Den hellige Aquila av Huleklosteret (1300-t)

Den hellige Aquila (Akvilas; gr: Akulas; ru: Akhila; Ахила) levde på 1300-tallet i Russland. Han ble munk i Huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina.

Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.

Aquila ble viet til diakon. Han ble berømt som en stor faster etter å ha tilbrakt lang tid som eremitt. Han spiste verken vareniki (piroger) eller søt mat, han spiste sjelden grønnsaker og da bare i små mengder. I fasteperioder spiste han bare prosfora. De som lengter å bli befridd fra «magens pasjoners slaveri» og de: som ønsker å lære måtehold, vender seg til Aquila og ber om hans hjelp, ifølge tredje ode av kanon for munkene som æres i De fjerne hulene.

Hans minnedag er 4. januar. I tillegg feires han den 28. august, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De fjerne hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».