Den hellige Bertrand av Comminges ( -1123)

Den hellige Bertrand ble født rundt midten av 1000-tallet i L'Isle-Jourdain i Gers i Gascogne i Frankrike. Han var sønn av grev Aton Raimund d'Isle, en offiser i hæren, og Germaine, datter av greven av Toulouse, Guillaume Taillefer (950-1037). Han var fetter av grevene Guillaume IV (1060-93) og Raimund IV av Saint-Gilles (1093-1105). Vi vet ikke noe om hans ungdom, men han fikk den vanlige oppdragelsen for en som er utsett til en militær løpebane, men i stedet for å følge i farens fotspor som lokal hersker, bestemte han seg for å bli prest.

Han ble kannik ved katedralen Saint-Étienne i Toulouse under biskop Izarn (1071-1105) og deretter byens erkediakon. Det ble bemerket at han fikk begge disse forfremmelsene på grunn av sine evner og uten å be om dem, langt mindre bruke bestikkelser for å oppnå dem. Ved katedralen hadde kannikene levd et fellesliv siden biskop Isarnus hadde introdusert det.

Etter at biskop Auger av Comminges (1079-83) døde i 1083, ble Bertrand valgt av presteskap og folk til byens nye biskop, og han hadde dette embetet i førti år. Hans første oppgave var å gjenoppbygge byen, som var blitt ødelagt flere århundrer tidligere av de frankiske kongenes invasjoner, og han regnes som dens andre grunnlegger. Han bygde også en katedral der og viet den til Vår Frue.

Bertrand viste seg å være en kraftfull, opplyst og fryktløs hyrde. Han satte i gang med en åndelig reformering av sitt bispedømme i tråd med reformprogrammet til den hellige pave Gregor VII (1073-85). Det gjorde han med slik nidkjærhet at han møtte betydelig motstand, ikke bare av fredelig natur. Han gjennomførte en rekke visitasjoner og viste at han var en reformbiskop, ivrig etter å gjennomføre de gregorianske reformene. Han dro på en rekke prekenekspedisjoner til de mer avsidesliggende distriktene og fjellområdene i sitt bispedømme, hvor reiser var vanskelige og noen ganger farlige.

Han levde i kommunitet med sine kanniker under den hellige Augustins regel, som et eksempel for presteskapet i bispedømmet. Disse regelbundne kannikene sang officiet og feiret eukaristien i katedralen. Bertrand deltok på reformkonsilene i Bordeaux i 1093, i Clermont i 1095 og i Poitiers i 1100, hvor kong Filip I (1060-1108) ble ekskommunisert og de forsamlede biskopene ble steinet av folket. En annen gang var han involvert i en episode i Auch da han presiderte ved konsekrasjonen av kirkegården Sainte-Marie da noen forbitrede munker fra Saint-Orens prøvde å sette fyr på kirken fordi de følte at deres rettigheter var krenket.

En gang under en preken i Val d'Azun var Bertrand spesielt kraftfull i å refse folket for deres synder. Det brøt da nesten ut opptøyer, men biskopen klarte å roe dem før det oppsto alvorlige problemer. For å gjøre opp for forstyrrelsen gikk de lokale lederne med på å gi gratis smør til Comminges uken etter pinse, en skikk som fortsatte til den ble stanset under Den franske revolusjon nesten 700 år senere.

En rekke mirakler ble tilskrevet Bertram, både mens han levde og etter hans død, og et av dem ga støtet til den såkalte Comminges-benådningen eller Den store benådningen. Da bispedømmet ble angrepet av fiendtlige soldater som stjal alt kveget, gikk Bertrand i forbønn hos deres leder om å gi dyrene tilbake for å unngå folkets ruin. Lederen insisterte på betaling, noe Bertrand lovte, men ikke hadde gjennomført før han døde. Fiendens leder ble selv tatt og fengslet av maurerne, og Bertrand viste seg for ham og førte ham i sikkerhet som betaling for sin gjeld. Denne hendelsen minnes lokalt den 2. mai hvert år, og pave Klemens V (1305-14), som selv hadde vært biskop av Comminges og som opprinnelig het Bertrand, innvilget avlat ved katedralen der hver gang feiringen av Korsets gjenfinnelse (3. mai) falt på fredag. Dette ble stadfestet av senere paver helt til 1700-tallet.

Bertrand døde den 16. oktober 1123. Han ble helligkåret en gang før 1309, trolig rundt 1225 av pave Honorius III (1216-27), som hadde beordret en undersøkelse av omstendighetene rundt hvordan Bertrand lokalt hadde blitt regnet som helgen. Andre kilder sier at han ble helligkåret i 1309 av pave Klemens V (1305-14) Hans minnedag er dødsdagen 16. oktober, mens det i Comminges også feires en translasjonsdag den 2. mai.

Fra 1222 fikk byen navnet Saint-Bertrand-de-Comminges (31510) etter ham. Bertrand var den mest berømte av biskopene av Comminges, et bispedømme som ble opphevet i 1801 og innlemmet i erkebispedømmet Toulouse og bispedømmet Tarbes. Han avbildes på et tympanum (gavlfelt over dør eller vindu) fra 1200-tallet som viser De hellige tre kongers tilbedelse av barnet, som finnes i katedralen i Saint-Bertrand-de-Comminges.