senere, trådte han inn i den geistlige stand, og av abbeden i klosteret Bonavalle i regionen Poitou fikk han en egen celle i klosteret, hvor han kunne leve atskilt fra verden. Men så begynte det å lukte ubehagelig av ham, og ved en undersøkelse fant man at hans legeme var nesten oppspist av utøy. Derfor ble han sendt ut av klosteret. På dette tidspunktet hadde han en drøm hvor han ble bedt om å vende tilbake til sitt hjemland og gå i de lokale skogene inntil han mottok et tegn. Deretter levde han som eneboer i Périgord og i Ruffec i departementet Charente i det sørvestre Frankrike.
En dag hvilte han i en hule ved siden av en kilde med utsikt til en høyde som ble kalt Mont Dauriac (stedet for den nåværende landsbyen), hvor et hedensk tempel var blitt bygd. Han resiterte en bønn, og tempelet kollapset. Den hulen han hadde slått seg ned i, lå i bispedømmet Sarlat i nærheten av en landsby hvor innbyggerne dyrket tusen avguder. Der bodde han i de siste førti årene av sitt liv og praktiserte strenge botsøvelser. Han bygde et kapell viet til Vår Frue som heter Notre-Dame-du-Val, vest for denne landsbyen, som nå heter Saint-Avit-Sénieur. Der ble Avitus en undergjører (Thaumaturgos) og helbreder. En kilde skriver at han ble munk i Poitou før han ble eneboer.
Avitus døde i 570 (Migne skriver 518, som åpenbart må være en skrivefeil) i en eneboerhytte han hadde bygd vest for Saint-Avit-Sénieur i departementet Dordogne. hvor han ble gravlagt etter sin død. Landsbyboerne forlot deretter sine avguder for å komme og be ved Avitus’ grav, og han ble æret som en helgen. Hans disipler installerte seg nær den gamle eneboercellen og Avitus’ grav.
Etter Avitus’ død ble en første kirke med navnet Notre-Dame-du-Val bygd nær hans eneboercelle, Men den ble ødelagt på 800- eller 900-tallet, trolig av normannerne. Ifølge en gravert stein som fortsatt kan ses i den nåværende kirken, ble Avitus’ levninger flyttet noen kilometer unna til den lille landsbyen Saint-Cernin, som nå ligger i kommunen Labouquerie. Etter ødeleggelsen av den første kirken, forfalt den opprinnelige landsbyen, og munkene dro for å slå seg ned på Mont Dauriac.
Klosteret i Saint-Avit-Sénieur dateres tilbake til 1000-tallet. Helgenens relikvier ble overført til klosteret den 22. mars 1118. Dette klosteret er nå i ruiner. En første romansk kirke ble bygd på 1000-tallet på Mont Dauriac, på stedet for den nåværende kirken. Mange pilegrimer kom dit på grunn av Avitus’ berømmelse, og fordi landsbyen lå på Jakobsveien til Santiago de Compostela. For å huse alle disse pilegrimene, ble det på slutten av 1000-tallet og begynnelsen av 1100-tallet bygd en ny og større kirke for å erstatte den eksisterende, men også nå på samme sted.
Avitus’ minnedag er translasjonsdagen 22. mars, men den står ikke i Martyrologium Romanum. Mange nevner 17. juni som minnedag, men det skyldes nok sammenblanding med en annen Avitus. Hans biografi (vita) ble skrevet av en munk nær klosteret Saint-Martial i Limoges. Det at hans fødsel ble lagt til Lanquais, hvor den hellige Fronto av Périgueux ble født, skyldes en konkurranse og fiendtlighet mot Avitus’ kloster fra munkene i klosteret Saint-Front i Périgueux.
Kilder: CatholicSaints.Info, Infocatho, fr.wikipedia.org, en.wikipedia.org, zeno.org - Kompilasjon og oversettelse: p. Per Einar Odden
Opprettet: 18. april 2002 – Oppdatert: 30. juni 2016