Den salige Arnulf av Velseca (d. 1221)

Den salige Arnulf ble født en gang på 1100-tallet i dagens Belgia. Han sluttet seg til premonstratenserne (Candidus et Canonicus Ordo Praemonstratensis – OPraem), som også kalles norbertinerne etter sin grunnlegger, den hellige Norbert av Xanten (ca 1080-1134), eller Hvite kanniker etter fargen på ordensdrakten. Han ble legbror i deres kloster St. Cornelius i Ninove ved elven Dender i det østlige Flandern i dagens Belgia, som var grunnlagt i 1137.

Arnulf virket som skomaker i klosteret. Mens han arbeidet, var han fordypet i betraktningen av himmelske ting. På inntrykksvekkende vis hadde han omsorg for de fattige og forlatte, og derfor fikk han tillatelse fra sine overordnede til å oppsøke de omliggende sognene på søndager og festdager for å dele ut almisser til de trengende.

Da han en Kristi Himmelfartsdag ville sette opp en stige for prosesjonen, falt han ut av et vindu og pådro seg brudd på hjerneskallen. På denne måten gikk han i 1221 tilbake til sin skaper, begrått av de fattige, som anså ham som sin fosterfar. Premonstratenserne ærer ham som salig med minnedag den 9. juni.