Den hellige Aleydis av Schaerbeek (~1200-1250)

Den hellige Aleydis (Adelaide, Adelheid, Alice, Alix) ble født rundt 1200 i Schaerbeek (Scharbeke, Scharembeke), som nå er en forstad til Brussel i Belgia. Hun var en skrøpelig og vennlig barn, og som 7-åring ble hun plassert i cistercienserklosteret (Ordo Cisterciensis – OCist) La Cambre (Camera Sanctae Mariae; Maria Kammeren) like utenfor Brussel. Hun vokste opp i kommuniteten og ble nonne der, og hun ble høyt elsket på grunn av sin ydmykhet og godhet.

Men kort etter sin løfteavleggelse fikk hun lepra, og til de andre nonnenes sorg måtte hun atskilles fra sin kommunitet, og resten av livet bodde hun i et eget hus som var bygd til henne i utkanten av klosterets område. Lepra var kommet til Europa på korstogstiden og var svært fryktet. Hun led i taushet og møtte sine fysiske og mentale smerter alene. Men hun bar sykdommene med stadig større tålmodighet og ofret sine lidelser for sjelene i skjærsilden. Hennes eneste trøst var mottakelsen av kommunionen, som hun bare fikk i brødets skikkelse av frykt for smitte hvis hun drakk av kalken.

Kommunion under en skikkelse eller intinksjon (dypping) ser ikke ut til å ha blitt praktisert i dette klosteret, og hun var svært nedtrykt over denne forsakelsen inntil det ble åpenbart henne i bønn at ingenting manglet i hennes kommunion. Hun forsto at «der hvor det er en del, er det også det hele». Lidelsene formet henne til mystiker, og hun ble styrket av ekstaser og visjoner hvor hun så sjelene i skjærsilden bli satt fri gjennom hennes offer. Mange mirakler ble tilskrevet hennes forbønn.

På festen for den hellige Barnabas (11. juni) 1249 ble hun plutselig svært syk. Hun mottok de siste sakramentene, men hun forutsa at hun kom til å leve i enda et år. I denne perioden led hun svært mye og mistet synet på begge øyne. Hun ble også lam. Hun døde som hun hadde forutsagt den 11. juni 1250.

Fortellingen om hennes liv er bevart, skrevet ned av en samtidig, som trolig var cisterciensermunk og skriftefar for kommuniteten. Den er svært enkel, men skrevet med stor oppriktighet. Hennes kult skal ha blitt stadfestet i 1907 av den hellige pave Pius X (1903-14), men dette nevnes ikke i Helligkåringskongregasjonens Index ac status causarum, som er en fortegnelse over alle hellig- og saligkåringer mellom 1592 og 1999. Hennes minnedag er 15. juni, men dødsdagen 11. juni nevnes også. Festen feires i cistercienserordenen og bispedømmet Mechelen/Malines.