Den hellige Athanasius den gjenoppståtte (d. ~1176)

Den hellige Athanasius (ru: Afanasij; Афанасий) levde på 1100-tallet i Russland. Han ble munk i Huleklosteret i Kiev, i dag hovedstaden Kyjiv i Ukraina.

Huleklosteret ble grunnlagt i 1051 av den hellige Antonios Petsjerskij (983-1073). Klosteret ligger på en bratt skråning på vestbredden av elven Dnjepr sør for dagens bysentrum, og består av et forgrenet system av huler og underjordiske kirker. Klosteret består av to områder. Den eldste delen kalles nå «Nedre lavra» eller «De fjerne hulene». Da Antonios i 1057 trakk seg tilbake til en nærliggende hule hvor han gravde seg en ny celle, ble dette starten på «Øvre lavra» eller «De nære hulene» (ru: Blizjnie pesjtsjery), som også kalles St. Antonios-hulene. De fjerne hulene kalles også St. Theodosios-hulene etter klosterets andre hegumen, den hellige Theodosios Petsjerskij (ca 1008-74). I 1926 stengte sovjetregjeringen Huleklosteret, og først i 1992 vendte de ortodokse munkene tilbake.

Athanasius var alvorlig syk i lang tid. Da han døde, gjorde brødrene ham klar for begravelse, og den tredje dagen kom hegumenen for å gravlegge ham. Imidlertid så de alle at den døde mannen var i live. Han satt oppreist og gråt bittert. På alle deres spørsmål svarte han bare: «Søk frelse, adlyd hegumenen i alt, angre deres synder hver time og be til Vår Herre Jesus Kristus, til hans aller reneste mor og til de hellige Antonios og Theodosios for å få lov til å ende deres liv her. Ikke spør meg om noe mer, for jeg må be». Det fortelles en lignende historie om den hellige Hesykhios av Gaza (d. 380) av den hellige Johannes Klimakos (ca 569-ca 649) i hans hovedverk «Stigen til Paradis» (gr: Klimax tu paradeísu; lat: Scala Paradisi), trinn 6.

Etter dette stengte han seg inne som eremitt (rekluser) i De nære hulene, og der levde han enda i tolv år i ensomhet i en hule. I hele denne tiden sa han ikke ett ord til noen. Han gråt dag og natt og spiste bare litt brød og vann annenhver dag. Like før han døde, samlet han brødrene og gjentok sine tidligere ord til dem, og deretter sovnet han stille inn. Det skjedde rundt år 1176. Athanasius ble gravlagt i Antonios-hulen. Han var en samtidig av den hellige arkimandritten Polykarp (d. 1182) i Huleklosteret.

Hans minnedag er 2. desember. I tillegg feires han den 28. september, som er synaxis (= fellesfest) for de hellige fra «De nære hulene» i Huleklosteret i Kiev. I tillegg feirer Den ortodokse kirke på andre søndag i fastetiden en «Synaxis for alle de monastiske fedre i Huleklosteret».

Munken Babylas, som i mange år hadde vært syk med dårlige føtter, ble helbredet ved hans relikvier. Han fortalte etterpå til sine brødre: «Da jeg lå der, skrek jeg ut i smerte. Plutselig viste den hellige Athanasius seg for meg og sa: 'Kom til meg, så skal jeg helbrede deg'. Jeg ville spørre ham hvordan og når han hadde vendt tilbake hit, men han ble usynlig. Jeg trodde på hans ord og ba om å bli brakt til hans relikvier. Og sannelig har jeg blitt helbredet».